DEL

Danske havner konkurrerer hardt for å være størst og best. Mens Skagen er størst målt i kvantum og verdi, troner Hanstholm på toppen som Danmarks ledende hvitfiskhavn. For å ligge på topp er det viktig å tiltrekke seg utenlandske fartøyer.


( 10.10.2017 )

Den danske fiskeforedlingsindustrien er helt avhengig av utenlandsk råstoff. For havnene skaper anløp av utenlandske fartøyer aktivitet og store inntekter til lokalt næringsliv. Men ikke alle havner har til nå vært like flinke til å markedsføre seg overfor utenlandske fartøyer. Til dels har markedsføringen vært hemmet av intern konkurranse mellom lokale bedrifter og manglende vilje til å presentere seg sammen som en samlet enhet.

Milliardimport av norsk fisk

Tilgjengelig statistikk fra Landbrugs- og Fiskeristyrelsen forteller bare hva som losses over kai fra fiskefartøyer. Hadde fisk som ankommer med kjølebil fra utlandet, i første rekke fra Norge, vært regnet med, ville nok den suverene fiskehavnen vært Hirtshals.

Ifølge Danmarks Statistik ble det i fjor importert sjømat til en verdi av 5,44 milliarder danske kroner (NOK 6,76 milliarder) i fjor. Norsk eksportstatistikk har et høyere tall, 7,68 milliarder norske kroner. Forskjellen skyldes antakelig at en del fisk som er tollklarert ut av Norge som eksport til Danmark, finner kjøpere andre steder før den ankommer Danmark. Det er svært vanlig at eksportører sender lastebiler, med spesielt laks, mot markedene før de har funnet en kjøper.

Hirtshals har seks daglige anløp av ferjer fra Norge. Fjordline har daglig ankomst fra Bergen, Stavanger, Kristiansand og Langesund, mens Colorline har to daglige ankomster fra Larvik og Kristiansand. Det ankommer fisk, i første rekke laks, til en verdi som langt overstiger verdien på fisk som losses fra fiskefartøyer. I tillegg sendes store deler av Færøyenes lakseeksport til Hirtshals med ferjeselskapet Norrøna.

Lakseimporten vil øke voldsomt

Det norske rederiet Hav Line AS har for tiden en prosessbåt for laks under bygging i Spania. Den skal levere laks direkte fra norske oppdrettsanlegg til en lakseterminal som er under bygging i Hirtshals. Ved full utnyttelse vil båten kunne levere 150.000 tonn laks årlig. Et mer realistisk tall er kanskje 100.000 tonn.

Med en pris på 60 kroner kiloen vil det bety at laks til en verdi av seks milliarder kroner vil losses i Hirtshals bare fra dette fartøyet. Samtidig er det andre prosjekter hvor det arbeides med å etablere båtforbindelse mellom Midt-Norge og mest sannsynlig Hirtshals. Også her er det hovedfokus på laks.

Skagen havn er størst målt både i kvantum og verdi. Det skyldes havnas posisjon som ledende både på pelagisk fisk til konsum og industrifisk til fiskemel.

Havnene størst på ulike fiskeslag

Ser en på de enkelte havners andel av viktige fiskeslag, blir det enda mer komplisert å utpeke en «vinner», da de alle er best på noe, om en ser bort fra lillebror i syd, Hvide Sande. De fem største fiskerihavnene, Hanstholm, Hirtshals, Hvide Sande, Skagen og Thyborøn utfyller i realiteten hverandre ved at de på mange områder representerer ulik ekspertise, ulike markeder og kjøpere.

Thyborøn er havnen hvor det losses mest rødspette. I fjor ble det losset 10.510 tonn, mens nest størst var Hvide Sande med 5.435 tonn. Hanstholm var desidert størst på sei, torsk, hyse, lysing og breiflabb. Skagen tronet på toppen for sild og reker, mens Hirtshals var størst på kvantum makrell og sjøkreps. For sjøkreps var likevel verdien for fangsten levert i Skagen høyere enn i Hirtshals, tross at kvantum var mindre.

Norske fartøyer leverer mest

Utenlandske fartøyer lander en relativt stor andel av fangstene i Danmark. I fjor ble det losset fangster fra utenlandske fartøyer til en verdi av over DKR 1,2 milliarder. Samlet fangst losset av danske og utenlandske fartøyer utgjorde cirka DKR 4,1 milliarder. Det vil si at i overkant av en fjerdedel av verdien av all fangst losset i Danmark kom fra utenlandske fartøyer.

Norske fartøyer leverte i fjor fisk til en verdi av DKR 345 millioner (NOK 430 millioner) i Danmark. Deretter fulgte svenske båter med DKR 281 millioner, britiske med DKR 182,3 millioner og tyske båter DKR 168 millioner.

Danske leveranser i utlandet

Men også danske båter leverer fisk i utlandet. I fjor leverte de fisk til en verdi av DKR 898 millioner i utlandet. Mest ble levert i Norge, som mottok danske fangster til en verdi av DKR 220 millioner, fulgt av Tyskland med DKR 208 millioner og Sverige med DKR 148 millioner.

Når danske fartøyer velger å levere i utlandet skyldes det delvis at de får bedre betalt, kombinert med kortere seilas til leveringssted. Det losses mer dansk makrell i utlandet enn i Danmark. Det skyldes i stor grad at det i Skagen er stort fokus på sild og manglende mottakskapasitet i andre deler av landet, med unntak av Hirtshals. Her blir det meste, eller all makrell som losses der, ført med lastebil 55 kilometer til hermetikkfabrikken Sæby Fiske-Industri A/S sør for Frederikshavn. Sæby er, med en årlig produksjon på rundt 100 millioner bokser hermetisert makrell, Europas største produsent av hermetisert makrell.

Pelagia skal bygge i Danmark

Norske Pelagia har planer om å bygge en ny fabrikk med kapasitet på rundt 100.000 tonn pelagisk konsumfisk i Danmark. Det er ikke offisielt avgjort om denne legges til Skagen eller Hirtshals. I og med at Hirtshals er i ferd med å bli det viktigste knutepunktet for norsk lakseeksport, kombinert med vekst i foredling av laks, er det ikke usannsynlig at dette vil resultere i at det etableres virksomheter som vil gi gode synergier til bedrifter som benytter pelagisk råstoff. Det er, etter det Kystmagasinet kjenner til, minst en norsk bedrift som bruker fiskeavfall i sin produksjon, som vurderer etablering i Hirtshals.

Når dette faller på plass vil det konkurransen om dansk fanget makrell bli større, og mer av makrellen vil bli losset i Danmark, enten det blir i Skagen eller i Hirtshals.

Danske fartøyers leveringer i utlandet 2016. Utvalgte arter

Art Tonn
Kolmule 1.209
Brisling 1.584
Reker 4.774
Hestemakrell 6.586
Makrell 33.695
Pigghvar 32
Rødspette 397
Sild 54.110
Torsk 4.077

Kilde: Landbrugs- og Fiskeristyrelsen

Markedsfører seg mot utenlandske fartøy

De danske havnene satser sterkt på å markedsføre seg mot utenlandske fartøy. De ønsker ikke bare fangstene, men like mye de ekstra inntektene fartøyene skaper i form av omsetning hos lokale tjenesteleverandører. Fiskeauksjonene har i mange år arbeidet hardt for å få utenlandsk fisk levert både med båt og lastebil. Nå sendes det jevnlig fisk med lastebil til spesielt auksjonene i Hanstholm og Hirtshals.

Fiskeauksjonene er svært viktige for fiskerne ved at de sørger for konkurranse om fisken som omsettes der. I følge Landbrugs- og Fiskeristyrelsen, omsatte auksjonene i fjor 8.081 tonn fisk til en verdi av DKR 210,6 millioner. Største auksjon var Hanstholm Fiskeauktion, som omsatte 4314 tonn til en verdi av DKR 108,8 millioner. Deretter fulgte Fiskeauksjonen i Hirtshals, som nå er slått sammen med auksjonen i Strandby, og nå heter Fiskeauktion Nord ApS, med 1188 tonn til en verdi av DKR 34,1 millioner.

Hanstholm får mest utenlandsk konsumfisk

Hanstholm er ledende på hvitfisk fra utenlandske fartøy. I fjor ble det losset konsumfisk til en verdi av DKR 292 millioner fra utenlandske fartøyer i havnen, samt industrifisk til en verdi av DKR 180 millioner. Nest størst var Skagen som mottok konsumfisk til en verdi av DKR 189 millioner og industrifisk DKR 268 millioner. Det vil si at det bare var DKR 15 millioner som skilte de to havnene som konkurrerer om å være størst.

Skagen størst i verdi og kvantum

Skagen havn har stolt utnevnt seg som landets største fiskerihavn målt både i verdi og kvantum. I fjor leverte danske fiskere fangst til en verdi av DKR 544 millioner i Skagen mot DKR 424 millioner i Hanstholm. Legges fangst fra utenlandske fartøyer til, blir resultatet for Skagen nesten helt nøyaktig DKR en milliard, mot DKR 895 millioner for Hanstholm. Dette illustrerer godt hvor viktig fangst fra utenlandske fartøyer er for de større fiskerihavnene i Danmark. Etableres det en stor pelagisk fabrikk i Hirtshals vil det sannsynligvis redusere mengden som leveres i Skagen.

Utenlandske fartøy: Konsumfisk levert 2012 – 2017

(DKR1000)

Havn 2012 2013 2014 2015 2016
Hanstholm 213,9 236,1 271,3 319,9 291,7
Hirtshals 110,5 156,6 186,3 152,0 142,6
Hvide Sande 2,2 0,7 5,1 4,3 2,8
Skagen 217,2 188,6 148,2 166,8 188,6
Thyborøn 51,0 36,4 91.3 37,3 14,1

Kilde: Landbrugs- og Fiskeristyrelsen

Utenlandske fartøy: Industrifisk levert 2012 – 2017

(DKR1000)

Havn 2012 2013 2014 2015 2016
Hanstholm 26,0 44,0 76,3 143,8 179,8
Hirtshals 0 1,7 0,1 0,1 0,4
Skagen 172,6 295,8 260,2 314,3 268,0
Thyborøn 22,1 53,4 78,7 50,6 39,3

Kilde: Landbrugs- og Fiskeristyrelsen

 

Legges verdien av konsumfisk og industrifisk sammen, klarer ikke de andre auksjonene å måle seg mot Hanstholm og Skagen i verdi på fisk levert av utenlandske fartøyer.

Hirtshals er landets tredje største havn på konsumfisk levert av utenlandske fartøyer. Men siden det ikke finnes noen fiskemelfabrikk i havnen, er det bare små mengder industrifisk som losses der. De faller derfor langt bak både Hanstholm og Skagen i verdi målt i verdi, både når det gjelder utenlandsk og danskfanget fisk. I Hvide Sande losses det ikke industrifisk i det hele tatt.

Kraftig fall for Thyborøn

I Thyborøn, losset i fjor utenlandske fartøyer konsumfisk til en verdi av DKR 14 millioner og industrifisk verdt DKR 39 millioner. Går en tilbake til 2014 var verdien på konsumfisk DKR 91 millioner og industrifisk DKR 79 millioner. Det er et kraftig fall som er vanskelig å forklare. For norske, britiske og svenske fartøyer ligger havnen litt langt syd i forhold til der de tradisjonelt fisker. Men samtidig er havnen interessant som sted å få foretatt vedlikehold og reparasjoner etter at det kom på plass en flytedokk. Det gjenstår bare å lykkes i å markedsføre muligheten for å kombinere det å levere fangst med å få utført arbeid på båtene.

 Utenlandske fartøyer: Levert i dansk havn 2012 – 2017

Verdi DKR Million

Nasjonalitet 2012 2013 2014 2015 2016
Konsumfisk
Norge 184,3 176,7 168,3 196,8 178,6
Storbritannia 79,9 104,2 165,1 189,3 146,6
Tyskland 142,5 136,0 132,2 126,0 128,0
Sverige 126,3 93,4 82,3 80,8 119,3
Frankrike 28,5 29,4 34,9 45,1 64,0
Grønland 19,0 64,2 14,2 11,8 9,8
Nederland 11,3 4,9 30,7 21,4 4,2
Belgia 33,2 27,5 72,9 14,9 0,5
Total* 627,4 636,6 700,5 690,1 652,2
 

Industrifisk

Norge 65,3 159,7 241,1 281,5 166,2
Sverige 94,3 185,7 115,4 164,9 162,1
Færøyene 15,9 79,3
Tyskland 24,5 44,8 27,4 41,0 40,0
Storbritannia 12,3 10,5 35,3 20,2 35,7
Polen 22,4 51,0 14,3 39,7 28,1
Litauen 21,2 23,7 16,8 16,2 22,0
Grønland 17,4
Irland 40,2 19,6 14,9 13,0
Latvia 0,4 0,6 1,3 4,5
Belgia 33,2 27,5 72,9 14,9 0,5
Total * 280,2 499,2 465,8 582,5 570,5
Total konsum/industri 907,5 1.135,7 1.166,3 1.272,5 1.222,7

Kilde: Landbrugs- og Fiskeristyrelsen. Tilrettelagt av Kystmagasinet. *Inkluderer leveranser av mindre kvantum fra andre land.

Havnene sin andel av 10 viktige konsumarter

Art 2016: Vekt tonn levende vekt og verdi i DKR million.
Hanstholm Hirtshals Hvide Sande Skagen Thyborøn
Tonn Verdi Tonn Verdi Tonn Verdi Tonn Verdi Tonn Verdi
Reker 400 17,4 516 18,4 805 23,7
Breiflabb 1.518 47,3 195 6,1 134 3,7 68 2,1 693 16,1
Sjøkreps 288 20,1 1.072 68,6 341 17,9 987 72,3 214 11,2
Hyse 1.918 25,1 307 4,4 56 0,7 216 3,2 671 8,5
Lysing 3.822 54,2 288 4,1 51 0,5 86 1,1 2.386 39,1
Makrell 31 0,2 16.007 139,3 815 1,8 4
Mørksej 16.423 177,8 479 4,9 31 0,3 328 2,7 740 8,4
Rødspette 3.671 46,5 3.328 44,9 5.435 62,0 1.124 14,3 10.510 106,5
Sild 1.121 2,2 27.861 155,8 71 0,2 124.291 540,1 3.942 8,8
Torsk 7.578 169,1 1.949 45,7 428 10,1 1.061 21,0 3.098 61,3

Kilde: Landbrugs- og Fiskeristyrelsen. Tilrettelagt av Kystmagasinet

 

Fisk losset i 5 viktigste havner, samt Danmark totalt

Verdi DKR Millioner

Havn Produkt 2012 2013 2014 2015 2016
Hanstholm Industri 26,0 44,0 76,3 143,8 179,8
Konsum 213,9 236,1 271,3 319,9 291,7
Hirtshals Industri 0 1,8 0,1 0,1 0,4
Konsum 110,5 156,6 186,3 152,0 142,6
Hvide Sande Industri  0 0 0 0 0
Konsum 2,2 0,7 5,1 4,3 2,8
Skagen Industri 172,6 295,8 260,2 314,3 268,0
Konsum 217,2 188,6 148,2 166,8 188,6
Thyborøn Industri 22,1 53,4 78,7 50,6 39,3
Konsum 51,0 36,4 91,3 37,3 14,1
5 viktigste

havner total

Industri 220,7 394,8 415,3 508,9 487,5
Konsum 594,8 618,4 702,2 680,3 639,8
Total* 815,5 1.013,3 1.117,5 1.189,1 1.127,3
Danmark

totalt

Industri 710,2 1.234,0 1.091,1 1.524,4 1.268,5
Konsum 2.406,4 2.189,1 2.217,9 2.408,6 2.809,0
Total*/** 3.119,9 3.425,5 3.323,0 3.947,0 4.094,2

*Inkluderer mindre kvantum hvor bruk ikke er spesifisert, samt fisk trukket tilbake i henhold til minsteprisbestemmelsene. **Inkluderer fisk losset i alle danske havner.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.