DEL

Fairtrade, MSC, KRAV, FOS, Butlers Choice, Debio og mange andre. Noen viser at dette er økologisk, at produsentene tilbyr sine arbeidstakere rettferdige arbeidsvilkår, stammer fra bærekraftige fiskerier eller er fisket uten bifangst av delfiner eller skillpadder. Merkejungelen som skal informere kundene om produktene blir stadig flere.


( 18.11.2009 )

[raw]

Det største miljømerket målt i antall produkter og fiskerier sertifisert er nok uten tvil Marine Stewardship Council (MSC). Etter ti år har de fått en ledende posisjon med 2900 fiskeprodukter merket og sertifisert i rundt femti land. Men selv MSC har vanskelig for å svare på i hvor stor grad kundene er opptatt av å kjøpe merkede produkter.

 

Ansvarlig for MSC i Nord-Europa er Camiel Derichs ved MSC sitt kontor i Den Haag, Nederland. På forespørsel om han kan lede oss til noen offentlige undersøkelser som gir svar på konsumentene sitt forhold til miljømerking på sjømat svarer han.

 

– Nei, jeg kjenner ikke til noen offentlige rapporter om kundenes AWARENESS vedrørende økomerker på sjømat. Men jeg har en hel del interessant informasjon om oppmerksomhet og gjenkjennelse av MSC i ulike markeder.  Jeg er dessverre ikke sikker på om jeg kan dele denne informasjonen siden dette er informasjon vi mottar fra ulike partnere i ulike land som har fått denne ved hjelp av undersøkelser gjort av Gfk, AC Nielsen, Saatci and Saatci og andre tilsvarende analyseselskaper.

 

Generelt vet vi at vi har sett en enorm økning i kundene sin kjennskap fra 2006-2007 til 2008-2009 i en rekke land spesielt i Nord-Europa.  Med en rekke forbehold til nøyaktighet da tallene ikke er vitenskapelig undersøkt, så tilsier våre estimater at mens rundt 1 – 3 prosent kjente til oss i 2006-2007 i Tyskland, Storbritannia, Nederlands, Sverige og Sveits, var kjennskapen økt til mellom 7 og 14 prosent i 2008, opplyser Derichs. Jeg tror nok disse estimatene er litt høye, men det vil være korrekt å si at oppmerksomheten rund MSC øker raskt i viktige markeder, samtidig som også antallet markeder øker. Det er selvsagt også en sammenheng mellom gjenkjennelse av vår logo og hvor sterkt vi er tilstede i markedet, forklarer Derichs.

 

 

  

Sotra Seafood AS satset på salg av merket Butlers Choice. Men norske kunder var ikke modne for et produkt som skulle sikre fair behandling av ansatte hos produsentene.


Kundene viste liten interesse
Sotra Seafood AS på Sotra utenfor Bergen forsøkte i et par år å få merket Butlers Choice etablert i Norge. De hadde blant annet butikkdemonstrasjoner av pangasius. Butlers Choice er et produktmerke som beskriver sin egen visjon slik:

 

– Som importører av matvarer fra utviklingsland, er det våres viktigste mål å være ”Over the Hill” når vi snakker om kvalitet, men like så viktig for oss er det miljømessige og sosiale ansvar under hele produksjonskjeden. Vi ønsker å være kjent som en ansvarlig og troverdig leverandør av kvalitetsmatvarer med særlig fokus på miljø og arbeidstakerforhold og sammen med våres kunder av supermarkeder i Europa at skape et merke som vil bli husket for dette.

 

– Vi ga etter to år opp dette forsøket. Vår erfaring er at kundene i svært liten grad er opptatt av slik merking. Interessen er rett og slett svært liten, sier Audun Follnes ved Sotra Seafood til Kystmagasinet.

 

Butikker med egen merking
I Europa møtes kundene av en jungel av ulike merkinger. Butikkjeder har sine egne garantier hvor det hevdes at fisken kommer fra forsvarlige fiskerier. I Storbritannia merker kjeder som Tesco og Sainsbury oppdrettslaks som ”responsible sourced”. Det fremgår ikke om de kontrollerer oppdrettsanleggene, eller om de stiller andre krav enn det som er standard miljøkrav fra myndighetene. Kundene får svært uklar informasjon for hva dette egentlig innebærer.

 

Pakkene er også merket med Freedom Food – RSCPA Monitored.  Den britiske dyrevernorganisasjonen The Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals sertifiserer oppdrettere av kjøtt, fjærkre og fisk. Hva slags kompetanse de sitter på med hensyn til å vurdere velferden til oppdrettslaks, og hvilke kriterier som legges til grunn, det har Kystmagasinet prøvd å finne ut på deres hjemmeside. Men informasjonen er svært generell. Selv om Freedom Food—merkingen har eksistert i femten år, er det fortsatt et mindretall av butikkjedene som fører denne laksen.

 

Ferskfisk er vanskelig å merke
I det europeiske markedet for fersk fiske er det fortsatt lite å se av økomerket fisk. Årsaken er vel simpelthen at det er vanskeligere å merke en fersk villfisk enn en frosset innpakket filet. Og skal fisken til fiskehandlerne som står å markeder utendørs og innendørs merke hvilken fisk som er sertifisert, vil kontrolloppgaven til de som skal revidere at fisken som selges virkelig er fra oppgitt fiskeri få en tilnærmet umulig oppgave. Selv om det blir tatt DNA-prøver av fisken vil det bli vanskelig å fastslå annet enn hvilken stamme den kommer fra.

 

Dette innebærer, og bekreftes av en av de som kanskje kan mest om økomerking av fisk her i Norge, Edgar Ripman i Råfisklaget. I en annen artikkel i dette magasinet advarer han mot at økomerking faktisk kan bli en måte å hvitvaske svart fisk på. For en fiskehandler vil det i praksis bare være snakk om å kjøpe inn noe merket fisk, og så fylle på med svart fisk. I den grad kundene er villig til å betale ekstra for miljømerket fisk vil omsetningen av svart fisk bare bli mer lønnsom.

 

Trål, not eller line
Flere butikkjeder merker nå en stor del av sitt fiskesortiment med hvilken fiskemetode som er benyttet. Det er vanskelig å tro at særlig mange europeiske husmødre (eller fedre) på handletur har kunnskap om kvalitetsforskjeller på fisk tatt med ulike redskaper, hvilken smerte fisken utsettes for, eller hvilken form for fiske som er mest miljø- eller ressursvennlig. Når produkter merkes med slike opplysninger gir det et skinn av ansvarlighet. I praksis er det merkingen neppe noe mer enn en gimmick som like mye forleder som den informerer kundene.

 

Hva vet de om fisk?
MSC har kanskje kommet lengst i å utvikle kontrollrutiner gjennom eksterne revisorselskaper. Men om selskapene besitter den nødvendige kompetanse er svært usikkert. Svenske KRAV har oppnevnt Debio i Norge som sin norske revisor.  – Debio kontrollerer og godkjenner økologisk produksjon i Norge. Vi er garantisten for at varer merket med Ø-merket er produsert på en miljøriktig og bærekraftig måte, opplyser de på sin side. Deres erfaring er med andre ord primært innen økologisk landbruksproduksjon. Kontroll av at fiskerier foregår korrekt og i henhold til KRAV sitt regelverk er mer komplisert.

 

Samtidig kjemper de ulike sertifiseringsordningene om kundene. KRAV er en fordel for bedrifter som eksporterer til Sverige. Domstein ASA har både KRAV og MSC-sertifisering på linefartøyer. I forbindelse med at sju nye linefartøyer i juli ble sertifisert av MSC i sommer opplyste administrerende direktør Rolf Domstein:

 

– Salget av MSC-sertifisert fisk overgår alle forventninger. ”I Sverige har salget av filetprodukter av torsk og hyse økt med over 50 % siden vi startet med miljømerking. Det har også vært en svært positiv salgsutvikling i England, Holland og Sveits. Vi har måttet utsette lanseringen av miljømerkede produkter i Norge til høsten fordi vi mangler råstoff. Derfor er det viktig å få flere båter sertifisert”, sier Domstein.

 

KRAV er regionalt – MSC er globalt
KRAV blir ikke nevnt som årsak til det økte salget. Spørsmålet som kanskje bør stilles er om det virkelig er behov for å bruke ressurser på både KRAV og MSC samtidig.

 

– KRAV ser et regionalt økomerke, for det meste begrenset til Skandinavia når det kommer til sertifisering, og markedsføringen er i første i det svenske markedet. Det er store forskjeller på KRAV og MSC. Vi er en global ordning, noe som er naturlig siden sjømat i dag handles globalt. Det er faktisk den gruppe matvareprodukter som handles mest internasjonalt. Også i Skandinavia ser vi at stadig mer sjømat har opprinnelse i andre land, og ofte da fra utviklingsland. Derfor mener vi at arbeidet med bærekraftige fiskerier må være e global aktivitet.

 

MSC følger FAO sine retningsliner for økomerking, og vi har våre standarder utviklet basert på FAO sine retningslinjer for ansvarlige fiskerier (FAO Code of Conduct for responsible fisheries). Så langt som jeg kjenner til KRAV har de ikke en tilsvarende kobling mot FAO sine retningslinjer. KRAV har andre krav til sitt økomerke enn vi og vice versa. Blant annet stiller de krav til fremdriftsmaskineriet sin effektivitet, type maling brukt på fartøyets skrog, sikkerhet om bord osv.. MSC er i mye sterkere grad fokusert mot hvordan fiskeriet reguleres, sier Derichs.

 

Island går sin egen vei
Mens Norge i stor grad med Eksportutvalget for FIS og flere salgslag som pådrivere har valgt MSC, KRAV og Friends of the Sea som økomerker, har Island valgt en helt annen vei. De har etablert sitt eget merke Iceland Responsible Fishing. Men islendingene setter ved å etablere et slikt merke fokus på om det er korrekt at private organisasjoner med ulike målsettinger for sin virksomhet er de korrekte til å sertifisere fiskerier og sjømatprodukter. Kanskje vil et lands myndigheter, eller et organ som FAO være det korrekte skal slike ordninger. Også Island vil etablere samarbeid med uavhengige organisasjoner eller selskaper som skal re videre de enkelte fiskerier for å se om de tilfredsstiller FAOs retningslinjer. Da Island offentliggjorde planene uttrykte Rupert Howes, leder for MSC, skepsis til de islandske planene. Noe annet var heller ikke forventet når en ledende fiskerinasjon i samlet følge valgte å gå utenom MSC.

 

I hvilken grad et merke etablert av myndighetene i et så lite land hvor nærheten mellom myndighetene og fiskerinæringen er så tett, vil bli en suksess gjenstår å se. Foreløpig har ingen islandske fiskerier forsøkt å bli godkjent av MSC.
Det er med andre ord klare forskjeller på merkene. Men få kunder vet egentlig forskjellen. Derimot har det økte fokus merkene medfører i blant annet media på enkelte produkter nok en positiv effekt, som i tilfellet Domstein i Sverige. Om den effekten skyldes at kundene vet hva merkingen konkret betyr med hensyn til produktet er nok i stor grad mer tvilsomt.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.