DEL

All den negative omtalen av Omega-3-kapsler og fiskeolje skaper nå frykt i Vest-Sahara. Det paradoksale i denne saken er at flere tusen  jobber står i fare for å bli lagt ned om fiskeriene stoppes.


( 12.08.2010 )

[raw]

Resultatet av at det statseide selskapet EWOS besluttet tidligere i år å stoppe import av fiskeolje produsert i Sahara, kan få dramatiske konskvenser for den fattige lokalbefolkningen som har fiskeri som sin viktigste intektskilde.

 

Fiskerbyen Dakhla, lengst i sør, er blant annet helt avhengig av ressursene fra havet. Uten fisken stopper samfunnet å fungere. Hva skjer egentlig i Vest-Sahara, hvor en virvelvind ved Saharas kyst startet for den tidligere NHO-lederen Paul-Christian Riebers og endte med hans fall?  Det uavhengige magasinet Le Canard, som utgis i Casablanca beskylder Norge for handelskrig mot Marokko, og at dette er et trekk som er blitt iscenesatt av propagandaapparatet til frigjøringsbevegelsen Polisario, som krever at Vest-Sahara skal bli en egen stat.

 

Kystmagasinet har besøkt byen Dakhla, som er sentrum for en av verdens største, bærekraftige ressurser av sardiner, og sett på blant annet betydningen av utenlandske investorer i området.

 

-Da det ble krise innen blekksprutfisket var fiskeribyen Dakhla på mange måter død. Redningen ble omstruktureringsprogrammet innen pelagisk sektor, som startet i 2004,  og alt endret seg til det positive i for byen og nærområdet. Det kom folk helt fra Tanger for å jobbe i ny virksomhet. Det er ikke tvil i at pelagisk fiske berget situasjonen for den kriserammede byen, sier lederen for frysefabrikken Melale Peche, Meryem Ben Moussa.

 

På toppen av det hele er byen inne i en ny krise, da innbyggerne venter på at bitene i den nye reformen ”Plan Halieutis” faller på plass. Den tar sikte på å øke landets eksport fra 729 millioner euro i 2007 til 1,9 milliarder i 2020. Flere av de utenlandske trålerne lå ved kai i begynnelsen av dette året, noe som blant annet lammet frysefabrikkene.

 

Krise i blekksprut
2004 var på mange måter et veiskille for fiskeribyen Dakhla, som opplevde en dyp krise innen blekksprutfisket. 29 selskap som hadde spesialisert seg innen innfrysing av denne verdifulle ressursen, kunne velge om de ville gå over til industriell produksjon av pelagisk fiske, der innfrysing fremdeles var kjernen i virksomheten. Myndighetene startet et fireårig program som resulterte i oppløftende resultater for byen og regionen. Fra 1989 til 2002 ble det bygd  80 fabrikker knyttet til behandling av blekksprut i regionen, noe som tilsvarte investeringer for 588 million dirham (NOK 100 – MAD 136). Det var det franske konsulentselskapet COFREPECHE som ledet denne evalueringen.

 

-I år 2000 ble det eksportert hele 45.000 tonn blekksprut, og valutainntektene var på 200 million US dollar. I tillegg ble det skapt 3.000 direkte arbeidsplasser, for ikke å snakke om flere tusen jobber som ble genererte av aktivitet i andre sektorer. Presset på blekksprutfisket ble for intenst da det ikke fantes noen form for infrastruktur som kunne ta seg av så store kvanta. Et kortvarig eventyr utviklet seg til en alvorlig krise. Fiskeriministeriet i Rabat satte inn forskjellige tiltak for å berge situasjonen.

 

Frysefabrikkene tapte omtrent 300 million dirham, noe som førte til et program som startet i 2004 for å få løst problemet knyttet til blekkspruten. En reduksjon av antallet små artisanale fiskebåter fra 6.760 til 2.500 var et faktum. For hver båt som måtte ødelegges ble det gitt en kompensasjon på 40.000 dirham. I første omgang fikk denne omstruktureringen stor betydning for den lokale økonomien, da flere selskap gikk konkurs og mange mistet jobbene sine. Samtidig ble flere selskap nedsyltet i stor gjeld til bankene, noe som de fremdeles sliter med,, sier saharawierne Ahmed Dlimi og Mohamed Lamine Semlali, som er direktører for frysefabrikkene Smoco og Atendak.

 

Dakhla
Dakhla ligger i Vest-Sahara helt sør i Marokko, 300 km fra grensa til Mauritania. Kyststrekningen i området er på hele 677 km. Dakhla har i underkant av 100.000 innbyggere, og den er blant annet kjent for en fantastisk lagune på 40×14 kilometer. I 1980 var det bare 5.000 innbyggere i regionen, mens det i dag er nærmere 160.000. Her er det såkalt mikroklima med temperaturer mellom 17°C og 28°C hele året. 

 

Noen av hovedaktivitetene i havnebyen er lossing av fisk, behandling av varer til eksport, transitt og lagring. I tillegg er skipshandel en naturlig del av virksomheten. Det er åpenbart at krisa innen blekksprutfisket og den kraftige økningen innen pelagisk fiskeri har ført til store endringer i fiskerisektoren. Oppdrett  av østers, gullskjell og blåskjell i lagunen vil sikkert få en økende betydning framover. I tillegg har turisme og landbruk et stort potensial.

 

Enorme pelagiske ressurser
Den såkalte C-sonen har en sardinforekomst som er en av de største pelagiske bestander i verden, med sine syv-åtte millioner tonn, noe som nesten kan sammenlignes med den norske NVG-sildebestanden. Den ytterst bærekraftige ressursen gjør at man årlig kan ta ut en million tonn. Det er de oseanografiske forholdene som gjør dette til ett av de mest produktive områder for fisk i verden.

 

Mer enn 60 prosent av de pelagiske ressursene består av sardiner (Sardina pilchardus). De andre artene består hovedsaklig av makrell (Scomber japonicus), taggmakrell (Trachurus trachurus), rund sardinella (Sardinella aurita) og ansjos (Engraulis encrasicolus).

 

Satsing på pelagisk virksomhet
For å komme ut av krisa ble det satt i verk en rekke tiltak hvor det viktigste elementet var å føre over en stor del av innfrysningen fra blekksprut til pelagisk. Samtidig ble det satt i gang flere tiltak for å finne løsninger for å øke prisen på sardiner gjennom bearbeiding av produktene ved landbaserte anlegg. Volumet til havnene skulle økes, og innfrysing om bord i båtene reduseres. Som et ledd i denne prosessen ble det også satt i gang en prosess for å marokkanisere flåten for å gjøre den mer moderne og tilegne seg de lokale forholdene. Kjernen i disse tiltakene var varig aktivitet med skaping av lokale jobber og velstand.

 

-Det største problemet med hensyn til infrastrukturen er åpenbart å finne fornuftige løsninger med tanke på å få til et kvotesystem som kan absorbere et uttak på en million tonn pelagisk, sier sahrawier Cheikh Amar, som er leder for kommisjonen for finans og økonomisk utvikling i parlamentet. 

 

Skaping av andre aktiviteter
Den nevnte omstruktureringen ga raskt resultater som setter perspektiv på hva som kan gjøres i fiskerisektoren. Bare lossingen av fisk fra RSW-båter steg fra knappe 700 tonn 2004 til hele 70.000 tonn i  2007.  Det er også verdt å nevne at fra 2004 til slutten av mars 2008 ble det behandlet 176.740 tonn pelagisk fisk. I samme periode var den totale landingen av fersk pelagisk fisk på 288.000 tonn, noe som tilsier at programmet tilsvarte 61 prosent av den totale pakken.

 

De fleste fabrikkene fortsatte virksomheten, trass i at noen hanglet så vidt med. Det viktigste for innbyggerne var at fiskerinæringen fikk en ny giv og et nytt  håp. Takket være dette programmet har bankene fått tilbakebetalt gjeld, og flere virksomheter fortsetter å investere. Når dette er sagt, er det ikke tvil om at det også her er mange skjær i sjøen og problemstillinger som fortsatt må løses.

 

Det finnes over 90 fabrikker knyttet til fiskeri i byen, hvorav hele 77 enheter driver med innfrysning. Resten driver med produksjon av musling, og det er to isfabrikker. I dag er frysefabrikkene stort sett mindre enn 1.000 m2, og kapasiteten for hver enhet er begrenset. De tre største enhetene på mer enn 2.000 m2 er Synedak på 2.100 m2, Dipromer III og C.C.I.D. på henholdsvis 5.000 m2 og 6.695 m2. Før omstruktureringen begynte i 2004 var 10.894 personer involvert i denne sektoren, mens det tilsvarende antallet i 2007 var oppe i 29.536.

 

Avgiften på sluttproduktet er 10 prosent av omsetningen og prisene er ikke blitt endret siden 2004: For frysevarer er den 255 USD per tonn, fiskemel 360 USD/t og fiskeolje 220 USD/t.

 

Muligheter
Fiskeribyen Dakhla og nærområdet har mange muligheter med tanke på framtidige investeringer. Innenfor fiskerisektoren gjelder dette i første omgang emballasje  og tjenester innen transport. Samtidig er det ikke tvil om at stadig flere investorer ser potensialet i flere segment og vurderer å satse i byen for å tilfredsstille det lokale markedet og eksport, spesielt til Mauritania. Dette gjelder for eksempel produksjon av kartonger og paller. Kostnaden til emballasje per tonn innfryst fisk tilsvarer omtrent 350 dirham.

 

Skaping av arbeidsplasser
Før programmet startet i 2004 gikk man ut fra at fabrikkene sysselsatte omtrent 1.676 personer. Ved de samme fabrikkene ble det skapt 717 nye arbeidsplasser fram til 2007 og 2.151 indirekte, noe som tilsvarer 2.868 jobber, som igjen gir liv til omtrent 18.642 personer. I tillegg til dette har man arbeidsplasser som skapes ombord i båtene, spesielt i fabrikktrålerne, hvor også flere observatører spiller en viktig rolle.

 

Totalt sett kan man si at før omstruktureringen i 2004 er det blitt skapt omtrent 3.318  direkte og indirekte arbeidsplasser, hvor 2.868 kommer fra fabrikkene og 450 fra båtene. Dersom man også tar med arbeidsplassene før programmet ble sparket i gang, representerte det i 2007, 4.544 jobber som holdt liv i 30.000 personer. Man regner med at 20.000 holder til i Dakhla, noe som igjen tilsvarer 20 prosent av byens befolkning. Dette tallmaterialet viser den enorme betydningen fisket og utenlandske investorer har for byen.

 

-Takket være omstruktureringsprogrammet har hele regionen nytt godt av nye arbeidsplasser og oppbygging av infrastrukturen. Dette har kommet sahrawierne og hele lokalbefolkningen til gode. Trass i at byen kom seg ut av den dype krisen i 2004, blir det sikkert nye bølgedaler og bølgetopper framover. Dakhla og regionen står foran nye utfordringer, ikke minst med tanke på å forvalte de enerme bærekraftige, pelagiske ressursene. Regionen, som er langt fra markedene, har ennå et skrikende behov for å videreutvikle infrastrukturen og åpne seg mot verden. Her er det mye å ta fatt i, og utenlandske investorer ønskes velkommen, sier Amar.

 

EUs fiskerikommisær Maria Demnaki venter fremdeles på mer detaljert informasjon fra marokkanske myndigheter med hensyn til hva utbyttet av fiskeriavtalen med EU går til. Dette dreier seg spesielt om EU-båter som fisker utenfor Vest-Sahara og som radikale venstrekrefter i EU-parlamentet vil stanse. Tross manglende informasjon understreker Demnati at noe av aktivitetene gagner de lokale innbyggerne.

 

-Etter  epoken med den mangearmede blekkspruten er det de enorme pelagiske ressursene med sardinen i sentrum, som skaper perspektiv. Utviklingen er faktisk bare i sin spede begynnelse, og det gjelder fremfor alt å unngå feil for å holde ressursene bærekraftige. For dem som hevder at Marokko plyndrer naturressursene i området, er det verdt å nevne at  økningen av investeringer i området er enorme. I 2006 representerte investeringene 958 millioner dirham, mens det ifølge CRI Dakhla tre år etterpå var økt til hele 18,8 milliarder dirham. Dette er bare et av bevisene på at den økonomiske og sosiale utviklingen kommer lokalbefolkningen og sahrawiene til gode, avslutter den lokale parlamentsmedlemmen Cheih Amar.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.