DEL

Flere og flere søker seg til fiskeri og havbruksfag ved universitetene, det viser tall fra Samordnet Opptak. Samtidig har det blitt flere studieretninger innen marine fag å velge mellom.


( 10.02.2017 )

Ved fire av de universitetene som tilbyr studier i blant annet fiskeri, havbruk, sjømat, marin- og bioteknologi, biomarin innovasjon, fiskehelse og akvamedisin har antall søkere vært økende de siste årene. Vi har snakket med Konstanse, Renate, Erik og Thomas, fire nåværende og tidligere studenter innen tre ulike marine studier, om valg av utdanning.

Unike muligheter

Lysten til å bo i Nord-Norge, jobb innen fiskeriene og likevel ha muligheten til å reise ut var grunnen til at Konstanse Karlsen (25) valgte å bli fiskerikandidat. Hun kommer fra familiebedriften Brødrene Karlsen på Husøy i Senja, og har foreldre som begge har vært fiskerikandidater. Det har vært god bagasje å ha med seg.

Likevel, en utdannelse som fiskerikandidat var ikke det hun hadde sett for seg. Med svennebrev som fotograf var det fotograf hun ville bli, men muligheten for læreplass og jobb var vanskelig. I stedet tok hun fag for å få generell studiekompetanse, og et år på folkehøgskole, før hun endelig fikk læreplass. Sjansen for jobb var minimal, og hun bestemte seg for å søke om opptak til fiskerikandidat ved Universitetet i Tromsø.

-Jeg hadde lyst på en utdanning hvor jeg hadde muligheter for jobb og stabil lønn, og måtte derfor gjøre noe annet. Tilfeldigvis ble fiskerikandidat gjort til åpent studie, og jeg søkte om studieplass.

Konstanse Karlsen fra Husøy i Senja har valgt fordypning innen marked og ledelse ved Universitetet i Tromsø. Lysten til å bo i Nord-Norge, jobb innen fiskerinæringen og mulighet til å reise ut, er grunnen til at hun valgte nettopp den utdanningen.

Allsidig utdanning

Våren 2016 gjorde hun seg ferdig med bachelor i fiskeri og havbruksteknologi med fordypning innen marked og ledelse ved Universitetet i Tromsø, og er nå i full gang med masterstudie i fiskerikandidat med retning marked og ledelse.

-Det virker spennende å jobbe mot internasjonale markeder, og med salg og opp mot bedriftskunder, siden jeg ikke har jobbet med dette selv, forteller den engasjerte fiskerikandidaten, som ser for seg en jobb innen hvitfisknæringen når hun er ferdig om to år.

-Det er noe med hvitfisk som er spennende og tiltrekkende. Det er en vanskelig og utfordrende, men artig næring å jobbe i. Mange faktorer, hvor mye fisk som tas på land og værforhold, spiller inn og som kan gi store svingninger, samtidig er det mange retninger man kan jobbe i innen hele fiskerinæringen. Dessuten er fiskerikandidater som poteten, og gir mulighet til jobb innen mange ulike sektorer og fagfelt.

Krabbefasinasjon

Hun forteller om en variert og interessant utdanning og studie, der de som studenter har fått mye kontakt med bedrifter. Både for å lære om ulike oppgaver i bedriftene og se hvordan produksjonen foregikk. Selv var hun blant annet i tre ukers praksis hos Cape Fish i Honningsvåg i løpet av det første studieåret.

-Det var fasinasjon for kongekrabbe og muligheten for å finne ut mer om kongekrabbe, som gjorde at jeg søkte dit. Dette er en spennende bedrift, som er familieeid og har en liten administrasjon. De gjør markedsarbeidet selv og tenker annerledes med tanke på markedsføring, og de får det godt til. Jeg fikk være med rundt på anleggene og se hvordan produksjonen av kongekrabbe foregikk. Næringen ønsker at du har kjennskap til- og kompetanse fra fiskeri- og havbruksnæringen. Det er derfor viktig å ha slik kjennskap, forteller hun og legger til at hun tror det er veldig bra for studentene å komme seg ut for å se hva bedriftene gjør, noe som har vært etterspurt både fra studentenes og bedriftenes side. Å møte bedriftene, knyte kontakter og vise seg frem er viktig for fremtidig jobb innen en av landets viktigste næringer.

Master om ernæring hos atlantisk laks ga Erik Rørdal fra Rørvik (tv) og Thomas Vian Pettersen fra Leknes jobb hos en av landets ledende fiskehelseprodusenter. Foto privat.

Unik bachelor-utdanning

Måløy-jenta Renate Bøe (22) er en av svært få med bachelor innen biomarin innovasjon i Norge, en utdannelse som har gjort henne i stand til å se mulighetene havet byr på og verdifull kunnskap om hvordan man setter ideer ut i livet. De siste tre årene har den blide og engasjerte jenta bodd i Ålesund, der hun tok bachelorutdannelse i Biomarin Innovasjon ved NTNU, et studium som kun tilbys her. Hun var en del av det andre kullet på 15 studenter, som har gjennomført denne utdanningen. Og var ferdig uteksaminert i juni i år.

-Det første kullet var på ti studenter, så det er derfor få personer med denne utdannelsen. Utdannelsen baserer seg på innovasjon og verdiskapning i den biomarine næringen. Vi har kunnskap om havets ressurser og hvordan disse kan utnyttes for økt verdiskapning gjennom nærings- og forretningsutvikling, forteller hun.

Spennende kombinasjon

Hun er oppvokst i Måløy, en liten by basert på fiskeri og marin næring, og av natur har denne næringssektoren alltid interessert henne. Store deler av familien har vært yrkesfiskere, både bestefar, far og andre i familien. Hun tror det kan ha bidratt til interessen for å ta den type utdanning hun har gjort. Hun synes kombinasjonen av biologiske fag og fag innen innovasjon, økonomi og markedsføring virket som en spennende løsning, og at alle de store fremtidsmulighetene innen marin næring gjorde dette ekstra interessant.

-Det å kunne være med å løse utfordringer og bidra til positiv utvikling innen næringen var noe som fanget min interesse, forteller hun og legger til at selve studiet omfattet produktutvikling, biomarin verdiskapning, sjømatforedling, kvalitetsledelse, havbruksteknologi og mikro- og makrobiologi. Med andre ord; kunnskap om hele verdikjeden, fra start til sluttprodukt.

Tøft jobbmarked

Ferdig utdannet er Bøe kvalifisert til å starte egen bedrift, jobbe som utviklingsleder, driftsleder og ulik type konsulent i et stort antall bedrifter som utnytter alle typer marine ressurser. Selv om dette er et utdanningsløp som den marine næringen har etterspurt, viser det likevel seg å være svært vanskelig å få en fot innenfor næringen. Foreløpig driver hun jobbsøking, men konstaterer at jobbmarkedet er trangt.

-Det finnes få ledige stillinger, og det ser ut som at bedriftene ønsker søkere med lang yrkeserfaring. Det er svært vanskelig som nyutdannet å starte en karriere i dag, avslutter Bøe.

Master ga jobb

Studiekompisene Erik Rørdal (24) og Thomas Vian Pettersen (24) skrev masteroppgave om ernæring hos atlantisk laks. Det ga begge jobb hos en av landets ledende fiskehelseprodusenter, Europharma. Et firma Pettersen jobbet deltid hos under studietiden.

-Vi ønsket å skrive en mer næringsrettet oppgave med økonomiske perspektiver. Masteroppgaven handler om ernæring hos atlantisk laks og sammenligninger av ulike fôr og fôrregimer fra laksen blir satt ut i sjø til den blir slakteklar, forteller Rørdal og legger til at i oppgaven sammenligner de forskjeller i vekst, fôrutnyttelse og helsegevinster ved ulike fôrregimer. De gjorde også økonomiske tilnærminger for å se på økonomiske fordeler ved disse kriteriene og forskjell på pris på ulike fòrtypene. Prosjektet er satt i gang av en større oppdrettsaktør og engasjerte universitetet i Bodø i forskningen.

Næringsrettet oppgave

Rørdal og Pettersen, fra henholdsvis Rørvik og Leknes, var ferdig på masterstudiet biologi og akvakultur ved Nord Universitetet i Bodø sist vår, og forsvarte sin masteroppgave tidligere i høst. De tidligere studentene beskrev oppgaven som nokså bred, og som skiller seg ut fra tradisjonelle masteroppgaver. Men de valgte å skrive oppgaven fordi de ønsket en mer næringsrettet oppgave med økonomiske perspektiver. De forteller om et bredt og allsidig fagmiljø ved universitetet i Bodø. Samt et godt og engasjerende samarbeid mellom universitetet og næringen, som har vært flink til å utveksle sine erfaringer med studentene. Begge trekker frem biologi, økonomi og forvaltning som spesielt interessante fagfelt fra havbruksstudiet.

-Jeg mener sammenhengen mellom biologi, økonomi og forvaltning er helt essensielt når det kommer til utnyttelse av gitte ressurser. Her vil god produksjonsplanlegging med fleksibilitet være en viktig brikke. Spesielt på tvers av livssyklusen og god planlegging av utsett av smolt i forhold til størrelse og tidspunkt, sier Pettersen.

-Lønnsomhet er alltid viktig, og med forståelse for hvordan biologi fungerer kan man tilpasse og utvikle næringen i en retning som gjør den både mer lønnsom og bærekraftig, legger Rørdal til.

 

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.