DEL

Stadig mer av norsk fisk foredles i utlandet. En beregning Kystmagasinet har gjort viser at så mye som 100.000 årsverk innen foredling av laks sendes ut av Norge hvert år. En SINTEF-rapport fra 2011 fremmet visjon om foredling av 65 prosent av laksen i Norge. Men eksporten av sløyd fersk laks øker voldsomt, og SINTEF sin visjon blir mer og mer et luftslott.


( 15.01.2013 )

[raw]

Polen var i fjor tredje største marked for norsk fisk. Men landet har et lite fiskeforbruk, og det aller meste av fisken som eksporteres til Polen blir videreforedlet og reeksportert. Laks er det dominerende fiskeslaget.

 

Eksporten til Polen økte fra 2011 til i fjor fra 100.000 tonn til hele 133.000 tonn. SINTEF Fiskeri og Havbruk la i 2011 frem rapporten: Potensial for økt verdiskaping i lakse- og ørretoppdrettsnæringen. En av visjonene var foredling av 65 prosent av produksjonen i Norge. Oppdragsgiver var Fiskeri- og kystdepartementet.

 

Ifølge rapporten skapte foredling av laks og ørret i 2009 cirka 15.100 arbeidsplasser i Norge. Bare 6600 er arbeidsplasser innen foredling, resten er fra indirekte verdiskaping. Tallet 6600 har vært stabilt siden 2004, bare tallet indirekte arbeidsplasser har økt.

 

Veldig grove beregninger, basert på SINTEF-rapporten tilsier at cirka 20 prosent av laksen blir foredlet i en eller annen grad i Norge. Hadde 65 prosent av laksen blitt foredlet til samme nivå, ville det betydd en sysselsetting på 21.450 personer. Da regnes filet som foredlet fisk. Nå blir over 80 prosent av laksen eksportert sløyd. Det innebærer at norsk laksenæring skaper rundt 26 – 30.000 arbeidsplasser i foredling, og rundt 50 – 60.000 arbeidsplasser om indirekte sysselsetting regnes med, i andre land. Da er et ikke tatt hensyn til at mindre automatisering i flere land betyr at antallet arbeidsplasser norsk laks skaper er atskillig høyere.

 

Legges ørret til, og det faktum at laksen ikke bare fileteres, men også gis høy bearbeidelsesgrad som røkt laks, marinerte porsjonsstykker osv.. skaper norsk laksenæring antakelig godt over 100.000 arbeidsplasser i Europa.

 

I Norge er sysselsettingen innen bearbeiding av laks stabil. Mangel på lokal arbeidskraft, problemer med midlertidige ansettelser i perioder med høy eksport, innføringen av EUs vikarbyrådirektiv og allmenngjøring av tariffavtaler, vil antakelig gjøre at mange bedrifter reduserer filetproduksjon og annen foredling for å redusere behovet for arbeidskraft.

 

Norsk lakseksport målt i rund vekt økte fra 964.483 tonn i 2011 til 1.136.906 tonn i fjor. Fersk sløyd laks utgjorde det største volumet. Positivt, ikke minst sett fra et miljøperspektiv, så økte eksporten av fersk laksefilet med 21 prosent. Det vil si at det var en svak økning i mengden laks som ble sendt gjennom filetmaskin. For eksportørene betyr det mindre omkostninger til transport, og for miljøet betyr det at det trengs færre lastebiler for å transportere fisken ut av Norge. Det gir mindre utslipp av klimagasser.

 

Laksefilet blir til en viss grad solgt til sluttbruker i supermarkeder. Men det aller meste ender i fabrikker hvor fisken blir røkt, marinert, kuttet i porsjonsstykker og pakket, kuttet som sashimi eller bruk til sushi, eller på annen måte foredlet før den når konsumentene. For norsk laksenæring var tallene med hensyn til evne til å foredle produkter til mer enn bare filet begredelige. Norsk eksport av røkt laks falt fra 2062 tonn til 1942 tonn, til tross for at prisen stupte fra 102,81 kroner per kilo til bare 89,97 kroner. I tillegg kom 81 tonn gravet laks, to tonn vakuumert laks og tilberedt laks 283 tonn. Den siste produktgruppen falt fra 310 tonn. Mens lakseeksporten økte falt med andre ord all annen foredling enn filetproduksjon.

 

Marine Harvest har tatt kontroll over det store polske lakseselskapet Morpol. Selskapet er verdens største produsent av røkt laks. Det er liten grunn til å tro at Marine Harvest noen gang i fremtiden vil ha behov for å røke laks i Norge. Selskapets store slakterier og filetfabrikker i Norge vil i stedet forsyne Morpol med norsk råstoff.

 

I fjor hadde Morpol en driftsresultat før skatt og avskrivninger (EBIT) på foredlingsvirksomheten på 6,3 prosent i årets tre første kvartaler. Med lønnskostnader på produksjonsarbeidere på under 4000 kroner per måned, er det vanskelig for norske foredlingsbedrifter å kunne konkurrere. I tillegg er det 13 prosent toll på laks foredlet i Norge. Morpol har over 3000 ansatte, de fleste i Polen.

 

Norsk eksport av laks til Polen økte i fjor med over 30 prosent. Eksporten av filet ble nesten fordoblet fra 5743 tonn i 2011 til 10.108 tonn i fjor. Mengden sløyd laks økte med andre ord atskillig mer. Kystmagasinet har ikke klart å fremskaffe oversikt over antall ansatte innen foredling av norsk laks. Men norsk fisk er det viktigste råstoffet i polsk fiskeforedling. Det foredles ikke bare laks og ørret, men store mengder sild. Legging av hermetisk brisling som før sysselsatte flere tusen nordmenn er nå konsentrert til Polen. Samtlige fabrikker som King Oscar hadde langs kysten er flyttet til ett anlegg i Polen.

 

Visjonen til SINTEF om 65 prosent foredling i Norge synes å være lenger borte enn noen gang.

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.