Losene langs kysten er operative og på vakt 24 timer i døgnet, hele året. I fjor var det 300 år siden den første norske losordningen ble opprettet.

Skipene blir større og større, mens havnene forblir uforandret. Marginene blir stadig mindre. Uten losene ville det vært umulig å drive en forsvarlig skipstrafikk inn og ut av alle havnene og langs vår langstrakte kyst, fra Kirkenes i nord til Halden i sør.

Trygg ferdsel

Losene er kapteinens nautiske veileder i navigering og manøvrering, og selv om losen i dag har tilgang til stadig mer avansert digitalt verktøy, er det fremdeles kompetanse rundt farled og kyst og værforhold og seilingsinstrumenter som losen og Kystverket kan tilby fartøyer. Lostjenesten bidrar til å trygge ferdselen på sjøen og verne om miljøet ved å tilføre fartøyets besetning nødvendig farvannskunnskap.

Hvorfor trenger man losen i dag og i fremtiden når man har elektroniske kart og moderne navigasjonsutstyr om bord på skipene?

-Vi tror ikke det blir mindre behov for losens kompetanse. I årene fremover vil vi se økende båttrafikk, autonome fartøy, klimaendringer og mer ekstremvær. En rivende teknologisk utvikling gir losen tilgang til stadig mer avanserte digitale verktøy. Derfor blir det viktig å forene det beste fra den «analoge» og den «digitale» losen, sier losdirektør i Kystverket, Erik Blom.

Navigering i trange farvann. FOTO: JOSTEIN GEITUNG LARSEN.

Spesialkunnskap

Kunnskap om lokale farvann er fortsatt viktig. Losen har kunnskap som man ikke kan lese ut av moderne teknologi. Detaljerte kjennskaper til lokale strømog vindforhold og landemerker for å unngå grunner og skjær, som ofte ikke finnes på noen kart. Denne innsikten har gått fra los til los, gjennom generasjoner.

-Selv om mange avanserte oppdrag med store fartøy i dag aldri kunne blitt gjennomført uten digitale støtteverktøy, kan losens spesialkunnskap om kysten utgjøre forskjellen på suksess og fiasko. Det skal mye til for å erstatte losens unike innsikt og erfaring, og vi tror dette vil være en uvurderlig del av sjøsikkerheten i mange år fremover, mener han.

Losing i tøff sjø. FOTO: JIM PEDERSEN/KYSTVERKET.

Farvannskjennskap

Innovasjon og utvikling er viktig for å bedre sjøsikkerheten, og lostjenesten er derfor med på å drive den maritime utviklingen fremover. Men digitale verktøy kan svikte. GPS-signaler, elektroniske kart og andre støttesystemer kan være unøyaktige eller falle bort. Da kan losen fortsatt bruke de gamle geografi ske referansene og farvannskjennskapen han besitter for å finne frem – i tåke, regn og snø, uten moderne hjelpemidler eller kart. Kun ved bruk av mèd innenfor sitt sertifi katområde.

Oftere enn man tror er det også losen som håndterer fartøyet når det skal legge til eller gå fra kai. Dette gjelder spesielt de fartøyene med lite hjelpemidler, som baugthruster og annet.

Losing mellom fjell og fjord. FOTO: RUNE LARSEN/KYSTVERKET.

Bedre arbeidsforhold

Lostjenesten har lange tradisjoner i Norge, så la oss derfor gå noen hundre år tilbake i tid. Losens hverdag har endret seg mye siden det første norske losordningen ble opprettet gjennom en kongelig forordning i 1720. Den gang måtte de konkurrere om oppdragene mot sine gamle kolleger. Ofte med livet som innsats. Men i 1890 ble losloven revidert av losforeningene, og losing til felles kasse ble innført og samarbeid om vakthold og skøytedrift ble etablert. I 1948 ble losene statstjenestemenn.

I dag har de svært mye bedre arbeidsforhold, og livet som los er mer forutsigbart. I det daglige klarer han seg uten hjelpemidler. Men det faktum at han har disse hjelpemidlene tilgjengelig, under alle mulige værforhold, gjør at sikkerheten er hevet noen hakk fra den tiden da de bare benyttet klokke for å regne ut distansen eller benyttet tåkelur for å regne ut hvor langt unna de var en fjellvegg.

Det utføres om lag 40 000 losoppdrag i året langs hele kysten. FOTO: JIM PEDERSEN/KYSTVERKET.

40 000 oppdrag

Om lag 300 loser jobber i dag for å gjøre seiling langs kysten trygg, og sikrer drift av tjenesten døgnet rundt – hele året. Tjenesten har syv losoldermannskap med 26 losstasjoner i Norge, fra Svinesund til Grense Jakobselv. Tre losformidlingsstasjoner (Lødingen, Kvitsøy og Horten) er skipsfartens kontaktpunkter, som planlegger og prioriterer losoppdragene.

Tjenesten er brukerfinansiert og utfører ca. 40.000 oppdrag i året på landsbasis. Det er generell losplikt langs kysten for fartøy over 70 meter, passasjerfartøy over 50 meter og for fartøy (35/50meter) med farlig eller forurensende last. Lostjenesten er derfor kanskje det enkleste og beste forebyggende sjøsikkerhetstiltaket for å unngå ulykker til sjøs.

Losene må som regel klatre opp leideren fra losbåtene for å komme om bord, uansett værog sjøforhold. FOTO: JIM PEDERSEN/KYSTVERKET.

Jubileumsseilas

Lostjenesten fylte 300 år i 2020. En begivenhet som skulle markeres og feires over hele Norge under fanen LOS 300. En rekke store og små arrangementer langs hele kysten, fra april til september, skulle gjennomføres. Blant annet skulle museumsfartøyet Gamle Oksøy seile fra nord til sør og besøke mange havner underveis. Dessverre måtte alle fysiske arrangementer avlyses som følge av Covid19.

I år lar det seg gjennomføre, og jubileumsseilasen startet allerede i Vardø i slutten av mai. Siste stopp er Øygarden utenfor Bergen i slutten av august. I mellomtiden står hele 35 havner langs kysten på besøkslista til Gamle Oksøy i løpet av sommer.

Losdirektør i Kystverket, Erik Blom. FOTO: MARIANNE HENRIKSEN/KYSTVERKET.