DEL

Saga Fisk i Svolvær har investert 11 millioner kroner i et nytt renseanlegg som skal bedre luktforholdene rundt tørrfisk-tørkeriet. Luktstoffene som dannes under tørkingen, føres inn i en stor tank og dusjes tilbake til havet. Et nytt kretsløp er skapt.


( 03.05.2017 )

– Fiskerinæringen er fremtidsrettet, fabrikkanlegget vårt er fremtidsrettet. Vi ønsker ikke at vår virksomhet skal bli oppfattet negativt i dette positive bildet. Derfor har det vært høyt prioritert å finne løsninger som ivaretar hensynet til omgivelsene på en best mulig måte, sier Nora Margrethe Falch.

Sammen med ektemannen Erling eier og driver hun Saga Fisk, som har investert tungt de siste årene ut fra et ønske om å øke utnyttelsen av fisken som tas i land i Lofoten. Hoder, rygger og annet avskjær fra fileteringen på fiskebrukene har gått fra å være avfall, til å bli råstoff for Saga Fisk ved deres tørkeri.

Når fiskedelene legges på brett og industri-tørkes, skjer prosessene langt raskere enn ved tørking på hjell. Luktstoffene frigjøres mer konsentrert og lukten framstår som sterkere. Saga Fisk satte nylig i gang sitt nye og moderne luftrenseanlegg for å redusere luktutslippene fra tørkeriet. Totalt er det investert 11 millioner kroner i renseanlegget. Både Nora, Erling og leverandøren tillater seg å være optimister etter rundt én måneds drift.

– Anlegget er designet for å oppfylle de strengeste kravene fra myndighetene, som innebærer en rensegrad på mellom 95 og 96 prosent. Rensingen skjer uten noen form for kunstige stoffer eller tilsetninger, forklarer dr.ing. og partner Knut Wiik i Purenviro – leverandøren av anlegget.

Luften fra tørkeprosessen føres inn i en 12 meter høy tank på kaia utenfor tørkeriet. I toppen av tanken, eller vasketårnet, føres det inn sjøvann. Tanken er fylt av utsyr som sørger for optimal kontakt mellom sjø-/vaskevannet og luktgassene. Vannet, som tar med seg luktstoffene, føres ut på ti meters dyp i havet utenfor Svolvær. Slik sett føres luktstoffene tilbake til sitt rette element.

Den første delen av tørkeprosessen tar to døgn, og det er her den mest intense lukta oppstår. For to år siden ble det etablert et såkalt ozon-renseanlegg ved Sagas tørrfisk-tørkeri.

– Ozongass knekker luktpartikler. Det tok en del, men ikke nok, sier Nora.

Dermed fortsatte jakten som ledet fram til vasketårnet på utsiden av tørkeriet. Erling må sies å ha nese for nye løsninger:

– Jeg merket meg blant annet at det luktet mindre når det regnet, forteller han.

Den såkalte scrubberen er kjent teknologi, men den har aldri før vært i bruk for å fjerne tørrfiskluft. Det vil si: Det var tatt i bruk, men med samme resultat som for ozon-anlegget Saga Fisk allerede hadde: Ikke godt nok.

– Det var gjort mislykkede forsøk på Island med såkalt scrubber, eller vasketårn.

Tørrfisktørkeriet.

Fiskeriselskapet i Svolvær lot seg likevel ikke stoppe av dårlig nytt fra sagaøya. Gjennom SkatteFUNN-ordningen, som administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge og Skatteetaten, ble det etablert et eget FoU-prosjekt (forskning og utvikling) for å jobbe vitenskapelig – praktisk talt etter Erlings neste.

SkatteFUNN-ordningen har bidratt i form av skattelette tilsvarende 20 prosent av de samlede prosjektkostnadene. Fabrikken Næringshage har bistått Saga Fisk med utforming av søknader, gjennomføring og rapportering av FoU-prosjektet. Leverandøren Purenviro har jobbet med lokale tilpasninger for at luktutslippene skal reduseres til et akseptabelt nivå.

– Vi har blant annet benyttet vær- og temperaturdata fra flyplassen i Svolvær i kalkulasjonene. Det er kjent teknologi som er benyttet, men med betydelige lokale tilpasninger, forteller Knut Wiik, dr.ing. og partner i Purenviro.

Under en inspeksjon av anlegget hos Saga Fisk, kunne han fornøyd konstatere at lufta som strømmer ut av tanken på kaia, er alt annet enn stram og intens.

De vil nok glede aktørene i fiskerinæringen som venter på «nytt fra Saga»: Blant annet fra Island har de meldt sin ankomst til Svolvær for å ta renseanlegget som fører tørrfisklukta tilbake til havet, nærmere i øyesyn. I tillegg til råstoff fra eget anlegg, kjøper Saga Fisk hoder og avskjær fra andre fiskebruk til videreforedling ved tørkeriet, hvor store vifter blåser fiskedelene tørre og skaper menneskeføde av biproduktene.

– Proteinkilde og smakfull tilsetning i blant annet supper, sier Erling og river en smaksprøve av et tørket torskehode som er klart til å pakkes i naturvennlige striesekker og sendes til Nigeria.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.