Danske fiskere fortviler. En armada på 36 nederlandske bomtrålere fisker i Skagerak på en rødspettekvote som aldri ser ut til å ta slutt. Danske myndigheter mangler innsikt i elektroniske logger, samtidig som fartøyene ofte har «problemer» med AIS-utstyret.

Nederlandske bomtrålere kan fiske inntil tolv sjømil fra den danske kysten. Langs sørlige deler av Jylland har det i flere år vært et spent forhold mellom nederlandske og belgiske bunntrålere og danske fiskere. I første rekke har årsaken vært brukskollisjoner, og påstander om at bomtrålerne har slått av AIS og fisket i vernet område ved det Gule Rev om natten, ødeleggelse av fiskefelt og fortrengning av danske kystfartøy.

Situasjonen med bomtrålerflåten som opererer i danske farvann er et eksempel på at sporing med teknologi, elektroniske logger og andre elektroniske kontrollsystemer har begrenset verdi når det ikke er et regelverk som gjør det mulig for Danmark å benytte de elektroniske verktøyene effektivt.

Fire mil fra land i Skagerak

Det finnes en egen avtale i Skagerak som gir nederlandske bomtrålere rett til å fiske inntil fire sjømil fra land. Nå er lokale fiskere i harnisk over bomtrålerne som ødelegger for deres fiskerier, og som mange mener at driver med omfattende kvotesvindel.

Ved hjelp av fungerende AIS, krav om videoovervåkning om bord og mulighet for innsyn i elektroniske logger, kunne beskyldningene blitt avklart. Ifølge folketingsmedlemmet Bent Bøgsted fra Dansk Folkeparti, er det ikke krav til at de nederlandske fartøyene skal føre elektronisk loggbok over hvor de fisker. Ifølge han er det også ofte problemer med de nederlandske fartøyene sitt elektroniske utstyr. Derfor kan ikke trålslepene logges, og det er umulig å vite nøyaktig hvor de har fisket.

Tallene rimer ikke

Når danske myndigheter ikke har full elektronisk kontroll over fangstene som tas, har de også vanskelig for å bevise kvotesvindel. Men Hirtshalsfi skeren, Per Jensen, har i en lokal nettavis stilt spørsmål med logikken i fisket. Når 2700 tonn rødspette fiskes av 36 bomtrålere, gir det i snitt 75 tonn til hvert fartøy. Disse 75 tonnene bruker de i snitt åtte til ni måneder på å fange. Fartøyene bruker 200 – 300 liter drivstoff i timen, og det er et mannskap på seks til sju mann som skal lønnes. I tillegg kommer kapitalutgifter til fartøyet. -Er det bare normale mennesker som kan regne ut og se at det det foregår en svært omfattende svindel med kvoter, spør Jensen. Han undres om ikke problemet er manglende politisk vilje til å gjøre noe med dette.

Danske kystfiskere føler at de blir ofret for å sikre store industritrålere adgang til brisling i nederlandsk sone.

Fangsten dekker ikke drivstoff

Verdien av rødspette som leveres frys er neppe er over 30 kroner per kilo. Det betyr at hvis hvert fartøy i snitt fisker 75.000 kilo, er fangsten verdt rundt 2,2 – 2,3 millioner kroner. Regnes det 180 fiskedager i løpet av 8 – 9 måneder, fisker de rundt 30 til over 40 meter lange trålerne for 12 – 13.000 kroner per døgn. Jensen har med andre ord sine ord i behold. Hvis de bare fisker 75 tonn er de ikke engang i nærheten av å dekke sine drivstoffomkostninger.

I august i år lovet den danske fiskeriminister Mogens Jensen, i et møte med danske fiskere som demonstrerte ved Utenriksdepartementet, at det skulle opprettes et kontrollpunkt i Hanstholm. Det skulle skje raskt sa ministeren. Dette kontrollpunktet skulle sjekke hvilken fangst det var om bord. Sjekkpunktet er fortsatt ikke opprettet. Det kan ikke gjøres uten godkjenning fra EU.

Danske kystfi skere får ødelagt sine fi skefelt, og kan bare se på at de nederlandsk bomtrålerne tar seg til rette.
En kampanje mot bomtrålere som fisket med utstyr som ga fisken elektrisk sjokk, har gitt resultat og fisket fases ut. Men nå monteres det store jernpigger på bunngiret.
En kampanje mot bomtrålere som fisket med utstyr som ga fisken elektrisk sjokk, har gitt resultat og fisket fases ut. Men nå monteres det store jernpigger på bunngiret.

Brutalt bunngir

Bomtrålere bruker tradisjonelt et stort tungt bunngir bestående av en store tverrgående rør hvor det er festet en store tung kjettingmatte. I senere år har også 84 nederlandske bomtrålere brukt et bunngir med elektroder som gir fisk og bunndyr elektriske sjokk, noe som gjør dem lettere å fange. Tidligere i år vedtok EU, etter voldsomme kampanjer fra miljøog dyreverngrupper samt fiskere fra andre EU-land, et forbud mot bruk av det elektriske utstyret som 84 nederlandske bomtrålere hadde tatt i bruk. Nå har en del fartøy svart ved å utstyre kjettingkjedene med 10 til 15 centimeter lange jernpigger som graver seg ned i havbunnen. Hensikten er å skremme opp fisk som ligger skult i sanden.

Danske kystfiskere som fisker med små trålere, ofte under ti meters lengde, opplever til stadighet at de hekter seg fast i stein og annet som de store bomtrålerne har gravd opp. De plages også av at bomtrålerne ikke bryr seg om garn og andre faste redskap, selv om disse er tydelig merket med både lys og radarreflektorer.

Når dette skrives fi sker denne belgiske bomtråleren i Irskesjøen. Andre deler av året fi sker den utenfor Jylland.
Når dette skrives fisker denne belgiske bomtråleren i Irskesjøen. Andre deler av året fisker den utenfor Jylland.

Kystfiskerne ofres

10. november var Nordjydske fiskere samlet til et stort møte i Hirtshals. De føler at deres rettigheter ofres til fordel for store pelagiske fartøy i saken rundt bomtrålerne. På dette møtet ble det hevdet at kystfiskerne i Nord-Jylland blir de små som ofres i et storpolitisk spill.

Danske politikere tørr åpenbart ikke å pålegge hollandske bomtrålere som fisker i Skagerak ytterligere kontroll, da en slik handling kan skade mulighetene for store danske båter som fisker i nederlandsk sone og i andre EU-farvann.

– Jeg er redd for at hvis de stenger for bomtrålere i Skagerak, så kan nederlenderne kanskje finne på å stenge danske fartøy ute fra fisket etter brisling i nederlandsk farvann. Men det er ikke rett at vårt fiskeri skal ofres for at de store skal få lov til å drive deres fiskeri, uttalte fiskeren Peder Jensen.

Store tverrgående stålrør med påmonterte matter av tung kjetting er det vanligste utstyret.
Store tverrgående stålrør med påmonterte matter av tung kjetting er det vanligste utstyret.

Fiskerileder i skvis

Leder for Hirtshals Fiskeriforening, Niels Kristian Nielsen, som organiserer både små og store fartøy, er skvist mellom to grupper. I forbindelse med møtet sa han:

– Vi skal ivareta både de små og de store sine interesser, og vi prøver å gjøre dette så godt som mulig for alle parter. Men her er vi i en svært vanskelig situasjon, uttaler Niels, som mener at det må være en grense på tolv sjømil langs hele Jyllands vestkyst.

Kontroll med påslått AIS

Striden om de nederlandske bomtrålerne tok en ny vending tidligere i høst da en nederlandsk bomtråler seilte innenfor firemilsgrensen litt nord for Hirtshals. En fiskeskipper observerte fartøyet på AIS, slo alarm og varslet det danske fiskerioppsynet. Men han fikk en overraskelse da oppsynsfartøyet Vestkysten seilte mot bomtråleren med påslått AIS. Dermed var mannskapet om bord på bomtråleren klar over at det var kontroll på vei.

Når det er mistanke om at danske fartøyer har begått et lovbrudd, vil oppsynsfartøyet seile mot dette med avslått AIS. Til den danske tv-stasjonen opplyste Fiskerikontrollen at de seilte synlig på AIS av sikkerhetsmessige årsaker. Det danske fiskerioppsynet sier bare kort at de ikke har konstatert at den nederlandske rødspettekvoten er oppfisket. Det er også lov for de nederlandske fartøyene å seile innenfor firemilsgrensen, men ikke lov til å fiske der. Fartøyet som krysset grensen tidligere i høst, vil de ikke verken bekrefte eller avkrefte om fisket innenfor fire mil.

 

Norske Solnes mistet over 400 teiner til bomtråler som trålet der den ikke skulle tråle.
Norske Solnes mistet over 400 teiner til bomtråler som trålet der den ikke skulle tråle.

Sporing til ingen nytte

Elektronisk sporing fungerer bra hvis ikke AIS er slått av for å unngå sporing. Men selv om AIS-spor dokumenterer hva som har skjedd, kommer ofte fiskere til kort.

Den norske krabbebåten Solnes mistet i 2017 over 400 krabbeteiner utenfor Vest-Jylland. Uten at det kunne bevises, opplyste Sigmund Lunde fra Manda til Kystmagasinet, at han ikke i tvil om det det var bomtrålere som hadde dratt avgårde med teinene. En annen fisker, danske Jens Frederichen, som fisker krabbe med båten Ingrid Frich, mistet også flere hundre krabbeteiner. Igjen, syndebukken var bomtrålere, mente de.

Frederichen fortalte at han røktet tre lenker med 75 teiner i hver. Disse lå på steinet grunn i et område kjent som GalHold. De var markert med både lys og radarreflektorer. Ute på havet hadde han en samtale på VHF med to nederlandske bomtrålere, Hanny og Janssien, som fikk opplyst hvor teinelenkene var satt. De opplyste at siden de sto på steinet område var det ingen fare for brukskollisjon.

Krabbefiskeren Jens Frederichen kunne, på AIS-spor, vise hvilken bomtråler som hadde ødelagt lenkene med teiner.

Denne informasjonen ble også gitt videre til bomtråleren Marie-Jose.

Da teinene skulle røktes var de borte. En sjekk av AIS-sporene til aktuelle nederlandske trålere viste at Marie-Jose hadde gått tvers over lenkene og spredt 225 teiner ut over et stort område. Skipperen om bord på fartøyet bekreftet først at de hadde fått om bord et stort antall teiner, som siden ble dumpet. Senere benektet han det hele.

I saker som dette kunne myndighetene ved hjelp av AIS-spor lett fastslått om en bomtråler hadde ødelagt fiskeredskaper. Det er lett å se på måten et fartøy seiler om det har trålen ute eller ikke. Det kan selvsagt påstås at det ble seilt med lav fart av andre årsaker enn at det ble trålet. Skal de elektroniske sporene har en verdi krever det at danske myndigheter prioriterer å forfølge sakene.