Det pleide å være iskaldt, arktisk hav, men nå ligner det stadig mer på områdene lenger sør. Denne såkalte «atlantifiseringen» skyldes sterkere påvirkning fra atlanterhavsvann.

Nord-Atlanteren er det enorme havområdet som strekker seg ut mellom Europa og Nord-Amerika.

Det strekker seg fra ekvator i sør og går nordover, til det møter Norskehavet, Barentshavet og til slutt Polhavet.

Oppvarmet vann fra Nord-Atlanteren renner inn i disse arktiske havområdene, og slik har det «alltid» vært. Men noe har likevel endret seg siden 2000.

– Vi kaller det for en «atlantifisering» av de arktiske havområdene, sier HI-forsker Randi Ingvaldsen.

– Det betyr blant annet at de varme og isfrie områdene har utvidet seg nordover, mens de arktiske områdene har blitt mindre, varmere og fått mindre is.

I en fersk vitenskapelig artikkel i journalen Nature Reviews Earth and Environment slår forskerne fast at det er klare bevis på at atlantifiseringen av Arktis skjer – og at det går fort.

Hele det arktiske klimaet er i endring 

Det typiske for Arktis er stor forskjell mellom årstidene, generelt lave temperaturer og rikelig påfyll av ferskvann fra smeltende is om sommeren.

Men slik er det ikke overalt lenger.

– Vi ser at hele klimasystemet her nord er i endring, drevet frem av en kombinasjon av menneskeskapte og naturlige klimaendringer, og videre «følgefeil» av dette, sier Ingvaldsen.

– Selv om naturlige variasjoner har ført til nedgang i havtemperaturene i Barentshavet i de siste fem årene, er atlanterhavsvannet som strømmer inn mye varmere enn det burde være, sammenlignet med lenger sør. Vi ser det spesielt godt etter år 2000, sier HI-forskeren.

Hvordan «atlantifiseres» isvannet?

Ferskvannet fra smeltende is gjør at de arktiske havområdene er som en bløtkake – delt opp i flere ulike lag, fra havbunnen og opp til overflaten.

Denne lagdelingen isolerer isen fra det varme atlanterhavsvannet når det strømmer inn.

– Arktisk sjøis regnes som ett av de tydeligste tegnene på global oppvarming. Det har blitt signifikant mindre is enn før, sommer som vinter. Vi ser at atlantifiseringen har ført til mindre is og «strupt» ferskvannstilførselen til det nordlige Barentshavet. Dessuten har den ført til svakere lagdeling i Polhavet slik at isen ikke er så isolert fra det varme atlanterhavsvannet lenger, forklarer Ingvaldsen.

Begge deler viser at det varme atlanterhavsvannet får påvirke de arktiske havområdene i langt større grad enn før.

figurer som viser endringene
Illustrasjonen viser hvordan det var før – og hvordan det har blitt i dag.

Mer liv – men på bekostning av de arktiske artene

Så, hvordan reagerer det arktiske økosystemet på at vannet endrer seg?

– Vi ser at produksjonen og biodiversiteten øker; det blir mer liv, nye arter kommer stadig lenger nord. Det kan jo høres hyggelig ut, men det innebærer også at de som bodde her fra før av, de artene som er spesialisert på det barske, kalde livet lengst nord, får tøffere kår. Og de har ingen sted å dra til, forklarer HI-forskeren.

Siden de artene som brer seg nordover ofte er mer mindre kresne i matveien enn de arktiske artene, blir økosystemet mer sammenkoblet, og det kan se ut som det går mot en større evne til å tilpasse seg atlantifiseringen.

– Men det skjer da altså på bekostning av de arktiske artene, og sannsynligvis med en større sårbarhet ovenfor miljøforstyrrelser.

Referanse

Ingvaldsen, R.B., Assmann, K.M., Primicerio, R. et al. Physical manifestations and ecological implications of Arctic Atlantification. Nat Rev Earth Environ (2021).

Lenke: https://doi.org/10.1038/s43017-021-00228-x eller her.