DEL

MMC Kulde AS har blitt forhandler for en unik, japansk fryseteknologi, som det stilles store forventninger til i fiskerinæringen. CAS-teknologien gjør blant annet at vann kan holde seg flytende, selv ved minus syv-åtte grader, ved hjelp av elektromagnetisme. Under en demonstrasjon for Kystmagasinet nylig ble dette vannet til kompakt is i løpet av et hundredels sekund. Noe av det spesielle er at vannet ikke utvider seg ved frysing. Frosne varer gir heller ikke fra seg væske ved opptining.


( 13.08.2009 )

[raw]

CAS-teknologien gjør at selv gourmetkokker har problemer med å skille ferske og frosne råvarer fra hverandre. Produktene beholder konsistens, farge og form ved innfrysing, i lang tid. Og ved opptining skjer det ingen endring i forhold til opprinnelig kvalitet og utseende. I følge salgsansvarlig Tore Sveen Søreide i MMC Kulde AS får man en tilnærmet fersk vare av et frossent produkt ved opptining. Selv har han testet teknologien på egne sjømatvarer, blant annet reker. De ble lagt frosne i en tett skål for opptining, og når de etter hvert tinte rekene var spist opp, var det ikke en dråpe vann igjen i skålen. Farge, konsistent og smak var heller ikke forringet i forhold til ferske reker, slår Søreide fast.

 

MMC Kulde AS har testet sjømatprodukter som har vært nedfrosset ved hjelp av den japanske fryseteknologien, opp mot kjente gourmetkokker. Tilbakemeldingene har vært entydige, og kokkene var overrasket og forundret over kvaliteten på sjømaten etter innfrysing og opptining. Kveite var en av artene som teknologien ble testet på. Denne fisken har lite eggehvitestoff, og under normal nedfrysing brytes dette ned, og resultatet blir en tørr fisk. Det skjedde ikke under nedfrysing med CAS-teknologi. Kveita var glinsende og fin etter opptining, og i følge Maki-eier Ole-Johnny Hjelmeseth i Ålesund, hadde kveita utrolig nok de samme kvalitetene som fersk vare.

 

Det er ingen ny fryseteknologi det er snakk om, men det er første gang den er introdusert i Norge og lansert som en frysemetode for norsk sjømat.  Den har blitt brukt i mange land på alt fra soyabønner, nyplukket mango og andre ferskvarer til fisk av ulike slag, med stor suksess. Det er fortsatt litt hemmeligheter rundt denne fryseteknologien, men vi kan fastslå så pass at elektromagnetisme spiller en stor rolle. Ved innfrysing skapes et magnetfelt som er tilpasset det produktet som skal fryses. I magnetfeltet er det mulig å bruke svært lave temperaturer uten at det dannes iskrystaller i cellene. Når magnetfeltet skrus av, dannes det iskrystaller, men bare noen svært små som ikke skader celler og membraner. Dermed har man eliminert drypp og beholdt aminosyrer, farge og smak.

 

MMC Kulde AS har eksklusive rettigheter i hele Norden for den japanske fryseteknologien. Vi snakket med Søreide og Arnstein Benjamin Abrahamsen om dette produktet under Lofotfishing tidligere i vår, og de var to entusiastiske tilhengere av denne formen for innfrysing vi møtte. De var begge hellig overbeviste om at dette er en teknologi som vil gjøre furore i norsk fiskerinæring. Når frossen vare blir som tilnærmet ferskvare ved opptining, er det bare fantasien som setter begrensninger for mulighetene. Tore nevner som et eksempel norsk eksport av fersk laks til Japan med fly. Ved å fryse ned laksen og transportere den med båt, kan eksportøren spare ti kroner kiloet bare i transportkostnader. I tillegg kommer positive miljøaspekter inn som et viktig argument.

 

Selskapet ser også for seg nedfrysing av rogn fra kråkeboller som et viktig område. Denne ettertraktede varen har sin største verdi fersk, og lange avstander til Østen gjør det vanskelig å beholde den nødvendige ferskheten overfor kresne kunder. Når rognen beholder sin opprinnelighet og ferskhet etter opptining ved hjelp av den japanske frysemetoden, gir det store muligheter.  Rognprodusenten Scan Aqua i Finnmark, Møreforskning og MMC Kulde på Valderøy er i gang med et samarbeidsprosjekt på dette feltet. Tester som alt er gjort viser at rognen ikke sprekker og blir til en masse ved bruk av CAS-metoden, noe som er vanlig ved tradisjonelle frysemetoder. Med en kilopris på opp mot 1.700 kroner kiloet for fersk kråkebollerogn, avhengig av kvalitet, kan den japanske frysemetoden få mye å si for produsenten av rognen. Partene i samarbeidsprosjektet har derfor god tro på at den nye frysemetoden vil bidra til å øke verdien til rognen.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.