DEL

Kystmagasinet har besøkt tre større fiskeriindustribedrifter utenfor Dalian i Kina. Hovedinntrykket er at dette er velorganiserte og effektive produksjonsanlegg, som er totalt avhengige av stor innsats fra raske menneskehender for å oppnå profitt. Produksjonsarbeiderne bor på fabrikkområdet, jobber ti timer dag, seks dager i uken i et helt år, før de får reise hjem på ferie.


( 15.03.2011 )

[raw]

Vi besøkte Dalian Tianbao Green Foods Co Ltd, Dalian Huacheng Foodstuff Co Ltd og Zhangzidao Fishery Group, som alle er lokalisert et stykke utenfor Dalian. De to førstnevnte er typiske produsenter av frosne fiskeprodukter fra råvare som kommer fra USA og Russland. I de store fabrikkanleggene blir fryst, hodekappet og sløyd torsk fra vesten effektivt filetert, skinnet og omgjort til beinfrie fileter før de på ny blir frosset og pakket for salg til hjemmemarkedet eller eksportert til andre land i verden.

 

Streng hygiene
Førstnevnte bedrift har 2.100 ansatte som jobber i store fabrikkanlegg der temperaturen ikke lå så langt over null grader. Vi fikk komme inn i det aller helligste, i produksjonen, men ikke før vi hadde vært gjennom en fullstendig omkledning og hygieneprosess som er langt fra de hygienerutinene vi er vant til i tilsvarende norske bedrifter vi har besøkt. Her måtte vi først inn i et rom der skoene ble fjernet, nye sokker tredd på føttene og sandaler utlevert for å benyttes til å vandre over i neste avdeling, der vi måtte ta på hette, munnbind, støvler og frakker med hette.

 

Verken hår eller ansikt måtte synes når vi ble loset ut av dette rommet. Videre ble vi ført gjennom en luftsluse hvorpå effektive kinesere sørget for manuell fjerning av håp og annet som ikke var blåst av i slusen. Så sto en ny prosess for tur i en ny avdeling, hvor man måtte gjennom flere fotbad, skrubbe hender og negler, på med hansker før en ny vask av hender sto for tur, denne gangen med hansker på. Så var det manuell desinfisering før vi ble loset inn i det aller helligste, i produksjonen.

 

Som perler på en snor
I produksjonen stor arbeiderne som perler på en snor i et kaldt arbeidsmiljø og med tynne hansker som eneste beskyttelse mot iskald fisk. Da vi var i anlegget ble det produsert filet av fryst stillehavstorsk fra USA. Sløyd og hodekappet lå fisken på halvkiloet i denne avdelingen. Den ble tint, filetert, skinnet og fjernet ben fra av flittige hender før den gikk videre i en ny fryseprosess før pakking og lagring i enorme frysehaller.

 

Tempoet i fabrikken var høyt, og hver enkelt arbeider har betalt etter hvor mye de klarer å produsere på en dag. Alt ble gjort manuelt, også skinning, selv om noe av fisken ble maskinelt skinnet. Fra torsken kom inn i anlegget ferdig tint og til den var frosset i platefrysere og pakket som ferdig vare, gikk det ikke mer enn halvannen time. Dette er effektive anlegg hvor gevinsten til bedriften er basert på billig arbeidskraft og at de klarer å ta ut litt mer fiskekjøtt fra en fisk enn det moderne filetmaskiner klarer.

 

Store hybelbygg
Alle arbeiderne kom fra landsbygden i Kina, langt fra arbeidsplassen. Her ble de værende på fabrikkområdet i egne store hybelbygg ett år som gangen, uten anledning til å reise hjem. Dette er et arbeidsliv langt fra det vi er vant til i Norge, men helt vanlig i land som Kina. Men kraftig økonomisk vekst og økte lønninger bærer bud om forandringer i verdens mest folkerike land. Noen mener at det ikke vil ta så mange år før en del av arbeidsoppgavene i de store produksjonsanleggene for fisk er overtatt av moderne maskiner.

 

Bedrift nummer to på besøksrunden var ganske identisk med den første. Begge steder hadde de egen skole for å utdanne sine ansatte. De har også egne barnehager for par med barn som tar seg jobb i fiskeindustrier som dette. Det er faktisk mulig å jobbe seg oppover i hierarkiet, selv for en vanlig produksjonsarbeider.

 

80 prosent markedsandel
Vi besøkte også Dalian Zhangzidao Fishery Group, som er den største på oppdrett av fisk og skjell i Kina. De har sine anlegg i havet utenfor Dalian, ved øya Zhangzidao, og totalt disponerer de et areal på 1.500 kvadratkilometer. Dette er et børsnotert selskap som ble etablert alt i 1958, som i dag har over 5.000 ansatte og en årlig omsetning på rundt 1,5 milliarder dollar og salgskontorer en rekke steder rundt om i verden.

 

Styreformann Zhao Shiming viste oss rundt på en liten del av anlegget, blant annet et stort overbygget damanlegg for kamskjell. Det kan for øvrig nevnes at dette selskapet har 80 prosent av verdensmarkedet for kamskjell. Produksjonen skjer i havet utenfor Dalian, før skjellene blir høstet for videre oppfôring i de mange dammene i fabrikken. Ved anlegget har de også en egen kontrollavdeling med store laboratorium som sørger for at produktene herfra holder topp kvalitet og er uten tungmetaller, eller andre miljøgifter.

 

Eksklusive sjøpølser
Men Zhangzidao Fishery Group produserer ikke bare skjell. De er også store på produksjon av sjøpølser av ulik art (seacucumber), reker, krabbe, ulike arter hvitfisk og laks, og de har flere store produksjonsanlegg både i og utenfor landets grenser. Selskapet er opptatt av å holde en god miljøprofil, og de var de første i Kina som ble godkjent for såkalt lav karbon produksjon. De mange sjømatproduktene de lager blir i dag solgt over hele verden.

 

Kina har hatt en enorm vekst når det gjelder produksjon av sjømat de siste årene, og de selskapene vi besøkte har i så måte vært en viktig bidragsyter til dette. Landet blir sett på som et særdeles spennende marked for alle som i dag handler med fisk rundt om i verden. I 2009 eksporterte Kina sjømat til en verdi av 10,7 milliarder USD, noe som gjorde at de beholdt sin førsteplass som verdens største sjømateksportør for åttende år på rad. Importtallene er også imponerende.

 

Kina importerte i 2009 sjømat til en verdi av 5,2 milliarder USD. I 2010 passerte verdien av all handel med sjømat i Kina 17 milliarder USD. Dermed gikk de forbi USA, som til nå har vært verdens største når det gjelder samlet eksport og import av sjømat.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.