LONDON: Brexit, konsumtrender og fish and chip stod på agendaen da norske og britiske torskefiskaktører var samlet i den britiske hovedstaden.

 

Interessen for det britiske markedet og for norsk torskefisk er stort og voksende hos norske og britiske sjømataktører, noe også deltakelsen på årets torskefiskkonferanse i London viste. Omlag 130 hvitfiskaktører fra Norge og Storbritannia deltok på konferansen, i regi av Norges Sjømatråd, som ble holdt i sentrum av den britiske hovedstaden. Norske produsenter som deltok på konferansen står for cirka 30 prosent av leveransen av torskefisk til UK-markedet.

Konferansen trakk omlag 130 norske og britiske torskefiskaktører til den britiske hovedstaden. Foto: Alf Fagerheim

Unik møteplass

Fiskeriutsending i UK, Jack-Robert Møller, fikk god respons fra deltakerne på årets konferanse, både når det gjaldt innhold og variasjon i foredrag. Han beskriver samtidig konferansen som en unik møteplass for norske og britiske hvitfiskaktører. Et av de mest omtalte temaene under konferansen i London var Brexit og fremtidige konsekvenser av britenes utmelding av EU.

-Brexit er naturlig nok mye opp i media, og er like viktig og omtalt som værmeldingen. De britiske deltakerne på konferansen sa i etterkant at mye av informasjonen som ble presentert var nytt også for dem, fortalte Møller. Han la til at Sjømatrådets kontor i UK hele tiden observerer hva som skjer med tanke på Brexit, og bidrar ovenfor norske aktører når det er aktuelt.

Fiskeriutsending i UK, Jack-Robert Møller, fikk mange gode tilbakemeldinger fra både britiske og norske aktører på innholdet i årets torskekonferanse i London. Foto: Norges Sjømatråd

Nye avtaler

Fra talerstolen under konferansen var både styreleder i Norges Sjømatråd, Marianne Elisabeth Johnsen, og styreleder i Sjømat Norge, Inger Marie Sperre, opptatt av at gode handelsavtaler for norsk sjømat mellom Norge og UK må på plass. Sperre mente også at nye kvoteavtaler for delte bestander (NVG-sild, makrell og kolmule) i Nordsjøen og Nord-Øst Atlanteren måtte etableres mellom landene når Brexit er et faktum.

Mer enn 100.000 tonn fisk fra britiske fartøyer landes årlig i Norge, og hun mener det er viktig at disse landingene opprettholdes i fremtiden. Også fiskeriminister Per Sandberg brukte tiden på talestolen til å snakke om Brexit, og at utmeldingen vil påvirke forvaltningen av fiskeressursene i Nordsjøen. Nye avtaler for fremtidige kvotesamarbeid må etableres, og samarbeidet mellom Norge og UK vil styrkes både før og etter at britene har forlatt EU, mente Sandberg.

Styreleder i Sjømat Norge, Inger Marie Sperre, var opptatt av at nye handelsavtaler for norsk sjømat og kvoteavtaler mellom Norge og UK må på plass. Foto: Norges Sjømatråd

Konkurransedyktig

Også Andrew Kuyk, Director General for Provision Trade Federation (PTF), brukte taletiden på Brexit. PTF er interesseorganisasjonen for handel og produksjon av meieri, kjøtt og sjømat, og Kuyk understreket at det foreløpig ikke er sagt noe om hvilken betydning Brexit vil ha for fiskerinæringen og fiskeressursene i britisk sone.

-Men den mest logiske konsekvensen er at UK trekker seg fra CFP, og oppretter en ny økonomisk sone på 200 nautiske mil, og at internasjonale havrettslover vil kreve at de får tilgang til de felles kvotene, sa han. Britene produserer årlig ca. 660.000 tonn sjømat, der ca. 500.000 tonn blir eksportert. Om lag to tredjedeler av eksporten går til EU-markedet. Importen av sjømat til UK ligger årlig på ca. 720.000 tonn sjømat, hvorav en tredjedel kommer fra EU.

Hvitfisk, som torsk, hyse og Atlantic pollock, dominerer importen til UK-markedet, mens pelagisk fisk og laks er av hovedartene som eksporteres. Han la vekt på at britisk matog fiskeforedlingsindustri er avhengig av ikke-britisk arbeidskraft, og at de nåværende avtalene som UK har med EU, blant annet ATQ-avtalen (Autonomous Tariff Quotas), er vital for at foredlingssektoren skal være konkurransedyktig. Når Brexit er et faktum vil ikke UK lenger være en del av disse avtalene.

Fiskeriminister Per Sandberg brukte også tiden under konferansen til å prate om Brexit og samarbeidet mellom Norge og UK etter at britene har forlatt EU. Foto: Alf Fagerheim

Øker budsjettet

Storbritannia er et av de viktigste markedene for norsk sjømat. Norge eksporterte 146.157 tonn sjømat til UK for 5,7 milliarder kroner i 2016. Det var en økning i eksportverdi på 11 prosent, og i volum 3 prosent. Spesielt torsk og hyse fra Norge har lange tradisjoner som viktig råstoff til britenes fish and chips-industri, men også norsk laks står sterkt i markedet.

Overordnet har den norske eksporten til UK vært stabil i volum i 2016. Det har vært litt nedgang i volum for torsk og laks, mens volum for hyse har gått opp. Spesielt fryst hyse har gått opp fra 8.300 til 14.300 tonn. Grunnen til nedgang i volumet for torsk er blant annet at det har vært lite frozen-at-sea-produkter i markedet utover høsten, som følge av lite fisk på lagrene. For torskefisk, som torsk og hyse, er råvaremarked stort og volumet for HG-torsk øker, både i fersk og fryst.

Det er et stort marked for frosset linefisk i UK, og markedet etterspør mer frozen-at-sea fra Norge. Rederne ser at HG-prisen er relativ høy. Det gjør at det blir mindre lønnsomhet med produksjon av filet, sett i forhold til høye HG-prisene. Linefartøyene er likevel dedikert for filetmarkedet, og flere redere har langsiktige kunder i UK, og vil satse sterkere på filet fremover for å produsere større volum.

Director general Andrew Kuyk hos Provision Trade Federation sa at ingen ting var sagt om betydningen av Brexit for fiskerinæringen. Foto: Norges Sjømatråd

Prissensitiv

Britiske konsumenter er prissensitive. Når inntektene øker, øker også konsumet av fersk torskefilet. Men når prisen på fersk torskefilet øker, reduseres konsumet tilsvarende. Det er også en sammenheng mellom økte priser av fersk torskefilet og fersk hysefilet. Etter brexit-avstemningen i juni i fjor har det britiske pundet falt mot den norske kronen og dollaren. Det har gjort at prisen på importvarer har blitt dyrere. Foreløpig har det ikke slått ut for norske sjømatprodukter ut mot kundene.

Markedet og detaljhandlerne i UK sier konsumentene ikke skal belastes for regningen som følge av fallet av pundet. Men det vil komme tunge diskusjoner om pris og hva som gir best avkastning for de britiske aktørene. Det forteller fiskeriutsending i UK, Jack-Robert Møller. Sjømatrådet øker i år sine budsjetter for torsk og hyse med 30 prosent i Storbritannia, for å trappe opp satsingen der. Det vil styrke både markedsadgang og markedsarbeid for torsk og hyse i det britiske markedet, og for å gjøre Norge best mulig rustet under Brexit-prosessen.