Norske fiskerfartøy spyr, på lik linje med lastebiler, ferjer, anleggsmaskiner, kyr, fly og vedovner, ut store mengder med klimagasser. Hver båt, sjark eller snurper, er en liten mikroskopisk fis i den store atmosfæren. Selv om de alle sluttet å slippe ut så mye som ett gram med CO2, ville det ha liten betydning for klimaregnskapet […]

Norske fiskerfartøy spyr, på lik linje med lastebiler, ferjer, anleggsmaskiner, kyr, fly og vedovner, ut store mengder med klimagasser. Hver båt, sjark eller snurper, er en liten mikroskopisk fis i den store atmosfæren. Selv om de alle sluttet å slippe ut så mye som ett gram med CO2, ville det ha liten betydning for klimaregnskapet til Norge, enda mindre betydningen for verden.

Men fiskebåter, enten de har en liten utenbordsmotor eller et stort kraftverk nede i maskinrommet, er alle en del av verdens totale klimagassutslipp. Mange redere, ofte fristet av pengesekkene til Enova og NOX-fondet, har investert i båter med batteripakker, regenerering av strøm fra trålvinsjer, LNG-drift og andre miljøriktige løsninger. Til og med en elektrisk sjark har blitt sjøsatt.

Fiskerne skal, om målsettingen om femti prosent reduksjon i utslippene skal nås innen 2050, gjennomgå en hestekur. Om noen tror at klimautslippene fra fiskefartøy kan bli redusert med femti prosent, uten at en tar frem årer og monterer seil, er en annen sak.

Noen vil ha sterke meninger fordi de er religiøst overbevist om at menneskene nå skiter så mye i eget reir at vår klode straks er ubeboelig. Andre er like religiøst overbevist om at samme hvor mye vi skiter i reiret så fikser kloden dette av gammel vane. For de mange som ikke utroper seg til klimaforskere, og som ikke er dypt troende, dreier det seg gjerne om føre var. Det er bedre om det viser seg at det var feil å redusere utslippene, enn om det motsatte skjer.

Det blir litt som en gryte med suppe. Er den for full koker det gjerne over. Det kan være lurt å sette ned temperaturen før en tar seg en strekk, selv om gryta er stor og sjelden koker over.

Støtte fra folketallet

Politikerne har, med støtte fra folkeflertallet, forpliktet oss til ikke å fylle mer i suppegryta og holde temperaturen på et passe nivå. De har lagt penger i Enova, og utslippsynderne har selv lagt penger i NOX-fondet. Men det blir et selvbedrag å tro at disse to virkemidlene er det som skal løse fiskeflåtens klimautslipp. Det hjelper ikke at ministere fra skiftende regjeringer holder festtaler hver gang litt penger fra Enova bremser litt på en bitte liten gassfis.

Politikerne sitter på de virkemidlene som kan gi store endringer. De kan etablere skikkelige bunkringsanlegg for naturgass. Alene ingen løsning, men LNG reduserer utslippene med rundt halvparten av det som trengs for å nå klimamålet. Legg til batteripakker og andre løsninger, så er avstanden til klimamålet å skimte i horisonten.

Dessverre før vi kommer i mål, så må politikerne bli modigere. Det er koselig å sanke ros ved å dele ut småpenger nå og da. Det mest virkningsfulle klimatiltaket vil være en radikal omlegging av kvotesystemet og andre reguleringer av fisket.

Inndra for eksempel 30 prosent av alle kvoter, og del de ut til klimavennlige båter. La færre, og nyere miljøvennlige båter fiske mest. Styr fisket mot redskaper med lavest mulig utslipp. Og for all del, ikke la det være en menneskerett å sitte på hvert nes med en egen forurensende sjark. Skap en struktur i flåten som fjerner unødig seiling til og fra feltene. Det er ingen logikk i at tre-fire sjarker skal ta turen fra Sør-Norge til Lofoten om en enkelt sjark kunne fisket kvantumet til alle fire, eller for all del, kanskje en nordnorsk sjark kunne fisket disse kvotene.

Gamle fiskeskøyter er flotte båter for øyet, men sjelden for klimaet. Men ingen politikere våger å fortelle gamle Bertinussen at røyken i munnvika er det minste problemet. Båten er et verre problem.

Dra inn 30 prosent av alle kvoter og bruk dem til å belønne miljøriktige fartøy, skriver jeg. Det er sikkert noen som rister på hodet over hva en bladfyk som fortsatt blir sjøsjuk kan tillate seg å foreslå. Det er helt ok. Det finnes kanskje bedre og mer virkningsfulle tiltak. Men teknologi alene klarer ikke å løse utslippsproblemet for fiskefl åten. Endringer i redskapsvalg, utnyttelse av fartøyressursene, og logistikken i fiskeriene er det som kan gjøre den store forskjellen.

Hver tredje landkrabbe, og sikkert noen fiskere også, kjøper nå elbil. Istedenfor billig drivstoff og lave eller ingen bompenger, kan fiskere tilbys kvoter som takk for at de begrenser utslippene. Og for all del, la båter som går på LNG, har batteripakke og andre energisparende løsninger om bord, benyttes til å fiske på bekostning av eldre fartøy. Og til de som banner stygt over slike kjetterske ideer, slapp av. Politikerne foretrekker festtaler og små pengedrypp.