DEL

Norske Hitramat er medeier i Nordisk Krabbe Kompagni A/S som satser på dansk taskekrabbe og kongesnegler. For å lykkes må de lære fiskerne å fiske krabbe og snegler, og ikke minst gi de tro på at det kan lønne seg. Dansk/britiske Jens Christian Frederichsen er blant de første fiskerne som har satset på krabbefiske.


( 28.04.2017 )

– Jeg har nå to båter sammen med partnere. Den ene er den 12,7 meter lange kutteren Ellie Kristina, og den andre er kutteren Ingrid Frich, som er 19 meter lang, forklarer Jens til Kystmagasinet. Når vi er på besøk ligger Ingrid Frich ligger ved kai ved Hvide Sande Shipyard, for ombygging til krabbebåt.

I fjor vår kunne norske Hitramat AS og danske Jeka Fish A/S fortelle at de hadde inngått samarbeid om etableringen av Nordisk Krabbe Kompagni, som skal foredle taskekrabbe ved en ny fabrikk i Lemvig i Danmark. Planen er å forelde 1.500 tonn årlig ved full drift. I år er det budsjettert med en produksjon på 400 tonn.

For Hitramat, som foredler cirka 3500 tonn norsk taskekrabbe årlig, er dette små volumer. Men problemet er ikke at det ikke er nok taskekrabbe i danske farvann, men heller at få fiskere har vist interesse for krabben.

Det finnes ingen god statistikk over hvor mye taskekrabbe som fiskes i danske farvann. Det skyldes at det aller meste leveres som klør. En del av klørne kommer fra garnbåter. Å ta hele krabber ut av garn er for arbeidskrevende. I tillegg får også flatfisktrålere og snurrevadbåter krabbe som bifangst. Siden det ikke er noe særlig interesse for hel taskekrabbe, leverer også disse stort sett bare krabbeklør.

Jens Christian Frederichsen er blant de første som har satset på krabbefiske i Danmark. Det gjorde han med kutteren Ellie Kristina.

Omsettes stort sett bare klør

Eksempelvis ble det ifølge Hirtshals Fiskeauksjon ikke omsatt hel taskekrabbe ved auksjonen i fjor. Derimot ble det på auksjonen omsatt tre tonn krabbeklør til en verdi av 97.500 norske kroner. Det ga en snittpris på 31,50 norske kroner per kilo.

Ved Danmarks største auksjon, Hanstholm Fiskeauksjon, ble det tatt imot hele 22,5 tonn krabbeklør til en verdi av 818.000 norske kroner. Det ga en snittpris på 36,40 norske kroner per kilo. I Norge ble det til sammenligning i fjor, i Råfisklaget sitt distrikt, omsatt nesten 3.700 tonn taskekrabbe til en verdi av 38,7 millioner kroner. Legges de andre salgslagene til så ble det antakelig omsatt nærmere 4.500 tonn til en verdi av rundt 45 millioner kroner.

I Hvide Sande har Jens Christian Frederichsen blitt kjent for sitt krabbefiskeri. Slike solide hankrabber som dette kan gi gode penger solgt direkte til turister

Kan bli lønnsomt

Når garnbåter får krabbe, rives klørne av, og deretter knuses huset før restene ristes ut av garnet. Om bord på trålere og snurrevadbåter blir nok en del taskekrabbe kastet på sjøen, uten at de blir avlivet etter at de har fått klørne revet av.

Det er enighet i fiskerimiljøer, blant forskere og ikke minst dyrevernorganisasjoner om at det å slite klørne av krabber for så å kaste den levende krabben på sjøen er dyreplageri. Utvikles et omfattende krabbefiske langs Jyllands vestkyst kan det godt være at fiskerne etter hvert vil finne det mer fornuftig å kaste krabbe på sjøen for så å fiske dem når de har bedre kvalitet. Derved reduseres også problemet med krabbe som kastes levende på sjøen etter å ha fått slitt av klørne. Både i Danmark og Norge er det ulovlig å kaste levende krabber på havet etter fjerning av klør.

Slik vil danskene helst ha taskekrabbe. Klør uten hus. Det er ikke tradisjon for å spise innmaten i krabbehusene.

Dårlig fangststatstikk

Danske myndigheter sin fangststatistikk avviker fra auksjonene sine tall. Naturerhversstyrelsen oppgir dansk fangst av taskekrabbe til 289 tonn i 2016. Legges fangst levert av utenlandske fartøyer til, kommer man opp i 342 tonn. Men samtidig som Hanstholm Fiskeauksjon oppgir at de omsatte 22,459 kilo krabbeklør samt et mindre kvantum hel taskekrabbe, ble det ifølge myndighetene sin statistikk bare levert 17 tonn i Hanstholm. Dette tallet inkluderer ett tonn levert av utenlandske fartøyer. I statistikken oppgis taskekrabben som «levende vekt», hvilket også blir fullstendig feil når det er åpenbart er produktvekt for klør som oppgis.

Viser igjen i statistikken

Jens krabbefiske, som startet fisket med den minste kutteren, Ellie Kristine, viser allerede godt igjen i fangststatistikken. For ifølge Naturerhvervsstyrelsen ble det i 2012 og frem til og med 2014 bare levert mindre kvantum på under tusen kilo levende taskekrabbe og krabbeklør årlig i Hvide Sande.

I 2015 økte fangsten til 19 tonn, og i fjor ble det levert hele 98 tonn. Av fjorårets kvantum ble 91 tonn levert av danske fartøyer. Det vil i hovedsak si av enten Ellie Kristine eller Ingrid Frich.

Teinene agnes med passe «modnede» torskehoder kjøpt hos lokale fiskeforedlere for to danske kroner per kilo.

Mudringslekter ødela 200 teiner

Når vi treffer Jens fisker han med 300 teiner. En mudringslekter har ødelagt hele 200 teiner, og fangsten er derfor ikke på topp når han kommer inn. Resultatet fra hele fangsten er 400 kilo levende taskekrabbe, 50 – 60 kilo med klør og tre kilo hummer. Nå gleder han seg til den andre båten er ferdig rigget. Da kan han fiske med hele 1.200 teiner.

– Ikke bare fisker jeg med for få teiner, – men været er heller ikke på min side. Det er alltid lite fart i fisket når været er fint. Og når han snakker om fint vær, så er det klarvær og stille. Overskyet, regn og noe vind er bedre. Da blir det mørkere, og krabben er og krabben er som kjent aktiv om natten, forklarer han. Normalt kommer han i land med atskillig mer taskekrabbe, og gjerne 8 – 9 fine hummere. Det skal ikke så mange hummere til før det gir en fin bonus.

Gikk fra olje til krabbefiske

Selv om navnet er norsk, er Jens like mye skotsk. Faren er dansk, mens moren er fra fiskerihavnen Buckie i Skottland, hvor han er født. Fra han var 17 til 21 år jobbet han som mannskap på en garnbåt hjemmehørende i Hvide Sande. Han har også arbeidet på et par britiske krabbebåter som fisket ut fra Grimsby. Fortsatt har han venner som jobber der, blant annet en fisker med en krabbebåt som fisker med 8.000 teiner. Nylig fikk han i tillegg levert en båt som skal fiske languster – en type kloløs hummer.

Men det meste av sitt voksne liv har Jens arbeidet i oljeindustrien. Mange av årene i den Persiske Gulf, men også mange andre steder rundt om i verden. Men for et par år siden raste oljeprisen, og jobbmulighetene krympet dramatisk. Da kom lysten på å bli fisker tilbake. Nå er han ikke i tvil om at fremtiden som fisker nok er sikrere enn fremtiden i olje. Danmark er nok også et svært godt eksempel på utviklingen. Landet er allerede deler av året selvforsynt med fornybar energi fra vindmøller.

Det er et stort godt betalende marked for krabbe i Europa. Spesielt ettertraktet er taskekrabbe i Frankrike, Spania og Portugal.

Uregulert fiske

– Det er dyrt å kjøpe både båt og kvoter. Derfor valgte jeg å satse på krabbe og kongesnegler, som er et uregulert fiske. Men jeg fant raskt ut at det var hardt å tjene nok med lille Ellie Kristine. Derfor kjøpte jeg Ingrid Frich og fikk med Jeka Fish A/S på eiersiden. Båtene er nå plassert i to selskaper. Ingrid Frich eies av Njord Krabber Aps, mens Ellie Kristine eies av Hvide Sande Krabbefiskeri Aps, forklarer Jens.

Planen er at Ellie Kristine skal brukes til å fiske kongesnegler, eller konker som de kalles på dansk. Det skal primært fiskes med 650 kongesnegleteiner i Lille Kattegatt på Østersjøsiden av Danmark, mens Ingrid Frich skal brukes til krabbefiske på Vestkysten av Jylland. Men siden krabbesesongen primært er fra midt på sommeren til ut i desember, kan det bli endringer slik at begge båtene fisker kongesnegler i perioder.

Direktesalg av krabbe

I tillegg til å forsyne den nye fabrikken i Lemvig med taskekrabbe, vil Jens fortsette med direkte salg av krabbe til turister. Selv om det ikke er det store antall krabber som selges på denne måtet, gir det atskillig mer per kilo enn salg til fabrikk. Hvide Sande er et svært populært ferieområde, spesielt for tyske turister. Det er disse som er den primære kundegruppen for levende taskekrabbe.

Hver dag, etter at krabben er sortert i hunner og hanner og levert, henter han torskehoder som brukes som agn. De kjøper han fra lokale fiskeforedlere for et par kroner kiloen. De står først på kjølelager til de begynner å lukte, før de lagres i en frysekontainer på kaien, like ved der båtene ligger fortøyd.

Fabrikken satser på eksport

Fabrikken i Lemvig, som ved full utnyttelse vil gi hele 40 arbeidsplasser, skal produsere krabbe for eksport. Markedet for taskekrabbe er stort i Frankrike og på den iberiske halvøy. Disse markedene vil ha både store hankrabber og hunkrabber. Kongesneglene vil i stor grad bli eksportert til Asia, selv om de også er populær mat i mange europeiske land.

For å få flere fiskere til å satse på krabbe har Nordisk Krabbe Kompagni invitert fiskere til et møte hvor de har blitt informert om mulighetene. I fjor betalte selskapet rundt 12 danske kroner per kilo taskekrabbe. Fabrikken opplyste på et informasjonsmøte i fjor at de ønsker å garantere en pris. Taskekrabbe er det nok av. Forsøksfiske tyder på at bestandene av krabbe er tettere langs den Jyllandske vestkyst enn for eksempel i Norge. Det skyldes nok både svært gode vekstforhold og ikke minst at taskekrabben ikke har blitt direkte beskattet.

Frem til Jens satset på krabbefiske var det to andre krabbefiskere i Danmark. En i Thorsminde og en i Esbjerg. Rett før årsskiftet kunne fabrikken opplyse at antallet hadde økt til ni. Så en viss interesse er det tydeligvis. Og med ni båter som fisker på heltid burde målsettingen om 400 tonn taskekrabbe i år være lett oppnåelig.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.