DEL

Lave priser på NVG-sild levert til konsum og høye priser ved levering til fiskemelfabrikker har økt mengden som ender opp som fiskemel. Tirsdag denne uka ble 100.000 tonn passert. Tilsammenligning ble de i hele fjor levert 107. 000 tonn til fiskemelproduksjon. Det må legges til at det i år er fisket hele 432.383 tonn NVG-sild ved utgangen av sist uke, mot 387.792 tonn i fjord. Likevel er det en voldsom økning i bruk av sild, som i utgangspunktet er god mat til mennesker,  til mel.


( 02.03.2010 )

[raw]

Totalt ble 10,7 prosent av fjorårets NVG-fangst solgt til fiskemelfabrikker. I år er andelen til levert til fiskemel doblet til 20,5 prosent.

 

For litt over ett års tid siden ble det vist en dokumentar på TV2 hvor norsk fiskeoppdrettsnæring ble kraftig kritisert for bruken av fiskemel. Kritikerne av oppdrettsnæringen argumenterer blant annet med at norsk laks spiser fisk som kunne vært brukt som menneskemat. Til nå har dette argumentet ikke hatt den store tyngden da det aller meste av fisken som har blitt brukt ikke er egnet eller lønnsom i konsummarkedet. Sildefangstene som ble solgt i fjor besto i første rekke av lita sild som det ikke var mulig å fryse og selge i konsummarkeden.

 

Til nå i år har fiskemelfabrikkene betalt en snittpris på 2,07 kroner per kilo for NVG-sild. Det betyr at de betaler godt over minsteprisene for gruppe 3, sild på 200 til 299 gram og gruppe 4, sild på 125 til 199 gram. For gruppe 4 er minstepris 1,50 kroner per kilo, mens den for gruppe 3 er 1,80 kroner per kilo. Sild solgt til konsum har i snitt bare oppnådd 14 øre mer kilo enn sild levert til fiskemelproduksjon. Med en så liten prisdifferanse er det avstanden til lossested som i stor grad avgjør hvor det er lønnsomt å levere fangsten.

 

Kystflåten hadde ved utgangen av sist uke tatt over 289.000 tonn og hadde bare 42.000 tonn igjen av årets NVG-kvote. Ringnot hadde derimot bare fisket 142.500 tonn og hadde 319.000 igjen å fiske. Samtidig er eksportert volum høyere enn i fjor og totalkvoten cirka 107.000 tonn lavere. Per uke 7 var det eksportert 151.300 tonn fryst sild og 44 400 tonn fryst sildefilet, mot 133.800 tonn fryst sild og 42.700 tonn fryst filet. Økt eksport og lavere totalkvote kan gi en økning i konsumprisen på sild utover året.  Kombinert med at det er de største ringnotfartøyene som har mest igjen av kvoten, kan det medføre en reduksjon i andelen sild som leveres til oppmaling.

 

KOMMENTAR:

Dere må for all del ta med at sild til fiskemelfabrikkene omdannes til høyverdig fôr til oppdrettsnæringen som igjen er med på å lage svært etterspurt fisk med høy nærings- og pengeverdi. Det gir verdiskaping hele veien og er altså videreforedling i høyeste potens. Hvis prisen på sild er så lav at leveranse til fiskemelfabrikk kan konkurrere med leveranse til konsummarkedet, betyr det at konsummarkedet ikke etterspør sild i tilstrekkelig grad eller at det er mettet.


Dette var vel en mer positiv og korrekt vinkling enn den dere kommer med. Men det er jo slik at fakta ofte kan ødelegge en ”god” historie. 

 

Mvh Harald Østensjø

daglig leder

Sør-Norges Trålerlag

 

KOMMENTAR:

Pluss at uten disse fabrikkene hadde vi sannsynligvis heller ikke kunnet ta vare på alle de tonnene med avskjær som i dag også blir høyverdig vare BLANDET med annet råstoff.


Paul-Gustav Remøy

 

Fiskebåtredernes Forbund

[/raw]

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.