Havforskningsinstituttet har i et forvaltningsråd til Fiskeri- og kystdepartementet gjort en vurdering av endring i minstemål på sei og hvilke konsekvenser dette vil få for seiens høstingspotensial. I rådet blir det påpekt at en økning i minstemålet til 45 cm i kystområdet nord for Stad, neppe vil gi et økt langtidsutbytte på mer enn 5 %. Trål- og garnfiskere på kystbanken vil få en større tilgjengelighet til ressursen, mens effekten på notfiske mest sannsynlig vil være negativ.


[raw]

Forvaltningsrådet vurderer blant annet kriterier som vekst, naturlig dødelighet, beskatningsmønster og seiens biologi. Vurdering av det foreslåtte minstemålet tyder på at det vil være en gevinst i å redusere beskatning av sei yngre enn 5-6 år. Dette tilsvarer et minstemål på ca. 55-60 cm. Dersom all fisk under fem år spares, vil en kunne øke langtidsutbyttet i noen grad. Men mengden vil avhenge av hva slags beskatningsnivå som forutsettes siden dette igjen vil ha konsekvenser for de biologiske referansepunktene.

 

Påvirkning på notfiske
Det påpekes at det er vanskelig å forutsi i hvor stor grad en økning i minstemålet til 45 cm vil påvirke notfisket. Lengdefordelingen tyder på at en stor del av de tradisjonelle feltene i så fall må forlates og spørsmålet blir da om det finnes alternative felt med større fisk som kan erstatte de gamle. Ved en total stopp i notfisket, vil en kunne oppleve en økning i langtidsutbytte på ca 5 % eller ca. 10.000 tonn Dette forutsatt at fangst med andre redskap som garnog trål, økes med ca. 40 %.

 

Det påpekes at notfisket sør for Stad har liten betydning for langtidsutbyttet, så dersom notfisket stanses, vil dette bare bety en overføring av fangsten til trål og garn.

[/raw]