DEL

Da finanskrisen slo inn over verden og skremte norske banksjefer og ledere i bedrifter med svak egenkapital, var det kanskje en liten lettelse for ledelsen ved Karmøy Winch AS at omsetningen 2007 til 2008 vokste fra 250 til 350 millioner kroner. Kundene sto i kø, og i trå med lang tradisjon skulle ingen avvises. – Det ble vel nesten litt for mye, sier markedssjef Helge Hystad til Kystmagasinet.


( 09.09.2009 )

[raw]

Familiebedriften Karmøy Winch AS har vist at det er mulig å produsere vinsjer, fiskepumper og annet utstyr i Norge. Mange av konkurrentene har flyttet virksomhet til lavkostland, mens Karmøy Winch på Bygnes litt sør for Kopervik, har gått motsatt vei. Like før nyttår ble en ny produksjonshall på 3.000 kvadratmeter tatt i bruk. Et tydelig tegn på at bedriften har tro på Norge som produksjonssted.

 

– 80 prosent av vår omsetning er fra eksport. Fiskeri er fortsatt svært viktig, selv om vinsjer og komplette dekkspakker til offshorefartøyer, oljetankere og andre store fartøyer har tatt en stadig større andel av omsetningen, forklarer Hystad.

 

Flott referanseliste
Bedriften har en referanseliste når det gjelder leveranser av komplette dekkspakker til fiskefartøyer som kan få mange konkurrenter til å få våte øyne. På Shetland og store deler av resten av Storbritannia er det produktmerket Karm som teller. De pelagiske kvotene har blitt konsentrert til stadig færre fartøyer. Den store shetlandske pelagiske tråleren Altaire har ved flere anledninger tatt fangster på over 2.000 tonn makrell på en tur. Fisken skal tråles samtidig som mannskapet vet at utstyret som skal bringe fangsten opp fra havet, vinsjer og fiskepumper, fungerer. Når fisken pumpes opp fra trålposen skal kvaliteten på den sårbare makrellen bevares. Med over tjue millioner i fangstverdi på en enkel tur, og samlet fangstverdi for fartøyet på over 200 millioner kroner årlig, våger eierne ikke annet enn å ha det aller beste utstyret om bord.

 

For eierne av Altaire er det beste utstyret det som produseres ved Karmøy Winch. På referanselisten over britiske fartøyer med full dekkspakke fra Karmøy Winch står i tillegg til Altaire, fartøyene Serene, Charisma, Lunar Bow, Pathway, Unity, Resolute, Voyager, Chris Andra, Conquest, Ocean Quest, Osean Venture, Adenia og Antarctic. Å kalle dette for kremen blant de britiske pelagiske trålere er ingen overdrivelse. De norske fartøyene omfatter Zeta, Vendla, Hargun, Østerbris, Nordervon, Johan Feyer, Havskjær, Havsnurp, Åkerøy, Cetus, Torbas, Libas, Fonnes, Gardar, H. Østervold, Talbor, Endre Dyrøy og Vea.

 

Det er også levert komplette dekkspakker til fiskefartøyer i Chile, Russland, Irland, Sverige, Island, Færøyene, Nederland og Danmark. Selv om fenomenal vekst og etterspørsel etter vinsjer i offshorebransjen har vært viktig for bedriften, har ikke selskapet mistet fokus på fiskeri hvor de har sine røtter.

 

Det nytter lite med stor omsetning og fulle ordrebøker hvis ikke virksomheten gir avkastning. For noen er det kanskje ubehagelig å se at en leverandør tjener gode penger, mens for andre er det et tegn på soliditet og kvalitet. En bedrift som tjener penger vil bestå og kunne yte service. Karmøy Winch AS er en slik bedrift.

 

 

Markedssjef Helge Hystad er i den heldige situasjon at han kan skilte med ”litt for mye å gjøre i fjor” for suksessbedriften Karmøy Winch AS. Her ved tråltrommelen på hele 42 kubikkmeter.


– Vi ligger an til lavere omsetning i år enn i fjor, da vi omsatte for 350 millioner kroner og fikk et driftsresultat på rett over syv millioner kroner. Men det er ønskelig med litt mindre å gjøre. Fjoråret ble, til tross for finanskrisen som startet på ettersommeren, rett og slett for travelt, forklarer Hystad.
Året før, 2007, hadde selskapet en omsetning på 250 millioner og et driftsresultat på 17,3 millioner. Årsakene til en atskillig bedre driftsmargin i 2007 er sikkert flere, men det kan nok delvis gjenspeile kostnaden ved å strekke kapasiteten langt for å tilfredsstille kundene. Likevel, samlet driftsresultat siste fem fulle regnskapsår har passert 90 millioner kroner. Selskapet har ryggrad til å tåle dårligere tider enn den pågående krisen.

 

– Vi frykter ikke noen store frafall av ordrer på leveranser til fiskeflåten som følge av finanskrisen. Fallet i oljeprisen har nok hatt en større effekt på ordrene fra oljesektoren. Men innen fiskeri, og spesielt innen pelagisk sektor hvor vi er sterkest, er det svært gode tider. Sildekvoter på over en million tonn og makrellkvote som nærmer seg 200.000 tonn kombinert med gode priser, i tillegg til at det i år også var mulig å fiske lodde, gir all grunn til optimisme, sier Hystad.

 

Forventninger til fiskeflåten
Forventningene hos Karmøy Winch er nok mer rettet mot hva strukturendringer i fiskeflåten vil føre med seg av ordrer. Flere redere sitter på gjerdet. De vil skifte ut sine kystnotfartøyer i større båter. Andre vil kjøpe brukt tonnasje, men samtidig oppgradere denne og ikke minst utstyret om bord. En fiskepumpe fungerer godt i tjue år om den blir den tatt vare på og vedlikeholdt. Det er derfor ikke utslitt utstyr som blir skiftet ut, men utstyr som rederne synes har blitt for smått.

 

Denne utviklingen gjelder ikke bare i Norge. Chilenske rederier har kjøpt opp flere store norske, færøyske og russiske pelagiske fartøyer. Samtidig er antallet pelagiske havgående fartøyer i Chile redusert fra 140 til bare 45 på få år. Dette er på kort sikt dårlig nytt for utstyrleverandører. Men samtidig skal de gjenværende fartøyene utføre jobben til alle fartøyene som er trukket ut av fisket. Dette vil om ikke gi behov for salg av hele dekkspakker og gi ordrer på enkelte vinsjer og pumper. Det chilenske verftet Asmar har to nye store ringnotfartøyer i ordreboken, så litt på sikt kan Chile utvikle seg til et større marked for Karmøy Winch AS.

 

Endringen i Chiles flåtestruktur skyldes at før var det olympisk fiske på kvotene. Det viktigste for rederiene var å ha kapasitet til å få opp mest mulig av totalkvoten på kortest mulig tid. Om et fartøy ikke var optimalt utrustet var nødvendigvis ikke viktigst. Nå har rederiene fått andeler av totalkvotene. Da kan de velge hvordan disse skal fiskes og når. De kan fiske mer på færre fartøyer over lenger tid, og de kan fiske med bedre utstyrte fartøyer siden fartøyet holdes i drift lengre og derfor kan forsvare en større investering enn tidligere.

 

Investeringslysten holdes tilbake
I Norge er det fortsatt flere faktorer som holder tilbake investeringslysten. Det er vanskelig å selge brukte, mellomstore fartøyer. Mange ønsker å frigjøre kapital til å bygge nytt og større. Men når fartøyene ikke lar seg selge til en fornuftig pris tar det tid. Samtidig har de fleste norske rederier mer kapital enn tidligere. Det er et resultat av høye kvoter og gode priser. Hystad og hans over 70 ansatte har ingen grunn til bekymring. De er i en sektor som langt fra er skadeskutt av finanskrisen. Heller tvert om. Mange eksperter på det globale sjømatmarkedet mener pelagisk fisk står sterkt når verdensøkonomien er dårlig. Da velger mange rimelig mat, noe både sild, lodde og makrell er. Det norske markedet for utstyr til den pelagiske flåten kan raskt endre seg.

 

– Det er nok en del som har latt seg skremme. Nyhetene om problemer med kreditt har gjort noen nervøse. Men jeg tror det hele vil gå over, og da kan investeringene plutselig stige raskt, sier Hystad.

 

I den nye produksjonshallen til Karmøy Winch AS har nettopp tidenes største tråltrommel blitt produsert til den nye skotske, pelagiske tråleren Serene. Kapasiteten er på hele 42 kubikkmeter. Båten som er levert av Westcon i Ølen er hele 71,66 meter lang og har en kontraktsverdi på nærmere 200 millioner kroner. Selv om slike fiskebåtkontrakter ikke er dagligdags, er det mye som tyder på at flere av denne typen vil komme i fremtiden. Færre, men mer effektive fartøyer har lenge vært utviklingen i både Europa og verden ellers. Karmøy Winch AS har vist at de står rustet til å utvikle nytt og kraftigere utstyr i takt med utviklingen. Og selv om det er konkurranse fra både Triplex, Rolls Royce, Rapp Hydema og til en viss, men begrenset grad fra utenlandske leverandører, ser det ut til at satsingen på kvalitet har gitt stabile kunder som ikke ønsker å skifte.

 

Konkurrerer mer på kvalitet enn pris
– Vi konkurrerer ikke primært på pris. Kvalitet og service er viktigere. Det gir godt renommé i markedet og da trenger vi ikke nødvendigvis å være billigst. Det skal ikke mye problemer til med utstyret på fiskefeltet, før millionene ruller. Det vet våre kunder, og derfor kommer de tilbake, forklarer Hystad, som ikke synes særlig affektert av finanskrisen. Da krisefølelsen var som verst rundt årsskiftet innviet de sin nye hall, som kostet rundt 100 millioner kroner. I den nye hallen kan de produsere større utstyr enn noen gang før. De fire kranene i hallen har en samlet løftekapasitet på 280 tonn. Maskineringsarbeid som før ble satt ut til bedrifter på Østlandet blir nå gjort på Karmøy. Det gir besparinger på transport og gir bedriften økt kontroll over produksjonen. Tid er viktig. Et nybygg kan ikke ligge å vente på bestilt utstyr.

 

Karmøy Winch AS tapte 700 000 på konkursen ved Flekkefjord Slip og Maskinfabrikk AS. I tillegg forsvant en kontrakt da Havyard Solstrand gikk konkurs i fjor. Da nabobedriften Karmsund Maritime Service AS gikk overende for kort tid siden hadde de ikke noe utestående der. Men tap i forbindelse med verftskonkurser merker de. Men igjen, de har opparbeidet ryggrad til å tåle dette. I tillegg har de spredd risiko på ulike flåtegrupper og ulike markeder over hele kloden. Det reduserer risikoen. Når krisen nå ser ut til å ebbe ut, er det grunn til å tro at Hystad sitt problem igjen vil bli heller for mye å gjøre enn for lite.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.