DEL

Utvikling av ny type ekkolodd vil kunne revolusjonere fiskeriene. Ved å benytte flere frekvenser og spesialtilpasset programvare kan ekkoloddata brukes til bestemme arten til fiskestimer. Det åpner for helt nye måter for mer effektiv og kostnadsbesparende fangst.


( 12.12.2008 )

[raw]

Helt siden 1995 har forskere drevet forskning på akustisk detektering av fiskestimer. Blant annet ble det i perioden 2002-2005 i EU-regi satt inn store forskningsmidler med mange samarbeidspartnere. Ideen bak denne forskningen er at ekkomengden fra fiskestimer varierer med frekvensen som ekkoloddet sender på. De akustiske egenskaper er artsspesifikke, slik at når man observerer ekkomengde over et spekter av frekvenser, gir ulike fiskearter ulikt mønster.

 

 – Vanligvis kan et ekkolodd bare si noe om tettheten i vannsøylen som måles. Men ved hjelp av flerfrekvent ekkolodd er det også mulig si noe om hva som befinner seg i vannsøylen.

 

Dette sier forskningsleder Olav Rune Godø ved Havforskningsinstituttet i Bergen. Han er en av flere forskere som har jobbet med de akustiske analysene.

 

– Ulike arter gir ulike utslag på forskjellige frekvenser. Dette er for så vidt noe fiskere allerede har benyttet seg av ved å ta bruk to svingere, ett med en frekvens på 200 kHz i tillegg til det ordinære på 38 kHz.

 

Det spesielle ved de studiene som Godø har ledet, er at det tas i bruk seks ulike frekvenser samtidig som det er utviklet avansert programvare for å analysere registrerte ekkomengder. De seks ekkoloddene ligger så nært inntil hverandre som mulig for å gi pixelverdier som er sammenlignbare. Ekkoloddene benytter en frekvens på henholdsvis 18, 38, 70, 120, 200 og 360 kHz.

 

 

Forskningsleder Olav Rune Godø ved Havforskningsinstituttet i Bergen har jobbet med å utvikle et flerfrekvens ekkolodd som kan artsbestemme fiskestimer. Foto: Otto von Münchow.


Testet på fiskefartøyer
Programvaren som skal til for å analyse ekkomengden er utarbeidet i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og Christian Michelsen Research (CMR) i Bergen, og har fått navnet Large Scale Survey System (LSSS). I følge Godø gir dette en avansert analyse av ekkomengden, der hele systemet er basert på frekvensresponsen til en stim.

 

– Systemet kan læres opp underveis slik at det blir sikrere på artsbestemmelse. For eksempel kan akustiske egenskaper variere med tid på døgnet, tid på året eller strømforhold. Alt dette er faktorer som kan legges inn for gi sikrere gjenkjenning. Hele systemet er basert på opplæring og gjenkjenning, sier Olav Rune Godø.

 

Høsten 2007 ble det gjennomført totalt syv tokt hvor ekkoloddata ble innsamlet under kommersielt fiskeri etter sild og makrell. Flerfrekvens ekkolodd ble installert i tre fiskefartøyer. To av fartøyene, Libas og Eros, var utstyrt med ekkolodd med fem frekvenser, mens det tredje fartøyet, Tromsbas, kun hadde tre svingere. Fangstdata og akustiske data fra toktene ble sammenliknet for å gi et forbedret analysegrunnlag.

 

– Fiskerne var veldig interessert i dette. Vi tok utgangspunkt i LSSS-programvaren og konverterte det til et enklere brukergrensesnitt som bare ble knyttet til registrering og opplæring av systemet og praktisk fiske. Den avanserte analysen ble utelatt.

 

I følge Godø fungerte systemet veldig godt på alle tre fartøyene. Samtidig fikk forskerne tilbakemelding på hvordan systemet kan forbedres for praktisk fiske. Noe av det som kom frem, var at systemet er vanskelig for fiskerne å bruke aktivt i en hektisk hverdag. Derfor var det veldig nyttig å få innspill slik at det bedre kan fungere som støttefunksjon under fisket. Olav Rune Godø understreker at fiskerne har stor tror på systemet.

 

Mange bruksområder
Den enklere programpakken som ble benyttet i de tre fiskefartøyene har fått betegnelsen School Exploration and Analysis Tool (SEAT). Den er utviklet for store havgående fiskefartøy og gir beslutningsstøtte til skippere under leting og fangst. Dette vil bli tilgjengelig som et kommersielt produkt som blant annet utfører automatisk artsidentifikasjon i sann tid uten noen form for interaksjon med mus eller tastatur.

 

Både LSSS og SEAT benytter de samme regnemetodene, men brukergrensesnittene er svært forskjellig. LSSS har mange avanserte analyseverktøy som er utviklet for eksperter innen marin akustikk. SEAT krever derimot ingen spesiell kunnskap om marin akustikk. SEAT fungerte også ved bruk av to frekvenser, noe som gjør programvaren anvendelig for en større del av flåten.

 

– Vi har jobbet mot pelagisk fiske, og systemet er tilpasset dette. CRM har fått finansiering til et nytt prosjekt der et oppdatert SEAT-system skal testes på flere båter for å få en bredere basis for tilbakemelding, legger Olav Rune Godø til.

 

– Vi ser dette som en ny måte å håndtere informasjon under fisket på. Tidligere satt all informasjonen i hodet til fiskeren og var vanskelig å overføre. Med dette systemet kan all informasjon lagres.

 

Godø viser til at de fleste fartøyene i dag drives med vaktsystemer. Det betyr at når en båt overlates til en ny skipper, kan han med dette systemet bli oppdatert på alt som har vært gjort på den forrige turen. Alt er dokumentert. Det nye systemet gir således gode muligheter for objektiv overføring av informasjon.

 

Videre kan systemet brukes som et planleggingsverktøy. Godø ser også for seg at det kan brukes til utveksling av informasjon innenfor et rederi ved at informasjon overføres mellom båten. På mange måte kan LSSS og SEAT sammenliknes med Olex-programmet. Der Olex kartlegger bunntopografien, kartlegger de nye systemene vannsøylen over.

 

Stort potensial
– Det vi ser for oss er at fiskerne vil bli bedre til å artsbestemme fiskestimene etter hvert som de tar flerfrekvens ekkolodd i bruk. LSSS krever veldig stringente, vitenskapelig kriterier for artsbestemmelse, som ikke gjelder for fiskere. Derfor tror jeg også at fiskerne vil begynne å bruke systemet på andre måter, for eksempel ved å ta inn atferdsmønstre, strømforhold og blandingsforhold. Fiskerne vil med tiden skaffe seg en verdifull erfaring.

 

I dag klarer systemet å skille makrell fra andre arter med nær 100 prosent sikkerhet. Det er også delvis i stand til å skille mellom hestmakrell, makrell og sild. Dette kan få store betydninger for fiskeriene. Hestmakrell er for eksempel ikke regulert med kvoter, men fiskeslaget kan bare tas med not, noe som gjør dette fiskeriet vanskelig. Ved å ta i bruk det nye verktøyet, kan det være mulig å gjennomføre et rent trålfiske på hestmakrell, noe som vil kunne bety millioner for næringen. Godø og forskerne som jobber med prosjektet skal i gang med å gjennomføre et tokt for å teste nettopp dette.

 

For fiskerne vil en investering i et flerfrekvens ekkoloddsystem kanskje kunne beløpe seg til rundt en halv million kroner for tre svingere. I tillegg kommer utgiftene til programvaren, som Godø ennå ikke vil spå noe om hva vil koste. Det som imidlertid er realiteten er at dersom utstyret gjør det mulig å unngå å fange makrell istedenfor sild i første halvdel av året, der det er snakk om en prisdifferanse på ti kroner per kilo, kan én fangst utgjøre verdien for både hardware og programvare.

 

– Det er risikofylt å være fisker i dag. De har ikke råd til å ta sjanser. Det å ha et verktøy som forteller hvilken art du holder på å ta inn, gjør at de vil kunne spare tid, sier Olav Rune Godø ved Havforskningsinstituttet. Han legger til at videre utvikling samtidig vil fortsette. Blant annet regner han med at ekkolodd med kontinuerlig frekvensspekter vil bli tilgjengelig i nær framtid.

 

– Vi ser at dette har et stort potensial for vitenskapen. Og for fiskerinæringen vil potensialet slett ikke være mindre.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.