Fiskeridirektoratet har ikke oversikt over verdiene på kvoter som omsettes. Sannsynligvis omsettes det kvoter for et milliardbeløp hvert år. Men myndighetene sitter uten reell kunnskap om disse verdiene. Det viser svar på en henvendelse fra advokat Gro Isadora Isaksen i investeringsselskapet Caiano AS. Direktoratet gir i disse dager innspill til Fiskeridepartementet i forbindelse med en […]


( 22.12.2017 )

Fiskeridirektoratet har ikke oversikt over verdiene på kvoter som omsettes. Sannsynligvis omsettes det kvoter for et milliardbeløp hvert år. Men myndighetene sitter uten reell kunnskap om disse verdiene. Det viser svar på en henvendelse fra advokat Gro Isadora Isaksen i investeringsselskapet Caiano AS.

Direktoratet gir i disse dager innspill til Fiskeridepartementet i forbindelse med en offentlig utredning av «et fremtidig kvotsystem».

– Vi må få ett kvotesystem som er enklere og står seg over lang tid. I dette arbeidet er det også viktig å sørge for at vi får en fiskeindustri som svarer seg. Det gjør den ikke i dag, sa fiskeriminister Per Sandberg på landsmøtet i Norges Fiskarlag.

Fiskeriministeren pekte på at næringa treng stabile rammer, og at dette blir enda viktigere framover. Dette skal ifølge Sandberg komme frem når regjeringa legger fram sitt forslag til et enklere og framtidig kvotesystem.

Nylig ble fartøyet Kremmervik solgt for 575 millioner kroner. Kremmervik ble bygget ved Larsnes Mek. Verksted i 2011 for partrederiet Kolbjørn DA i Austevoll, og het først Abelone Møgster. Fartøyet er 42,9 meter største lengde. I 2013 ble Abelone Møgster solgt til Fruholmen AS, et annet rederi i Austevoll. Navnet ble da skiftet til Kremmervik. 13. desember ble fartøyets eier endret til Heggøy AS i Holmedal i Askvoll i Sogn og Fjordane. De nye eierne betalt godt over en halv milliard kroner for båt og kvoter.

Dette er sannsynligvis den største eller en av del aller største summene noen sinne betalt for et så lite fartøy. Fartøyets verdi utgjør langt under halvparten av prisen som ble betalt. Kjøp og salg av fiskekvoter er et politiske betent tema. Likevel er det lite formell kunnskap om hvilke verdier kjøp og salg av kvoter representerer.

Isaksen i Caiano AS spør i sin henvendelse til direktoratet om de har en oversikt over kvoteprisene i perioden 2007 – 2017? Eventuelt lønnsomhetsundersøkelse i disse årene?

Dette følges opp av en mer presiserende forespørsel hvor Isaksen spør saksbehandler: «Når du ser på nedenstående, lurer jeg på om dere også har annen dokumentasjon/informasjon som kan belyse at kvoter for linebåt ikke nødvendigvis følger samme konjunkturer som andre kvoter?»

Seksjonssjef Anita Kjeilen Steinseide i Fiskeridirektoratet gir følgende svar på henvendelsen: «Viser til dine henvendelser til Oddrunn Ølmheim.

Fiskeridirektoratet har ikke oversikt over kvotepriser, så på dette området kan vi dessverre ikke hjelpe deg. I Fiskeridirektoratets årlige lønnsomhetsundersøkelse finnes en del informasjon om bokførte verdier på tillatelser/fartøy.

Lønnsomhetsundersøkelsen gir ingen mulighet til å få svar på det Isaksen spør om. Mens de fleste andre land som har omsettelige fiskekvoter har en oversikt over hvilke verdier som skifter hånd og verdisetting av disse, mangler norske myndigheter det samme. Det er for øvrig heller ikke noen god oversikt over hvor mye som investeres i nye fiskefartøyer og oppgradering av eldre årlig. Når fiskeriministerens departement nå arbeider med et nytt kvotesystem, gjør de tydeligvis dette uten faktakunnskap om kvotene sin verdi.