DEL

Globalt skjer sju prosent av alle yrkesrelaterte dødsfall i verden blant fiskere, selv om denne yrkesgruppen bare utgjør en prosent av verdens arbeidstakere. Svært mange av ulykkene skyldes dårlig vedlikehold. Både havari, forlis og brann kunne ofte vært unngått med bedre og mer planmessig vedlikehold.


( 11.06.2012 )

[raw]

Tall fra Frankrike viser at av 5.074 ulykker om bord på fiskefartøy i perioden 1996 til 2005, så skjedde 21 prosent av ulykkene i forbindelse med vedlikeholdsarbeid om bord. Selv om et maskinhavari i seg selv nødvendigvis ikke er farlig, kan det være starten på en rekke hendelser som i verste fall medfører tap av liv. En undersøkelse av 370 ulykker blant Storbritannias 7.460 fiskefartøyer i 1999, viste at 63 prosent av ulykkene skyldtes skade på maskinen, svært ofte som resultat av manglende vedlikehold.

Fiskerne utfører mange farlige arbeidsoperasjoner. Godt vedlikehold, fortrinnsvis utført under sikre forhold i havn, kan redusere antall ulykker.

 

25 ganger større dødsrisiko
Sjansen for å miste livet på jobb er 25 ganger høyere for en kystfisker enn for en offshorearbeider, fortalte Preben Lindøe, professor ved Universitetet i Stavanger, i forbindelse med en rapport som ble lagt frem rett før jul.
Det europeiske arbeidsmiljøorganet (OSHA) har laget en større rapport om ulykker i forbindelse med vedlikehold om bord på fiskefartøyer i drift.

 

Rapporten peker på ulike årsaker til at ulykker skjer, og hva som kan gjøres for å forhindre disse. Det går også klart frem at svært mange ulykker skyldes aldrende fartøy og utstyr. Desto eldre et fartøy er, desto større er muligheten for at korrosjonsskader, ledningsbrudd, bruddskader på rør, svikt i løfteutstyr og annet skal oppstå.

 

Sjøfartsdirektoratets inspektører har ulike sjekklister alt etter fartøyets størrelse. Denne båten er under 15 meter og sjekkes i henhold til reglene for fartøyer i klassen 10,67 til 15 meter.

 

30 prosent tilbakeholdt
Det store flertallet av norske fiskefartøy er små båter. De sikkerhetsmessige kravene til mindre fartøyer er mer lempelige enn til større fartøyer. I forbindelse med Sjøfartsdirektoratets uanmeldte tilsyn på fiskefartøy i Troms og Nordland tidligere i år, opplyste underdirektør Ynge Fovlen Bergesen i Sjøfartsdirektoratet at under fjorårets uanmeldte tilsyn, ble opptil 30 prosent av båtene i enkelte fartøygrupper holdt tilbake inntil de påpekte manglene var rettet opp.

Sjøfartsdirektoratet har, når de gjennomfører et uanmeldt tilsyn på et fiskefartøy, til hensikt å se om sikkerheten er ivaretatt om bord. I liten grad sjekker de om driftssikkerheten er i orden. Inspektørene har tre forskjellige skjemaer de bruker ved besiktigelsen. Ett for båter i størrelsen 6 – 10,67meter, ett for 10,67 til 15 meter, og ett for fartøyer over 15 meter. Antallet sjekkpunkter er naturligvis større for de største fartøyene.

Luker kan gi vanninntrenging hvis de ikke lar seg lukke skikkelig. Alt løfteutstyr skal være sertifisert for å forhindre ulykker.

 

De minste fartøyene
For fartøy med lengde 6-10,67 meter sjekkes i hovedsak om fartøyets maritime VHF radio, samt konsesjon er i orden, og som det er separat strømforsyning til radioen. Også om fartøyet har fått utarbeidet stabilitetsberegninger, og på grunnlag av disse fått laget en veiledning om lasting som er oppslått på dekk. Det vurderes om rigging og utrustning er innenfor begrensningene i stabilitetsberegningene. Det sjekkes også om nødstopp i forbindelse med innhalingsutstyret virker og om hendler til vinsjer og lignende går tilbake i nøytral stilling.

Er fartøyet utstyrt med tilfredsstillende adkomst fra sjø? Kan luker og dører lukkes raskt og effektivt? Er lenseportarealet tilfredsstillende, har fartøyet vannstandsalarm og maskinrommet og et tilfredsstillende lensesystem? Alt redningsutstyr som flåte, drakter, vester, livbøyer, bluss og raketter gjennomgås. Videre sjekkes dokumentasjon (tilsynserklæring og installasjonsbevis) for det elektriske anlegget om bord. Til slutt sjekkes det om brannsikkerheten er ivaretatt. Blant annet gjennomgås lukningsanordninger for ventilasjon til maskinrom og for brennstofftilførsel. Brannslukningsapparater, gassfyrte anlegg, oljefyrte ovner og isolasjon av røykrør sjekkes.

Franske undersøkelser viser at 21 prosent av ulykkene skjer i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner som utføres mens fartøyet er i drift. Utføres vedlikehold og reparasjoner i havn vil det redusere antallet ulykker.

 

Følger malen
Fartøyer på 10,67-15 meter følger i stor grad malen til de minste fartøyene. Det er økt fokus på luker og dører, og det sjekkes om brannalarm og fastmontert brannslukningsanlegg i maskinrommet fungerer. Lettbåter, redningsbåter inkludert motor og utsettingsarrangement, blir kontrollert.

 

Når det gjelder fartøy større enn 15 meter handler mye om dokumentasjon og sertifikater. Siden mye av utstyret om bord er sertifisert sjekkes de nødvendige sertifikatene. Også mannskapets kvalifikasjoner og sertifikater blir sjekket. Det er også fokus på verneutstyr, sikkerhetsopplæring, verneombud, at det er sikkerhetsstyring, en opplæringshåndbok om bord samt skriftlig dokumentasjon på sikkerhetsfarer. Utover dette er listen over utstyr og annet som skal sjekkes lengre, men bygget på de samme prinsippene.

Større fiskefartøyer er ofte klasset i et klasseselskap som Det Norske Veritas (DNV). For å kunne opprettholde klassen, noe som blant annet er nødvendig for å få forsikret fartøyet, fører DNV kontroll med deler av vedlikeholdet om bord.

Propell, aksling og gir er dyre og sårbare deler. Dårlig vedlikehold kan gi både tap av liv, forlis og store økonomiske tap.

 

Tilbakeholdelse
Fartøygruppene opp til femten meter vil stort sett bare bli tilbakeholdt om tidligere pålegg ikke er utbedret, eller om det har tre eller flere alvorlige mangler. For større fartøy er det i første rekke manglende sertifikater for fartøy og mannskap, eller tre mangler, som klassifiseres som alvorlige.
Det finnes mye som direktoratet ikke får sjekket ved sine uanmeldte inspeksjoner. Men mye av det som kontrolleres er forhold som ikke vil medføre pålegg eller tilbakeholdelse hvis det finnes en plan for vedlikehold om bord. Nyere, og spesielt store fartøy, har dette. Blant mindre fartøy er det nok ofte mer tilfeldig.

Fartøy til kai ved Johansen Slip og Mek AS i Vågsøy. Godt vedlikeholdte fartøy er sikre fartøy.

 

Utgått på dato
Ifølge Sjøfartsdirektoratet så finner ofte inspektørene at fartøyer mangler systemer for vedlikehold, og at utstyr derfor i mange tilfeller har gått ut på dato, eller det kan være sertifikater som ikke er blitt fornyet til riktig tid. Dette gjelder både mindre og større fartøyer.

Manglende vedlikehold kan ikke bare føre til tap av liv, personskade eller at fartøyet blir tilbakeholdt i forbindelse med inspeksjon. Det kan også føre til avkorting av forsikringsutbetalinger og økonomisk tap som ikke er dekket av forsikring hvis utstyr svikter eller om det oppstår maskinhavari.

Sjøfartsdirektoratets ansatte kan bare i liten grad sjekke om maskinen på en sjark får tilfredsstillende vedlikehold. På nye fartøyer er det ofte et nært samarbeid med motorprodusenten. Etter at garantitiden er over er det mer variabelt hvordan og hvem som utfører vedlikeholdet.

Fiskeryrket er 25 ganger farligere enn for eksempel arbeid på en oljerigg. Risikoen for ulykker reduseres når et fartøy er godt vedlikeholdt.

 

Farlig vedlikehold
Et annet alvorlig problem som er påpekt i de franske tallene som er nevnt innledningsvis, er at 21 prosent av ulykkene med tap av liv eller personskade, skjer i forbindelse med vedlikehold og reparasjoner som foretas om bord. Ofte er dette arbeid som må utføres under vanskelige forhold, som for eksempel i fiske, for å forhindre driftsavbrudd. Får fartøyet får maskinproblemer i utsatt farvann kan nødvendige reparasjoner, skifte av deler eller annet vedlikehold, resultere i havari eller forlis.

Dårlig vedlikeholdt eller manglende ettersett fiske- og løfteutstyr, kan resultere i tap av liv, personskade og tap av fiske. Likevel avdekkes det hele tiden fartøyer hvor utstyret er preget av mangelfullt vedlikehold.
Sjøfartsdirektoratet har hatt høyt profilerte kampanjer siden 2006 hvor uanmeldte tilsyn har vært en viktig del av disse. Selv om opptil 30 prosent av enkelte fartøygrupper har fått tilbakeholdelse, er det i følge Bergesen en gradvis bedring i resultatene.

Under fjorårets uanmeldte tilsyn, ble opp til 30 prosent av de kontrollerte båtene i enkelte fartøygrupper holdt tilbake, sier underdirektør Yngve Folven Bergesen i Sjøfartsdirektoratet. Foto: Bjarte Amble/Sjøfartsdirektoratet.

 

 

Det er inspektører fra Sjøfartsdirektoratets stasjoner, samt fagpersoner fra fiskefartøyavdelingen ved hovedkontoret, som deltar i kontrollene. I år pågikk kampanjen ut mars og omfattet kontroll av fiskefartøy i alle størrelser, fra større havfiskefartøy til mindre båter ned til seks meter.

 

 

DNV-klasse krever godt vedlikehold

Når et fiskefartøy settes i drift følger DNV opp med regelmessige tekniske besiktigelser. Ved å være klasset i Det Norske Veritas aksepterer rederiet å følge gitte krav til vedlikehold ombord samt jevnlig oppfølging. Rederiet kan redusere omfanget av besiktigelser ved å etablere dokumenterte vedlikeholdssystemer som en del av klassen.

 

Det stilles tekniske krav til skrog, styrke, vær- og vanntett integritet, stabilitet og flyteevne og at tanker er intakt. Videre påses det at styrke og virkning for hovedfunksjonene til maskininstallasjoner og utstyr er tilstrekkelig. Anker og styring er eksempler på dette. De forskjellige besiktigelsene forfaller innen gitte tidsvinduer. Disse varsles via DNV Exchange, et nettbasert system som er tilgjengelig for alle kunder.

Gollenes, som ble levert fra Karstensens Skibsværft i Skagen, er klasset som 1A1 ICE-C Stern Trawler i DNV. I klassingen ligger aksept for DNV sine krav til vedlikehold.

 

 

DNV har et stort nettverk med mange fiskefartøy i klasse. Med fokus på tilgjengelighet og god oppfølging, utvikles det et samarbeid med fiskebåtrederne og mannskapene om bord.

 

Fartøy som driver aktivt fiskeri gjennomfører regelmessig vedlikehold. Klassebesiktigelsene må gjennomføres innen fristene. Det er viktig for et effektivt samarbeid at DNV er tilgjengelig. Deres erfaring med fiskefartøy og forståelse for driftsformen bidrar til å styrke dette kompetansefellesskapet.  Fiskerivirksomhet stiller store krav til fartøyet, utstyr og mannskap om bord. Klasse bidrar til å øke sikkerheten.

 

DNV Exchange er en nettbasert dataløsning som blant annet hjelper rederiene med å holde oversikt over besiktigelser og sertifikater. Denne løsningen tilbys alle med klasse i DNV.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.