AIS har blitt et nyttig redskap i å avsløre juks. Når formannen på mottaket skriver under sluttsedler uten å registrere at det ikke er samsvar mellom fartøy på seddel og fartøy som leverer, er faren der for at direktoratet avslører jukset. En slik «tabbe» kostet en sjark dyrt.


( 24.04.2018 )

AIS har gitt direktoratet mulighet til å følge med på juks. Det kan bli dyrt enten en jukser eller simpelthen tabber seg ut. AIS-sporing kostet fartøyet Glimøy og dets 20 år gamle skipper dyrt.

Rederiet Både Maritime AS i Bø i Vesterålen eier sjarkene Glimøy og Kim Rune. I vedtaket om administrativ inndragning skriver direktoratet:

Ved sporing av fartøyet «Kim Rune» var det klart at det hadde vært i aktivitet 4. og 6. desember, men det var ikke kommet sluttsedler på fartøyet. Det ble imidlertid skrevet tre sluttsedler på fartøyet «Glimøy» 4. og 7. desember.

Inspektørene Erun Thesen og Bård Hansen dro til Bø den 7. desember for å se om fartøyet «Glimøy» faktisk hadde vært i fiske. Ved ankomst kl. 12.15 til småbåthavna der «Glimøy» ligger så inspektørene at fartøyet, utstyret og kaia rundt var nedsnødd.

Snøen var urørt både på fartøyet og kaia rundt, og inspektørene kunne konstatere at fartøyet ikke kunne vært i aktivitet den dagen.

Inspektørene dro videre til N-195 Nergård Bø AS hvor fisken var landet og tok kopi av sluttsedlene (70-10771024, 70-10771294, 70-10772023) som var levert på «Glimøy» den 4. og 7. desember. Den 8. desember dro inspektørene tilbake til N-195 Nergård Bø AS for å snakke med formann Erik Olsen. Han kunne ikke bekrefte at det faktisk var «Glimøy» som hadde levert fisken. Han sa at han kun hadde skrevet ut sluttsedlene, men ikke fysisk sjekket at det var korrekt fartøy som lå ved kai.

Senere var inspektørene i kontakt med Kim-Rune Både som var registrert som skipper på «Glimøy» på de aktuelle landingene. Ved spørsmål om det faktisk var «Glimøy» som hadde vært i fiske erkjente han at de tre siste landingene var fangstet med «Kim Rune». Dette ble begrunnet med at det var dårlig vær og at han ikke visste at det var ulovlig. Senere sa han at «Glimøy» var blitt rigget ned uken før og lagt ut for salg.

Glimøy ble registrert i merkeregisteret i midten av september i fjor. Fartøyet som er en 8,32 meter lang tresjark bygget i 1977 var fortsatt i rederiets eie da vedtak om administrativ inndragning ble gjort i mars måned. I tillegg har fartøyet fisket over femti tonn torsk i år. Det rimer dårlig med forklaring om at fartøyet var rigget ned og lagt ut for salg.

Å forklare tabben med alder er neppe heller verken god unnskyldning juridisk, eller noe som endrer ved faktum at båtene er eid 80 prosent av Rune Fredrik Både som er femti år gammel. Sjarken Kim Rune som ble brukt i fisket er en 14,12 meter trebåt bygget i 1981 og ombygget i 1991, så forklaringen om dårlig vær var nok mer korrekt. Det er ikke opplyst i vedtaket om inndragning om begge fartøyer hadde tilgjengelig torskekvote da fangsten ble tatt.

Ifølge direktoratet sendte skipper Kim-Rune Både inn merknader til forhåndsvarselet på vegne av rederiet. I merknadene bestrides det ikke at det er «Kim-Rune» som har fisket. Videre bes det om at vi ikke inndrar den ulovlige fangsten da skipper er ung og ikke var klar over at det som ble gjort var lovstridig.

Til dette svarer direktoratet at begrunnelsen for administrativ inndragning er å sørge for at den enkelte høster ikke får en uberettiget berikelse på bekostning av andre som høster i tråd med regelverket og konsesjoner.

Etter forskrift om inndragning av fangst m.m. § 3 «skal» fisker tilkjennes vederlag på 20 prosent av verdien av den ulovlige fangsten når den ulovlige fangsten ikke var «tilsiktet». I denne saken består ulovligheten i at det er fisket med et fartøy, men seddelført og kvoteavregnet på et annet. I et slikt tilfelle kan en ikke ha en realistisk forventing om å få beholde den ulovlige fangsten og heller ikke om å få vederlag for omkostninger ved ilandføring, skriver direktoratet i belsutningen som kostet Glimøy over 28.000 kroner.

Flere saker om inndragning:
Ga millioninndragning