DEL

Før helgen fortalte vi om russiske fartøyer som får dumpe fangst i norsk økonomisk sone. Dumper et norsk fiskefartøy fangst regnes det som miljøkriminalitet. Norske myndigheter har ikke annet enn russernes ord for at de ikke har nødvendig frysekapasitet.


( 19.03.2018 )

Nærings- og fiskeridepartementet stiller ingen spørsmål ved om russiske forskningsskip som i det russiske skipsregisteret er oppgitt å ha frysekapasitet egentlig har kapasitet til å ta vare på all fangst. Kystmagasinet.no brakte før helgen nyheten om at russiske forskningsskip får dispensasjon fra forbudet mot å dumpe fangst i norsk økonomisk sone.

Mens norske fiskere blir straffet hardt, er det i Havressursloven åpnet opp for at forskningsfartøyer, som fisker svært begrensede mengder fisk og ikke har mulighet til å ta vare på fangsten, kan dumpe denne.

Vi spurte fredag i epost departementet om det er tatt med i betraktning når dispensasjon er innvilget, at dette er store frysetrålere som burde ha rikelig med frysekapasitet om bord, – og om ikke det er å sende feil signal til fiskere om alvorligheten i det å dumpe uønskede deler av en fangst, når de russiske fartøyene innvilges dispensasjon fra forbudet mot utkast.

Seniorrådgiver Guri Mæle Breigutu skriver, i dag mandag, i et svar: Nærings- og Fiskeridepartementet forholder seg til den informasjonen vi har fått fra PINRO om at fartøyene ikke har nødvendig frysekapasitet. Det er muligheten til å ta vare på ressursene på korrekt måte som er avgjørende og ikke størrelsen på skipet.

Det russiske havforskningsinstituttet PINRO skal i år utføre forskningsoppgaver i norsk økonomisk sone med to trålere, Fridtjof Nansen og Vilnyis. Ifølge søknaden det russiske havforskningsinstituttet PINRO sendte norske myndigheter i midten av januar, har fartøyene begrenset kapasitet til å ta vare på fangst utover begrensede mengder fangst som skal brukes til forskningsformål.

Noen får dumpe fangst helt lovlig

Norske regler gir mulighet for dispensasjon. Men bare for svært begrensede mengder fangst. Det ene forskningsfartøyet er Fridtjof Nansen, som ifølge russisk skipsregister er en tråler med største lengde på 62 meter, bredde 14 meter og en bruttotonnasje på 2062 bruttotonn. Tråleren som eies av PINRO er bygget i Øst-Tyskland i 1987 og klassifisert som frysetråler uten at lastekapasitet er oppgitt i russisk skipsregister. Frysetråleren har lasterom med kjøling ned til – 28 grader Celsius ifølge registeret.

Tråleren Vilnyus er med lengde på 59 meter, bredde på 13 meter og 1409 bruttotonn noe mindre. Fartøyet er bygget i Russland i 1984. Dette fartøyet har lasterom med kjøling ned til – 8 grader Celsius ifølge det russiske skipsregisteret.

Forskningen som utføres i felleskap av Norge og Russland i Barensthavet og Norskehavet er viktig for begge nasjoner. I svaret skriver Breigutu:

“De kvotene som er avsatt til forskning for henholdsvis Norge og Russland fremgår av vedlegg 10 til protokollen fra 47. sesjon. Norske myndigheter legger seg ikke opp i hvordan russiske myndigheter disponerer sine forskningskvoter og motsatt.

Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon fastsetter i de årlig forhandlingene et omfattende forskningsprogram for begge land. Dette er et svært viktig og høyt prioritert arbeid som gir oss verdifull informasjon om felles bestander og havområder.”

Det er ikke ukjent at en del land finansierer deler av sin forskning ved å selge forskningsfangster. I januar til mars i år deltar Fridthjof Nansen med i ett trål og akustisk tokt sammen med norske Helmer Hanssen og G O Sars. I august til oktober deltar Vilnius sammen med G O Sars, Johan Hjort og Helmer Hanssen i forskning på torsk. Hyse, uer, blåkveite, rødspette, sild, lodde, polartorsk, reker og snøkrabbe. Og i oktober og november skal de to russiske forskningsfartøyene drive forskning på blant annet torsk, hyse, sei, uer og blåkveite. Dette er bare noe av forskningen de to russiske skipene skal utføre i løpet av 2018.

Norske myndigheter ønsker ikke annen dokumentasjon på de store fartøyene sin manglende kapasitet til å ta vare på all fangst enn en erklæring fra PINRO. Det til tross for at lovteksten som gir mulighet for dispensasjon fra utkastforbudet er kategorisk. Det skal gis tillatelse utkast av svært begrensede mengder til fartøyer som ikke kan ta vare på disse.

Det kan ut fra opplysningene i det russiske skipsregisteret virke som om unntaket er gjort for å unngå en vanskelig situasjon i forhold til russiske myndigheter. Samtidig er det ingen grunn til å tro, at for eksempel et litauisk forskningsfartøy, vil få innvilget dispensasjon uten annen dokumentasjon enn «at de ikke har kapasitet».

Norske fiskere risikerer høye bøter, inndragning av kvoter og annen straff om de dumper fisk. Også om dumpingen bare er noen få kilo.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.