DEL

Møre og Romsdal er et av våre viktigste maritime fylker, med tanke på ringvirkningene fra fiskeri- og havbrukssektoren.


( 07.12.2017 )

Fiskerinæringen har stor betydning for fylket Møre og Romsdal, og er sammen med Nordland de viktigste fiskerifylkene i landet. Fiskebåtene i Møre og Romsdal er de fartøyene som tar størst fangster etter fangstverdi og førstehåndsverdi. Det er også fylket hvor det landes de største fangstene. En stor del av disse fangstene er torsk og pelagisk fisk, som sild og makrell.

GCE Blue Maritime Cluster holder til i Norsk Maritimt Kompetansesenter.

Lange tradisjoner

I 2016 var det registrert 2121 fiskere i fylket, hvorav 1924 hadde fisket som hovedyrke (B-blad). Det er bare Nordland som har flere registrerte fiskere med sine 2755. For samme år ble det registrert 612 fiskefartøy i Møre og Romsdal. Bare de tre nordligste fylkene hadde flere registrerte fartøy. Fylket ligger derimot på topp når det gjelder fartøy over 28 meter, og har 27 prosent av den største flåten. Blant annet er størsteparten av lineflåten tilhørende i fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

Den maritime næringen i fylket har lange tradisjoner knyttet opp mot skipsbygging, verftsnæring og utstyrleverandører, og det er ingen fylker som kan måle seg med Møre og Romsdal når det kommer til tetthet av ulike maritime aktører. Bedrifter i fylket har gjennom flere tiår vært ledende innen skipsdesign, bygging og utvikling av utstyr og produkter til fiskeflåten, havbrukssektoren og maritime fartøy.

NTNU i Ålesund har et sterkt maritimt fagmiljø, som er viktig for næringslivet i regionen.

Kraftig vekst

I perioden 2004 til 2014 gikk den maritime næringen fra en omsetning på 20 milliarder kroner til 60-70 milliarder kroner, en vekst på 300 prosent på ti år. Etter mange gode år og all-time-high på alle parametre, var næringen nødt til å omstille seg, selv om omsetningen fremdeles lå historisk høyt. Mange benytter nå muligheten til å bygge nye fiskefartøy og arbeidsbåter. Nå har verftene kapasitet, og kronekursen har gjort at den norske konkurransedyktigheten er blitt bedre. Verftene har dessuten begynt å hente hjem fiskebåtkontrakter, som tidligere gikk til Tyrkia, Polen eller Spania.

På to og et halvt år snudde bildet helt om for den maritime næringen, fra å ha 90 prosent av aktiviteten rettet mot olje og gass i 2014 til kun ti prosent i dag. Bunnen nådde næringen i 2016 og starten av 2017. Spesielt for verftene i Ulsteinvik og Fosnavåg har perioden vært tøff. Men markedet begynner å flate ut og stemningen er bedre enn på lenge. Nå retter mange seg mot fiskeri, akvakultur, ferger, mindre cruisebåter og vindfarmfartøy, siden aktiviteten i olje/gass-industrien er nesten lik null.

Ålesund. Foto: Edmund Mongstad.

Klyngeprosjekt

Flere av de mindre verftene, verkstedene og leverandørnæringen i fylket står seg meget godt. Mange mindre verksteder med lange tradisjoner bak seg kan vise til solid omsetning og egenkapital de siste årene. Verftene i regionen har konkurransefordeler og kan bygge komplekse fartøyer, blant annet Kystverket, forskning og kystvakt, som bygges med design og utstyr fra regionen. Ikke alle blir bygd ved verftene, men mye utstyr og leveranser kommer herfra. Også utstyrsleverandørene til fiskeri og havbruksnæringen har fulle ordrebøker og økende omsetning. Mye takket være innovative og kreative personer i bedriftene som har fokus på å utvikle produkter for en fremtidig sjømatnæring.

Den maritime næringen i fylket er organisert gjennom klyngeprosjektet GCE Blue Maritime, og fikk i 2014 status «Global Centre of Expertise», som er høyeste nivå av klynger i Norge. Kystmagasinet har tatt en nærmere prat med kommunikasjonsdirektør i Blue Maritime, Frank Støyva Emblem om hva klyngen bidrar med for bedriftene og for å styrke innovasjon i næringen. Vi presenterer også noen av bedriftene som gjennom flere tiår har bygget fartøyer og utviklet utstyr for fiskeri- og havbruksnæringen og andre maritime aktører.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.