DEL

Det en gang så rike fjordfisket er så godt som borte. Der det tidligere kunne stå tykt med skøyter og mindre fiskebåter, ligger fjorden nå så godt som blank. Én fjordfisker holder likevel fortsatt stand i Sognefjorden.


( 08.12.2008 )

[raw]

Arve Frivik haler opp dagens første hummerteine. Et svart beist med to farlige klør kommer til syne når teinen dras over båtripen. Det tyder godt for resten av dagen. Med et raskt håndgrep drar Frivik hummeren ut av teinen, alt mens han våkent følger med på hvor klørne til enhver tid befinner seg.

 

Han har kjent hummerkloen før, Arve Frivik, så han håndterer hummeren med respekt. Før hummeren får sjanse til å gjøre skade, setter han to ringer med avklipte sykkelslanger over klørne. Hummeren har en tynn og en tykk klo. Frivik sikrer alltid den tynneste kloen først.

 

– Den er den farligste. Den tykkeste kloen får de ikke helt sammen.

 

  

Den 31 fot lange sjarken til Arve Frivik stevner inn Sognefjorden.


Stabilt fiske
Arve Frivik er den siste fjordfiskeren i Sognefjorden. En gang var det mange som ham, som høstet av fjordens rike matkammer. I så måte har fjordfiske gjennom tidene utgjort et vesentlig grunnlag for bosetningen langs vestlandsfjordene. Så å si hvert eneste bruk innover fjordene hadde båt, og fiske var både matauk og inntektskilde.

 

Men nå er det meste av fjordfisket borte. Bare Frivik holder stand i Sognefjorden. Andre har gitt opp fordi de opplever at fisken er borte fra fjorden. For der fiskere før hentet opp store fangster med sild og makrell, juletorsk og sei, sjøørret og laks, er de fleste i dag skjønt enige om at det knapt er en pale å oppdrive lenger.

 

– Før var det mange som fisket i fjorden, men de siste to årene har jeg vært alene, vedgår Arve Frivik.

 

I fjor konkluderte en rapport med at Sognefjorden er i ferd med å dø. Kloakk, avfall fra fiskeoppdrett og drivhusgasser har ført til kritisk oksygenmangel. Forskerne ved Høgskolen i Sogndal mener at alt liv på bunnen gradvis vil dø ut dersom det ikke iverksettes tiltak. Den gjengse oppfatningen er at fjorden er tom for fisk. Men Arve Frivik deler ikke den oppfatningen.

 

– Noe har det blitt mindre av, noe har det blitt mer av. Men det går jo alltid opp og ned. For meg har det stort sett holdt seg på det samme.

 

For to vintre siden var torskefisket sjeldent godt. Men palen som det var så mye av før, forsvant, for så å komme tilbake. Det tradisjonsrike linefisket etter djupvannsfisk, som lange og brosme, har Frivik sluttet med. Det er for mye arbeid i forhold til fangsten. Storkveiten som ga gode inntekter før i tiden, har det blitt lang mellom nå. Derimot har det vært bra med småkveite.

 

  

Hummeren er hard i klypen og Arve Frivik er påpasselig når han setter en avklippet sykkelslange over klørne.


Fulle teiner
– Akkurat nå er fjorden full av brisling. Ellers holder hummerfisket seg bra, bemerker Frivik, mens har drar opp den neste hummerteinen.

 

Denne gangen er det en liten krabat som er blitt lurt inn i teinen. Hummeren er så liten at Arve Frivik finner frem målebåndet. Den holder imidlertid minstemålet på 25 centimeter og havner i baljen sammen med den første hummeren.

 

I dag er det smått med hummer her ved neset på utsiden av Søreide. De neste teinene som Frivik haler opp er tomme. Han klargjør dem, og legger så kursen lengre inn i fjorden. En kraftig regnbyge trekker over himmelen som et massivt lokk og mørklegger fjorden. Skydekket skifter farge fra lysegrått til dunkel koksgrått ¬– akkurat som sjøen under gjør det. De kraftige høstfargene innpå land skifter i intensitet. Det som fortsatt er igjen av løvverk spiller opp i dyp grønt, gult, rødt og brunt. Høsten er inne i siste fase, men fortsatt er fjordlandskapet glødende vakkert.

 

Arve Frivik legger båten sin inntil en strekning av fylkesveien som løper langs sørsiden av Sognefjorden og inn til Ortnevik. Her har han lagt ut 14-15 hummerteiner dagen før. Da veien i sin tid skulle bygges, ble store mengder med steinblokker og løsmasser kjørt på sjøen som fundament for den fremtidige veien. Det har skapt en ideell plass for hummeren. For i steinurer med mange sprekker trives hummeren. Her er det mange skjulesteder, og det er noe hummeren liker.

 

Ganske riktig. Nesten hver eneste teine som Frivik haler opp har fanget en hummer. I noen er det to hummere, mens et fåtall er tomme. Snart ligger i underkant av 20 hummere i baljen. Dette er hummer som stort sett går direkte til hoteller og restauranter innover Sognefjorden, selv om også en og annen privatperson i ny og ne kjøper en av disse havets delikatesser.

 

Godt breiflabbfiske
Men om hummeren koster 200 kroner kiloet, og sånn sett er noe av det mest eksklusive som kan dras opp av sjøen, er det likevel breiflabbfisket som sikrer Arve Frivik et jevnt utbytte. Det er først og fremst om våren og sommeren han setter breiflabbgarnene sine fra Brekke til Finnefjorden, for som han sier, svarer det seg ikke å reise så mye. Men også til andre tider, kan Frivik slumpe over breiflabb. I løpet av de to siste ukene av september i år halte han inn 100 kilo breiflabb. Også når det gjelder breiflabben, har Frivik avtaler med hoteller langs Sognefjorden og i Sunnfjord. Største kunde er Kvikne Hotel i Balestrand.

 

– Du vet, det er ikke noe mottak her inne i Sognefjorden, så om det ikke hadde vært for turistnæringen, hadde det vært vanskelig å drive fjordfiske.

 

Arve Frivik har alltid vært på fjorden og fisket. Men han har ikke alltid vært fisker. Det var i 1981 at han kjøpte sin første båt, og i 1983 at han sa opp jobben sin som industriarbeider i Høyanger for å bli fjordfisker på full tid. Frivik har siden ikke sett seg tilbake, og han angrer ikke et sekund på at han ble fisker. Han greier ikke å holde seg på land. Uansett vær; man finner alltid Arve Frivik og båten hans ut på fjorden et sted.

 

– Fiske har jeg alltid drevet med siden jeg var liten gutt, konstaterer Frivik på sin syngende sognedialekt.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.