Stillhet, frisk luft og null CO2-utslipp. Slik er hverdagen blitt for Nordlaks sine røktere ute på lokalitetene.

Hverdagen til de ansatte ute på fôrflåtene har dermed blitt en helt annen etter at selskapet har elektrifisert flere og flere av anleggene. Nordlaks var relativt tidlig ute med å jobbe frem mer miljøvennlige løsninger for driften av flåtene. Den aller første flåten ble elektrifisert allerede rundt midten av 90-tallet, men på den tiden var det kun snakk om en liten flåte og en liten lokalitet. De siste tre-fire årene har selskapet virkelig satt fart på elektrifiseringen og fått strøm ut til de store lokalitetene og flåtene.

Andre løsninger

I oktober ble dieselaggregatene ved Nordlaks sine lokaliteter Dypingen og Brattøy skrudd av, og anleggene koblet til landstrømskabler. Med det har selskapet koblet 31 av sine 39 lokaliteter til landstrøm. Selskapet opplyser at det jobbes fortsatt med å trekke strømkabler til fire av de siste åtte lokalitetene. Når det er gjennomført gjenstår det fire lokaliteter hvor selskapet ennå ikke har funnet ut hvordan de skal klare å føre frem strøm.

-Vi jobber nå med å fullføre igangsatte prosjekter på fire lokaliteter, herunder også lokaliteten til den første Havfarmen. Foreløpig har vi ikke konkrete planer for de fire siste lokalitetene, men det kan hende disse ikke blir koblet til landstrøm på grunn av store avstander. I så tilfelle vil vi vurdere andre løsninger for å kutte drivstofforbruk og kostnader også her, forteller kommunikasjonssjef i Nordlaks, Lars Fredrik Martinussen.

Støyfritt

-For oss er det en fryd å komme på jobb ute på flåtene, uten støy og eksos fra aggregatene. Dette er en vinn-vinnsituasjon for både oss og selskapet. Det forteller Eddmar Osvoll i Nordlaks. Han er driftsleder for lokalitetene Dypingen, Vestnes, Øvergård, som ligger i Kvernsundet mellom Bjarkøy og Grytøy. Sistnevnte lokalitet er en av de som det jobbes med for å finne en  løsning på hvor kablene skal legges. I tillegg styrer han lokaliteten Høgholmen i Flatøysundet. Her ble det koblet til landstrøm allerede i 2016.

Kystmagasinet er med Osvoll ut til fôrflåten i Dypingen. Her ble det satt ut ny smolt i løpet av høsten. Med Grytøyfjellene i bakgrunn og utsikt over mot Bjarkøy og Senja er det få som kan skryte av slike arbeidsforhold. For å få realisert utbyggingen av strømkabler og koblet flåten til strømnettet, måtte det strekkes 2500 meter med landkabel gjennom et til dels ulendt terreng fra trafostasjonen på nordspissen av Vikran på Grytøy og til Akkarnes, hvor det ble lagt sjøkabler ut til selve flåten.

Driftsleder Eddmar Osvoll forteller om en helt ny arbeidshverdag for sine ansatte på fôrflåtene i Dypingen, Vestnes og Høgholmen.
Driftsleder Eddmar Osvoll forteller om en helt ny arbeidshverdag for sine ansatte på fôrflåtene i Dypingen, Vestnes og Høgholmen.

Prosessen

Hele prosessen startet med at selskapet gjorde en henvendelse til det lokale nettselskapet om fremføring av strøm til et punkt på land nærmest mulig lokaliteten. Deretter har nettselskapet og Nordlaks har vært i dialog med grunneiere om oppføring av trafostasjon, tilførsel til stasjonen og utlegg av sjøkabel fra trafostasjonen til lokaliteten.

-Vi har etter hvert et ganske velsmurt maskineri, hvor nettselskapene fører opp trafokiosk, vi selv legger sjøkabel og den lokale leverandøren Berg Elektro står for utførelsen av alt som har med installasjon av sjøkabel og el-opplegg på flåtene å gjøre, fortsetter Martinussen.

Kun tilsyn

-Det betyr mye for arbeidsmiljøet at tre av de fire anleggene ved Bjarkøy nå er koblet på landstrøm. Støyen fra anleggene er betydelig redusert, utslippene av eksos fra aggregatene er borte og arbeidsdagen er endret, kan Osvoll fortelle.

Det har vært arbeidskrevende å drive på den måten som det ble gjort, både med tanke på service av aggregatene, teknisk tilsyn og oljeog dieseltilførsel. Nå gjør vi bare tilsyn med det elektriske anlegget, og har bedre tid til røkting av fisken. Vi er likevel nødt å ha aggregatene som backup i tilfelle lengre strømbrudd, men det har hittil ikke skjedd.

Fra flåten kan man se nordover Kvernsundet mot Bjarkøy, og med Grytøyfjellene på venstre side.
Fra flåten kan man se nordover Kvernsundet mot Bjarkøy, og med Grytøyfjellene på venstre side.

Miljøperspektiv

For en næring som hele tiden holdes under oppsyn av myndighetene, miljøorganisasjoner og «folk flest» er det viktig å utvikle seg i et miljøperspektiv. Han mener det er en genistrek av selskapet å satse på fornybar energi på flåtene, og er stolt over å jobbe i et selskap som tør satse på gode miljøløsninger.

-Det er en generell oppfatning at oppdrettsnæringen ikke tar miljøaspektet på alvor. Næringen er i førersetet når det gjelder forskning og utvikling for å kunne drive i et best mulig miljøperspektiv. For oss er det innovativt å satse på gode klimaog miljøløsninger, og landstrøm er et godt eksempel på et innovativt, godt og effektivt miljøtiltak for å redusere det totale CO2-utslippet. Vi er inne i en god sirkel med tanke på å redusere vårt klimaavtrykk, sier han.

Aldri konflikt

Osvoll har lang fartstid i oppdrettsnæringen. De første oppdrettsanleggene ved Bjarkøy kom allerede tidlig på 1980-tallet, og Osvoll har fulgt næringen tett siden da. Det har vært både oppturer og nedturer for de som prøvde seg på lakseoppdrett her ute i øyriket. Etter at Nordlaks overtok driften og konsesjonene på starten av 2000-tallet har det vært stabil produksjon ved lokalitetene her, og lokalbefolkningen har levd side om side med næringen.

-Vi har fått gode tilbakemeldinger fra fastboende og hytteeiere i nærheten av anleggene på støyreduksjon. De har tydelig merket at den konstante summingen fra anleggene er borte. Når det er sagt har det aldri vært noen form for konflikt mellom lokalbefolkningen og oppdretterne.

Lokaliteten Dypingen ble koblet til landstrøm i oktober.
Lokaliteten Dypingen ble koblet til landstrøm i oktober.

Nullutslipp

Nordlaks har i snitt om lag 18 lokaliteter som til alltid er i drift, og forbruket vil til enhver tid avhenge av hvilke flåter som er i drift og hvor stor biomasse som er i sjøen. Når alle disse ble driftet med dieselaggregat tilsvarte det et årlig forbruk på ca. 1,35 millioner liter diesel, eller om lag 4000 tonn CO2. Selskapet opplyser at etter at det ble installert LEDbelysning på flåtene ble forbruket redusert ganske betydelig. Hvis man da antar at utgangspunkt var dieseldrevne flåter med gammeldags belysning så er besparelsen på nærmere 1,5 millioner liter diesel i året.

Elektrifisering av anleggene gir ikke bare en betydelig reduksjon av CO2, tilnærmet null-utslipp, men også en reduksjon i driftskostnadene. Martinussen forteller at selskapet foreløpig ikke har en tallfestet målsetting når det gjelder klimagassutslipp for å redusere sitt klimaavtrykk, men de er på vei i riktig retning.

-Vi kommer nok dit, men jobber inntil videre ut fra et prinsipp om å stadig effektivisere vår drift med hensyn til energiforbruk og klimagassutslipp.

Nye klimasteg

Nordlaks har gjennomført flere klimaog miljøtiltak for å redusere sitt klimaavtrykk. Selskapet har egne vannkraftverk på sine settefiskanlegg, og dekket i fjor selv ca. 60 prosent av energibehovet. Anleggene er utformet med tanke på energieffektivisering og gjenvinning av varmeenergi på sine settefiskanlegg. Også på fartøysiden ligger de i forkant og har to nye gassbatterihybride brønnbåter med landstrømtilkobling i bestilling. Disse vil redusere utslippene av CO2 og NOx betydelig sammenlignet med dieseldrift.

-Vi jobber dessuten for å effektivisere logistikken for våre produkter, og vi prio44 riterer togtransport ut av landsdelen. Ikke minst har vi, etter innføring av sentralfôring av oppdrettsanleggene, også klart å effektivisere forbruket av fôr. Vi vil fortsette å forbedre vår produksjon der det er fornuftig. Men det er på de indirekte bidragsyterne, som fôr og logistikk, at hovedfokuset må være om vi som bransje skal ta nye store steg, avslutter Martinussen.

Kommunikasjonssjef i Nordlaks, Lars Fredrik Martinussen. PRESSEFOTO: NORDLAKS
Kommunikasjonssjef i Nordlaks, Lars Fredrik Martinussen. PRESSEFOTO: NORDLAKS

Enova: Innovativt løft

Norske oppdrett har et forbruk på 100 millioner liter diesel i året. Det tilsvarer utslipp fra 150 000 dieselbiler i året. Norge som nasjon har som målsetting at norsk industri skal være utslippsfri innen 2050, og allerede innen 2030 skal vi ha redusert våre utslipp med 40 prosent. For å få det til må fossile energikilder erstattes med fornybar energi, samtidig som energieffektiviseringen må økes kraftig.

Enova har siden oppstarten i 2001 bidratt til å realisere over 7000 prosjekter, som skal bidra til å redusere energibruken, både i husholdningene, privat og offentlig sektor. Over flere år har Enova gitt støtte til landstrømprosjekter i havbrukssektoren, men ordningen for helt ordinær landstrøm ble tidligere i år avsluttet.

-Nye prosjekter må vise at de har et innovativt løft som kvalifi serer dem inn under våre teknologiprogrammer, sier seniorrådgiver, Marit Sandbakk, i Enova. Totalt har Enova gitt støtte til nærmere 90 prosjekter, med i underkant av 90 millioner kroner, som enten er i gang eller er sluttført.

OVERSIKT ENOVA-STØTTE TIL LANDSTRØM