DEL

Børsraketten Marine Harvest Group hentet i slutten av uka inn 302,5 millioner kroner i en emisjon. Selve tegningen tok halvannen time, og ble overtegnet med 500 til 1000 prosent. Samtidig, til tross for utvanningen, steg aksjene fredag med over 8 prosent. Verken sykdom, alger, anarkister eller finansuro har klart å bremse Marine Harvest Group i år. Vil selskapet vokse inn i himmelen denne gang?


( 09.05.2009 )

[raw]

Mye tyder på at laksenæringen nå blir sett på som en trygg havn blant i hvert fall kortsiktige aksjeinvestorer. Norge og Storbritannia klarer ikke å kompensere for fallet i chilensk lakseproduksjon. Det vil globalt bli produsert 10 til 20 prosent mindre oppdrettslaks i år enn i fjor. De endelige tallene er vanskelige å spå. Også i Norge og Skottland er det anlegg som sliter med sykdom, og det kan hvis vi får en varm sommer med høye sjøtemperaturer skje store endringer i produserte volumer.

 

Nye sykdomsutbrudd

Samtidig er det nå også utbrudd av Salmonid Rickettsial Septicaemia (SRS) i flere chilenske ørretanlegg. Det er grunn til å stille spørsmål ved chilensk industri sin evne til å håndtere disse sykdomsutbruddene på en tilfredsstillende måte. Erfaringene fra utbruddet av Infeksiøs lakseanemi (ILA) viser at både norsk- og ikke norskdominerte selskaper i Chile har vist en enestående evne til ikke å ta lærdom fra sykdomsutbruddene som tidligere skapte store problemer i Norge.

 

Men de som investerer i laks er klar over risikoen. Marine Harvest Group er i stor grad bygget på restene av Pan Fish ASA. Dette selskapet var også en børsvinner. Helt til det krasjet og snublet i sine egne føtter.

 

Chile vil komme tilbake

Redusert lakseproduksjon i Chile er positivt for alle som produserer i Norge. Nye markeder kan erobres fra Chile, og europeiske importører som har satset på import av frossen chilensk laks må nå søke mot Norge. Prisene er nå rundt 32 kroner per kiloen FOB Oslo. Pengene renner inn i kassen til oppdretterne. Men erfaringen viser at når pengene renner inn, renner også smolten ut i merdene. Hvis norske oppdrettere, assistert av en fiskeriminister som kjøper stemmer med å dele ut konsesjoner, tror Chile ligger nede for telling for evig og alltid, tar de skammelig feil. Om Chile vil begynne å reise seg opp av asken om to, tre eller fire år, er usikkert. Det som derimot er sikkert, er at Chile vil komme tilbake og da sannsynligvis med produksjonsvolumer som ikke er mindre enn hva de har vært.

 

Prisen kan bli for høy

Selvsagt kan det puttes store mengder penger inn i markedsføring og lakseprisen kan holdes på et høyt nivå. Men går prisen opp mot førti kroner kiloet vil mange forbrukere etter hvert vende fisken ryggen. Laksens store styrke er at den er et svært anvendelig produkt, med et skjær av luksus, som prismessig kan konkurrere med både kylling, svin og til og med pangasius, tilapia og flere pelagiske fiskearter. Når prisen blir for høy svikter markedet ofte raskt og brutalt. De store super- og hypermarkedene som tar stadig større deler av detaljomsetningen i Europa kan ikke snu på dagen. Laksen kan øke i pris over lang tid. Importøren som sitter på kontrakten har ofte sikret seg leveranser til priser han kan garantere i flere måneder. Men når han så reforhandler kontraktene og prisene settes opp, kan butikksjefene si stopp. Selv om markedsprisene på laks raser, kan det ta måneder å få på plass økte volumer. Effekten blir selvforsterkende ved at desperate oppdrettere har investert i store mengder smolt som de har håpet skulle kunne selges dyrt. Når omsetningen av slakteferdig fisk faller og ny fisk kommer til, blir pris eneste virkemiddel for å prøve å bli kvitt de økende volumene. Dette smitter til børsen. Investorene som ikke har et langsiktig perspektiv rømmer raskere rotter fra synkende skip. Effekten på aksjeprisene blir effekten på lakseprisene.

 

Foreløpig er det god grunn til å kunne slappe av i flere måneder. Det blir spennende å se hva lakseprisen blir til høsten. Da skal de store røykeriene kjøpe inn råstoff. Finner de prisen for høy kan resultatet bli at de ikke kjøper like mye som før. De siste ukene har flere store EU-bedrifter kjøpt inn flere tusen tonn som har blitt frosset. De frykter at prisene til høsten skal bli for høye. Røykelaksmarkedet er svært kompetitivt. Å sitte på store mengder røykelaks produsert av dyrt råstoff er risikabelt. De fleste kan tjene penger på råstoff til 30 kroner. Men når prisen nærmer seg 40 kroner blir risikoen for store tap så stor at mange trekker seg ut av markedet.

 

Filet øker mest – hvorfor?

Norsk lakseeksport hadde ved utgangen av 18 nådd cirka 245.000 tonn. Det er en økning på cirka 21.000 tonn sammenlignet med i fjor. Interessant er at eksporten av fersk og frossen filet har økt relativt mer enn eksporten av fersk og frossen sløyd laks. Faktisk er økningen i eksport av fersk og frossen filet på nesten 6.000 tonn. Økningen er omregnet til hel laks atskillig større for filet enn for fersk hel laks som er på cirka 7.000 tonn. For frossen filet er det 2000 tonn økning på EU. Hvor mye av dette som er råstoff bedrifter sikrer seg for å unngå ytterligere prisstigning blir ren gjetting. Men det er for mange mer fornuftig av hensyn til lagerkapasitet å fryse ned hel filet enn å sitte på hel laks.

 

Det er med andre ord mange interessante faktorer som kommer til å avgjøre kursutviklingen til lakseaksjene. Men med en fortsatt økning i lakseprisen fremover kan det hele ende med et brak. Slik som det har skjedd så mang en gang før. Fortsatt har ingen trær vokst inn i himmelen.

 

Aker Seafood sitt potensial

Det største potensialet ligger nå kanskje i Aker Seafoods. De er i hvert fall slått ut av en torskepris som er fullstendig på bunn. Det er i år ved utgangen av uke 18 eksportert 41 000 tonn torsk, mot 47 000 tonn i fjor. Dette er en kraftig reduksjon i eksportert volum. Samtidig er det et kraftig prisfall på torsken. Delvis har islandsk torsk blitt dumpet i tradisjonelle norske markeder, delvis har frossen vietnamesisk pangasius presset prisene på frossen filet i blokk. Men prisene på pangasius er på vei opp, og islenderne har fått gjort om mye av sine lagerbeholdninger til euro og dollar Mye tyder på torskeprisen har nådd bunnen og nå skal opp igjen. Kanskje er det lurt å flytte noen kroner fra laks til hvitfisk? Aker Seafood er ned 86 prosent siste 12 måneder. Marine Harvest er opp 6 prosent. Det spørs om ikke Aker Seafood har større potensial det kommende halvår enn hva som er tilfelle for Marine Harvest Group. Sist uke advarte også Norske Sjømatbedrifters Landsforening mot de økende lakseprisene. Den advarselen burde investorer lytte til. I hvert fall hvis horisonten strekker seg mer enn tre måneder.

 

Sjømatselskaper: Utvikling i børsverdi per 9. mai 2009 

 

Selskap

Avk. 1 år

Avk.09 %

Avk. mnd %

Avk. uke %

Aker BioMarine

– 63,96

10,10

-3,90

6,98

Aker Seafoods

– 86,24

-29,61

16,41

13,22

Austevoll Seafood

– 37,13

110,91

48,72

18,97

Cermaq

– 25,06

63,64

45,45

8,00

Codfarmers

– 88,21

– 21,14

10,40

10,40

Copeinca

– 48,42

111,27

2,86

5,88

Domstein

– 51,05

16,00

35,33

24,54

Grieg Seafood

– 34,64

177,27

128,75

29,79

Lerøy Seafood

– 24,27

78,89

23,85

7,33

Marine Farms

– 40,00

18,11

68,73

0

Marine Harvest

6,23

224,76

50,88

13,67

Norway Pelagic

12,69

11,99

6,06

SalMar

– 15,25

36,54

4,41

-1,39

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.