DEL

Tyrkia er ikke kjent som en stor sjømatnasjon. Likevel spises det grillet ansjos på restauranter, gatekjøkkener, og fisken tilberedes også i de fleste hjem. Hver tyrker spiser i gjennomsnitt åtte kilo sjømat årlig. Forbruket øker og norsk sjømat har i løpet av få år fått en svært stor markedsandel av importen.


( 16.07.2010 )

[raw]

Med fangster av ansjos som varierer fra 60.000 til rundt 300.000 tonn i året, er tilgjengeligheten variabel. I år med dårlige fangster importeres ansjos fra en rekke land. Men med en voksende middelklasse og voldsom vekst i turistsektoren, øker etterspørselen etter importert sjømat. Denne kjøpegruppen vil ha mer enn ansjos.

 

Norge eksporterte i fjor sjømat til en verdi av 394 millioner kroner til Tyrkia. Landet var det 21. største markedet for norsk sjømat. Dette er et viktig marked for norsk makrell og et middels viktig marked for norsk laks. Under konferansen Pelagiske Dager, som ble arrangert i Bergen i fjor høst, fremhevet tidligere FHL-direktør og sjømatkonsulent Christen A. Mordal, Tyrkia som et av de land pelagisk industri burde fokusere sterkere på.

 

31 millioner turister
– Norge står allerede for cirka 43 prosent av den tyrkiske sjømatimporten. Raskt voksende kjøpekraft, modernisering av detaljisthandelen og en raskt voksende turistnæring, er blant faktorene som er med på å øke etterspørselen etter importert sjømat, forklarer Mordal til Kystmagasinet.

 

I 2000 besøkte åtte millioner turister Tyrkia. I 2008 var antallet kommet opp i hele 31 millioner. Landet har også blitt et yndet sted for mange europeere som ønsker seg ferieleilighet eller bolig i et varmt land. Mange av disse bor i lange perioder i Tyrkia, og de kjøper ofte matvarer som de kjenner fra sitt hjemland.

 

Tar markedsandeler
Med 73 millioner innbyggere bor det dobbelt så mange mennesker i Tyrkia som i for eksempel i Spania. Landarealet er dobbelt så stort som Tyskland. Mye av den importerte sjømaten omsettes i de store byene, Istanbul (12,7 millioner innbyggere), hovedstaden Ankara (4,5 millioner innbyggere) og Izmir (3,8 millioner innbyggere).

 

Norsk eksport til Tyrkia har økt raskt, og det er tatt markedsandeler fra blant annet Frankrike, som i 2006 var den tredje største eksportøren av sjømat til Tyrkia, med en verdi på 17,2 millioner dollar. Den norske eksporten var på, til sammenligning, 31 millioner dollar. I 2007 ble det importert norsk sjømat til en verdi av 41 millioner dollar, og i 2008, 52 millioner dollar, ifølge oppslagsverket Global Trade Atlas. Frankrike har i perioden 2006 til 2007 sett sin eksport bli redusert til syv millioner dollar.  Samtidig har India vokst fra 2,6 millioner til 7,3 millioner dollar og USA fra 0,5 til syv millioner dollar.

 

USA konkurrent
Selv om USA har lykkes i å sikre seg en relativt stor andel av det tyrkiske sjømatmarkedet, har de ikke lykkes med eksport av vill-laks. Norge er totalt dominerende på laks i Tyrkia. Men amerikanske eksportører har hatt suksess, om kanskje noe blandet, på pelagisk fisk. I 2006 eksporterte USA makrell til en verdi av 106.000 dollar til Tyrkia. I 2008 økte eksporten dramatisk til 3.9 millioner, for så å stupe med 96 prosent til bare 165.000 dollar ved utgangen av november i fjor. Amerikansk sild står registrert med null eksport i amerikanske myndigheter sin statistikk for 2007. Men i 2008 ble det, frem til utgangen av november, eksportert sild til en verdi av 1,6 millioner dollar. Samme periode i fjor viser en eksport på 1,9 millioner dollar.

 

Fjerde størst
Over 18.000 tonn makrell og over 2.000 tonn med norsk sild og sildefilet ble i fjor importert til Tyrkia, i tillegg til 58 tonn lodde. Det gjorde landet til vårt fjerde største marked for makrell og det tjuende største markedet for sild. Tyrkia er ett av de viktigste markedene for norsk pelagisk fisk. Makrell er svært populært. Fisken spises på gatekjøkkener, restauranter og i mange hjem. En del av makrellen som importeres blir hermetisert.

 

Men som nevnt tidligere er ansjos den viktigste matfisken i Tyrkia målt i volum. Når det er liten tilgang på ansjos importeres ansjos og sardiner fra blant annet fra India, og sardiner og annen pelagisk fisk fra Marokko. Måten ansjos tilberedes på, burde tilsi at det også er mulighet for å etablere lodde og småsild som et substitutt for ansjos.

 

Krabbe og hvitfisk
Andre arter som burde ha et interessant potensial, er blant annet kongekrabbe. Det viktigste markedet finnes blant flere millioner russiske turister og fastboende, som er konsentrert rundt turistbyene Alanya, Izmir og Antalya.
Hvitfisk er et annet område som har potensial i Tyrkia. Det eksporteres allerede et par tusen tonn med fryst seilfilet, over 600 tonn fryst sei, samt noen titalls tonn med torsk. Rask vekst i detaljistsektoren, og ikke minst tilstedeværelsen av flere store europeiske kjeder, som den franske hypermarkedsgiganten Carrefour, åpner opp dører for norsk sjømat. Her etterspørres kvalitet og stabile leveranser.

 

Tyrkias egne fiskerier har ingen mulighet til å supplere nok fisk til eget marked. Mange fiskestammer er kraftig nedfisket, samtidig som fiskeflåten består av eldre og til dels nedslitte fartøyer. Oppdrett, spesielt av seabream og seabass, øker raskt. Det er også litt oppdrett av regnbueørret og annen ferskvannsfisk i innsjøer og elver.

 

Suksess for Lerøy
Lerøy Seafood Group er den bedriften som har hatt størst suksess i Tyrkia. De eier, sammen med det børsnoterte tyrkiske selskapet Alarko Holding, femti prosent hver i selskapet Alfarm Alarko Lerøy. Selskapet har hovedsete i Istanbul, og de importerer sjømat og pakker og distribuerer over det meste av Tyrkia. Selskapet har også et røykeri hvor det røykes laks og pelagisk fisk.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.