DEL

Et forskningsprosjekt har kartlagt loddefisket i 2009 og 2010. Målet var å finne ut av om et mer kontinuerlig, men volummessig mindre loddefiske, vil være til gunst for deltagende næringsaktører. 


( 12.04.2011 )

[raw]

Den omfattende og detaljerte rapporten som nå er tilgjengelig er et resultat av et prosjekt i regi av Forskningsfondet FHF, og ble utført av Nofima og Havforskningsinstituttet (HI). Bakgrunnen er beslutningsregelen som tilsier at fisket etter lodde kun igangsettes i årene der det er 95 prosent sannsynlig at 200.000 tonn lodde får gyte etter at fisket er ferdig. Dette har skjedd kun 11 ganger i løpet av de siste 25 årene, med de konsekvenser et slikt ustabilt fiske (også kalt “av-og-på” fiske) medfører i et skiftende marked.

 

En slik forvaltningsstrategi innebærer store utfordringer for næringsaktørene når det gjelder kapasitets- og markedstilpasning. En alternativ høstingsstrategi for lodda, innenfor en biologisk bærekraftig ramme, vil derfor være å høste et mer stabilt, men begrenset volum av lodde, skreddersydd for de best betalte loddeproduktene.

 

Dynamikk, marked, og politikk
Loddemarkedet er veldig dynamisk, og de viktigste markedene for norsk lodde er Øst-Europa og Japan. Russland er deleiere av lodderessursen sammen med Norge, men tok i 2009 og 2010 halvparten og 2/3-deler av sin kvote. I 2010 og 2011 byttet Norge til seg lodde mot sild (henholdsvis 10.000 tonn sild mot 30.000 tonn lodde, og 15.000 tonn sild mot 48.000 tonn lodde).

 

På Japan konkurrerer Norge med både Island og Canada. Rognlodda til Japan er historisk sett det mest innbringende produktet, og de kvalitetsbevisste japanerne foretrekker norsk lodde. Men på grunn av usikkerheten rundt norske leveranser har importen av lodde falt fra 46.000 tonn i toppåret 1996 til 22.000 i 2008, i tillegg til at den er blitt mindre populær.

 

Forsker i Nofima og hovedforfatter av rapporten, John Isaksen, sier Japan er det klart viktigste markedet og at ustabiliteten i loddeleveransene skaper problemer på tvers av kulturgrensene.

 

– I Japansk kultur og forretningsliv er det viktig å pleie personlige relasjoner på en konsistent måte, noe som viser tillit og stabilitet. Slik sett har “av-og-på” fiske gitt Norge et omdømmeproblem i Japan som en upålitelig leverandør av lodde, sier Isaksen.

 

Forskeren påpeker allikevel at alt må sees som en helhet fordi det er så mange faktorer som spiller inn når det gjelder lodde.

 

– Her snakker vi om at forskjellige aktører har forskjellige syn på hva lodda skal brukes til, enten det er konsum eller mel/olje, det er biologiske og forvaltningsmessige hensyn man må forholde seg til, og det er markeds- og økonomiske interesser man skal ta vare på. Og som bakteppe ligger de politiske føringene, legger Isaksen til, og siterer ringnotreder og medlem av prosjektets styringsgruppe, Inge Halstensen, som uttalte at: “Lodda har i seg de aller fleste fiskeripolitiske skillelinjer: Det er hav- mot kystflåte, mel/olje versus konsum, bunnfisk mot pelagisk og nord mot sør!”.

 

Alternativ forvaltningsplan
Selv om forvaltningsregelen for loddebestanden er fredet frem til 2015, så etterlyses det fra flere hold et alternativ, og forskerne bak rapporten har vurdert hvilke bærekraftige muligheter som er gjennomførbare. Alternativet som peker seg ut er å stabilisere kvotene på et lavere og mer forutsigbart nivå slik at det ville bli mulig og sikre et mer stabilt loddefiske innenfor biologiske bærekraftige rammer. Ifølge rapporten vil en slik strategi spare næringen for store kostnader knyttet til oppstarts- og stoppkostnader, i særdeleshet knyttet til markedsarbeidet for lodde. I tillegg vil en bedre forutsigbarhet gi gevinster ved at fisket kan skreddersys for å møte de nødvendige kvalitetsbehovene de mest verdifulle markedene etterspør.

 

Ifølge rapporten vil en komplett pelagisk industri på land, som med basis i et ferskt kvalitetsråstoff selv kan velge den produksjon som virker best ut fra markeds- og etterspørselsforhold, vil kanskje i fremtiden være i stand til å velge mellom å la lodda gå til mel/olje – sågar til humant konsum – eller til de best betalende anvendelser i markedet. Islandsk loddeindustri sies å ha et konkurransefortrinn som følge av at produksjonen av mel/olje og lodderogn er samlokalisert, og at de dermed slipper å “skipe ut” restråstoff fra lodderognproduksjon til mel/olje-fabrikker. Et scenario med komplette pelagiske bedrifter her til lands vil kunne viske ut dette fortrinnet og skape egne fortrinn gjennom at kun den best egnede lodda går til lodderogn, mens det øvrige kan finne veien til andre, nest beste, marked.

 

Fagsjef for FoU i FHF, Berit A. Hanssen sier FHF ønsker å synliggjøre alternative strategier for å øke inntektene fra loddebestanden, skape bedre kontinuitet i markedsleveransene, utnytte markedspotensialet til lodda bedre, samt vedlikeholde og utvikle kompetanse knyttet til fangst- og produksjon av konsumprodukter fra loddebestanden. Rapporten gir en god oversikt over resultater fremkommet i forskningsarbeidet. Blant annet gis en oversikt over det potensial og de utfordringer som ligger til grunn for loddefisket, hvor prisen på lodde til mel/olje ser ut til å være en av nøkkelfaktorene, sier Hanssen.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.