Stadig flere fiskefartøyer bygges med elektriske løsninger istedenfor hydrauliske. Men langt fra alle redere vil ha elektrisk utstyr. De har lang og god erfaring med hydrauliske løsninger.

Det ble lagt merke til da Karstensens Skibsværft i 2016 leverte de to pelagiske fartøyene Ruth og Beinur. Begge var utstyrt med elektriske vinsjer levert av den spanske produsenten Ibercisa. Samtidig var det bestemt at den norske tråleren Granit skulle bygges med regenerative elektriske vinsjer.

Fortsatt litt skepsis Fortsatt er det en del redere som nok føler at de er på tryggere grunn når de skal fikse problemer med hydraulisk utstyr enn med elektrisk. Det er større begrensninger for hva en har lov til å gjøre uten å være kvalifisert elektriker. Da faller gjerne valget på tradisjonelt hydraulisk utstyr. Men andelen trålere som bygges med elektriske vinsjer øker raskt. For de aller største nybyggene er elektriske vinsjer dominerende.

Granit fikk over to millioner kroner fra Enova til elektriske vinsjer som regenererer energi ved skyting av trålen. Denne teknologien er nå i bruk om bord i mange nybygg. FOTO: FRODE ADOLFSEN.

Mer miljøvennlig med elektrisk

Elektrisk drift av vinsjer har mange fordeler sammenlignet med hydraulisk. Ikke minst er elektriske vinsjer atskillig mer miljøvennlige, siden de ikke bruker hydraulikkolje, som ved uhell eller skader på utstyret kan lekke ut i havet. De har også et lavere energiforbruk og dermed også et lavere utslipp av CO2. Vinjene skaper heller ikke spesialavfall som hydraulikkolje og filtre som må leveres i land.

En elektrisk motor er en forholdsvis enkel motor. Hydraulisk utstyr er avhengig av et stort, eller en rekke mindre hydraulikkaggregater. Dette er slitesterkt utstyr som er svært driftssikkert, men som også kan være komplisert å reparere. Skulle det oppstå et problem kan det være en kostbar og tidkrevende operasjon om et aggregat må skiftes ut. På en del båter er også aggregatene vanskelig tilgjengelig.

40-metringen Trondskjær er utstyrt med elektriske vinsjer fra MacGregor Rapp Marine. FOTO: FRODE ADOLFSEN.

Mindre vedlikehold

Elektrisk drift av vinsjer, kraner, fiskepumper og annet utstyr har den fordel at det ikke må installeres et aggregat og legges hydraulikkrør frem til utstyret. I stedet monteres en elektrisk motor direkte på vinsjene. I de fleste tilfeller vil det være en mye enklere operasjon å skifte ut en elektrisk motor enn å skifte ut eller overhale et hydraulisk aggregat. I tillegg er vedlikeholdskostnadene mindre på en elektrisk motor som ikke trenger å få skiftet olje og filtre.

Det har vært tilfeller av havari på nye elektriske vinsjer. Men elektriske løsninger har først blitt vanlig de siste årene, og det er relativt naturlig at det kan være problemer med nyutviklet utstyr. Stadig flere redere velger nå elektrisk foran hydraulisk utstyr. Det er bevist at det fungerer like godt under tøffe klimatiske forhold som hydraulisk.

Islandske Thinganes med lengde på 29 meter er ett av sju søsterskip bygget ved Vard Aukra. Seaonics har levert elektriske vinsjer til samtlige fartøy. FOTO: VARD.

Enovastøtte har medvirket

I Norge har Enova vært en katalysator i denne utviklingen. Millioner er gitt i støtte til nybygg som har satset på elektrisk dekksutstyr som del av hybrid fremdrift, som innebærer bruk av batteri. Tidligere har produsenter av hydrauliske vinsjer, kraner og annet utstyr, ofte anslått energibesparelsen ved elektriske drift til rundt ti prosent. Men utviklingen de siste årene har gått svært raskt, og vinsjer som regenererer kraft under skyting av trål kan gi atskillig større energibesparelse.

Forskjell i energibesparelse

Ikke alle vinsjer kan regenerere energi. For disse er nok en ti prosent reduksjon i energiforbruk sammenlignet med hydraulisk drift, et lavt anslag. Men det har også med driftsmønster til fartøyet å gjøre. Det reduserte energiforbruket skyldes primært at det ikke er bruk for å operere store mekaniske hydraulikaggregater. Elektrisk kraft føres direkte frem til motoren som er koblet direkte til vinsjen.

Stødig, som skal bygges ved Karstensens Skibsværft, får elektriske vinsjer fra Evotec på Sunnmøre. ILLUSTRASJON: KARSTENSENS SKIBSVÆRFT.

Over to millioner til Granit

Granit fikk 2.347.000 kroner i støtte fra Enova da de som første norske fiskefartøy installerte vinsj med elektrisk motor med permanent magnet. Denne skulle ifølge Enova og rederiet gi en besparelse på over sju millioner p 40-metringen Trondskjær er utstyrt med elektriske vinsjer fra MacGregor Rapp Marine. FOTO: FRODE ADOLFSEN. kilowatt årlig, som tilsvarer en reduksjon i energiforbruket med rundt 25 prosent. Nyvinningen besto i vinsjer som regenererte energi når trålen ble skutt. Nå kan de fleste store produsenter av elektriske vinsjer levere utstyr som regenerer energi.

Rolls Royce hadde, på det tidspunktet Granit ble planlagt, kommet langt i å utvikle denne teknologien, og å få et stort fiskefartøy til å velge vinsjene var viktig. Det er alltid skepsis til det å være først med ny teknologi. Men får en økonomisk støtte er det nok lettere å være tidlig ute. Det er også betryggende at en samtidig har en stor utstyrsprodusent sitt serviceapparat i ryggen.

For trålere som Senja (bildet) betyr bruk av elektriske vinsjer store energibesparelser og mindre kostnader til vedlikehold av hydrauliske systemer. FOTO: FRODE ADOLFSEN.

Bruker 70 prosent mindre energi

De svenske pelagiske båtene Themis og Rockall, bygget ved og designet av Karstensens Skibsværft, er eksempler på at også fartøy uten batteripakke kan nyttiggjøre seg regenerert energi fra vinsjer. De elektriske vinsjene om bord på disse fartøyene bruker hele 70 prosent mindre energi enn om de var hydrauliske. Når trålen skytes, genererer vinsjene, som er levert av Rapp Hydema, elektrisitet tilsvarende 300 kW. Denne energien går direkte tilbake i skipet og gjør at det under skyting av trål er mindre behov for kraft fra motorene enn hva som ville vært tilfelle med hydrauliske vinsjer og tromler.

Fra hydraulikk til elektrisk

Gollenes AS har bestilt nytt fartøy. Fartøyet de nå fisker med ble levert i 2011 og er å regne som et forholdsvis nytt fartøy. Men mye har skjedd i løpet av ti år, og det var ikke aktuelt med elektriske vinsjer da båten som nå skal skiftes ut ble bygget. Det nye fartøyet vil bli utstyrt med elektriske vinsjer og fiskepumper levert av MacGregor Rapp Marine.

Den svenske tråleren Themis var blant de første nordiske trålerne som valgte elektriske vinsjer. FOTO: TERJE ENGØ.

Kjempekontrakt til russisk kunde

Det er ikke bare spanske Ibercisa og en rekke norske produsenter som nå leverer elektriske vinsjer. Islandske Naust Marine sikret seg en omfattende kontrakt med russiske Norebo Holding om levering vinsjer til seks frysetrålere. Norebo Holding har seks 83-meter lange og 16 meter brede trålere under bygging ved verftet Severnaya i St. Petersburg.

Til trålerne, som er designet av islandske Nautic ehf, leverer Naust komplette pakker bestående av 43 elektriske vinsjer med kontrollsystemet, Automatic Trawl Winch (ATW) Control System. Det skal også leveres tre dekkskraner til hvert fartøy. Samlet gir det ordren en størrelse på 258 vinsjer og 18 dekkskraner.

Fartøyene blir utstyrt med tre elektriske trålvinsjer som drives av 355 kW elektromotorer. Disse trålvinsjene kan også brukes som ankervinsjer. Den første dekkspakken ble levert til tråleren Kapitan Sokolov i juli i fjor. Den siste dekkspakken blir levert i 2023.

Danske Ruth og Beinur valgte, som de første danske trålerne, elektriske vinsjer fra spanske Ibercisa. Disse to båtene synes å ha satt i gang en snøball. Når de turte, turte andre Våget. FOTO: TERJE ENGØ.

Flere mindre fartøyer velger elektrisk

Til nå har det stort sett bare vært større fiskefartøyer, og primært trålere, som har investert i elektriske vinsjer. For mindre fartøy kan det bli dyrt å investere i elektrisk energiforsyning til vinsjer. Mange mindre fartøyer vil trenge enten en større hjelpemotor/aggregat, eller de vil måtte ha et både plasskrevende og dyrt system for kraftuttak på aksling/gir. For å dra full nytte av elektriske vinsjer vil det også kreve at strøm kan regenereres og brukes.

44 Fartøyer med elektrisk vinsjer (Oversikten er ikke utfyllende)

Oversikt laget av Kystmagasinet

28-metring med elektriske vinsjer

Remøybuen er blant de minste, eller det minste, norske fiskefartøyet med elektriske vinsjer. Ifølge leverandøren Seaonics er fartøyet er det første av sitt slag med elektriske nettromler. Det er også valgt elektrisk snurrevadvinsj og andre vinsjer som er levert fra Seaonics. Denne produsenten har tidligere levert elektriske vinsjpakker til sju islandske trålere med lengde på 29 meter, alle bygget ved Vard Aukra. Reder Andreas Hansen og sønnen Erlend i rederiet Asbjørn Selsbane AS, har nylig bestilt et 39 meter stort snurrevadfartøy/ tråler hos Karstensens Skibsværft A/S. Til fartøyet som får navnet Stødig, er det valgt elektriske vinsjer levert av selskapet Evotec AS på Sunnmøre. Evotec leverer en komplett pakke med elektriske vinsjer til trål, snurrevad og fortøyning. En helt nyutviklet snurrevadvinsj, gitt navnet Evotec Multisoft Flyshoot, skal monteres om bord. I en pressemeldig fra Evotec skrives det at «ved setting av snurrevadtau vil en oppnå en mykere og mer kontrollert setting under krevende forhold».

Strand Senior var først ute med elektrisk nothaler. FOTO: TERJE ENGØ.

Kan bli konkurrent til danske produsenter

At de har valgt navnet «Flyshoot» er neppe tilfeldig. Danske produsenter av vinsjer har et stort marked blant landets mange snurrevadbåter som kalles flyshootere. Samtidig utfordrer de danske produsenter som Thyborøn Skibs og Motor, AS Scan, Vestkajen Maskinverksted AS og flere andre som har renomme som produsenter av svært gode hydrauliske vinsjer. Mange danskbygde norske fiskefartøyer har hydraulisk utstyr fra danske leverandører.

Selv om det er mulig med retrofit av elektriske vinsjer, er det ikke ofte det vil være lønnsomt, da det normalt vil kreve omfattende ombygging av mindre fartøyer sin energiproduksjon. Likevel vil Evotec, om de lykkes, raskt kunne bli en sterk konkurrent til danske produsenter i konkurransen om leveranser til nybygg, om ikke disse også etter hvert utvider produksjonen til elektriske vinsjer.

Med lengde på 130 meter er krilltråleren Antarctic Endurance ikke bare Norges lengste fiskefartøy, men også det lengste som er utstyrt med elektriske vinsjer. FOTO: VARD.

Retrofit på Nordbas

I forbindelse med ombyggingen av tråleren Nordbas i fjor, leverte Seaonics en komplett pakke med elektriske vinsjer til trål og snurrevad. Disse vinsjene vil, om det er en dobbelttrål som skytes, gjenvinne rundt 600 kWh. En batteripakke på hele 1600 kWh lagrer energi ved å lade batteriet med landstrøm, og ved det som kalles peak shaving, samt retur av energi fra vinsjene.

Nordbas er en stor tråler med lengde på 60 meter. Den ble bygget i 1979, men en omfattende ombygging gjorde retrofitt av elektriske vinsjer mulig. På mindre trålere vil dette neppe være lønnsomt. Når Seaonics nå har peilet seg inn på mindre nybygg med lenge rundt 30 meter, og Evotec gjør det samme, er det ikke usannsynlig at en stadig større andel nybygg vil få elektriske tromler og trålvinsjer fremover.

Tråleren Holmøy er nå en av mange store bunntrålere utstyrt med elektriske vinsjer. FOTO: FRODE ADOLFSEN.

Elektrisk ikke alltid best

Da det ble valgt vinsjer til den norske linebåten Atlantic, ble Thyborøn Skibs og Motor valgt. Vinsjer på en linebåt brukes minimalt. Det er lite eller ingenting å hente i form av spart energi på elektriske ankerog fortøyningsvinsjer som kanskje brukes en eller to ganger i måneden, kanskje sjeldnere.

Da blir eksempelvis de hydrauliske vinsjene Thyborøn Skibs og Motor tilbyr et bedre økonomisk alternativ. Det kan selvsagt argumenteres at de fortsatt er et potensielt miljøproblem siden de bruker hydraulikkolje. Men risikoen for lekkasje kan ikke sammenlignes med trålvinsjer som er i kontinuerlig bruk under røffe forhold.

Elektriske vinsjer har lenge vært brukt på skip hvor en ønsker et lavt støynivå. En hydraulisk vinsj har et mye høyere støynivå enn en tilsvarende elektrisk vinsj. Derfor har passasjerfartøyer, cruiseskip, luksusyachter og fritidsfartøyer svært ofte blitt utstyrt med elektriske vinsjer. Nå ser det ut til at fremtidens trålere følger etter. For øyeblikket bygges de fleste nye, større trålere ved nordiske verft, eller for nordiske redere, med elektriske vinsjer.