HI har gjennom 10 år bidratt i arbeidet med å få på plass en internasjonal avtale for å hindre uregulert fiske i internasjonalt område i Polhavet.

Fredag 25. juni trer avtalen om å hindre uregulert fiske i Polhavet i kraft. To sentrale grep er et midlertidig fiskeforbud og etablering av et vitenskapelig program.

I internasjonale havområder har alle stater i utgangspunktet rett til å la sine fartøy fiske.

Uregulert fiske har vært et internasjonalt problem, og man har frykta at det kunne skje også i Polhavet etter hvert som havisen minker.

Nå blir det forbud mot fiske og søkelys på kunnskap om økosystemet isteden.

– Havforskningsinstituttet har deltatt i arbeidet med en polhavsavtale siden starten. Når avtalen nå trer i kraft, vil vi fortsette å delta i dette arbeidet, særlig når det gjelder å gjennomføre et felles vitenskapsprogram, sier Maria Fossheim, som leder forskningsprogrammet på Barentshavet og Polhavet på HI.

Økt menneskelig aktivitet

Polhavet er i dag dekket av is hele eller deler av året. Som følge av menneskeskapte klimaendringer antar man at området vil være tilnærmet isfritt på sensommeren rundt midten av århundret.

Det er lite som tyder på at det vil være kommersielle forekomster av fisk i det internasjonale området nord for 200-milssonene. Men dette vet vi ikke sikkert.

– Dersom det en gang i fremtiden skulle vise seg at det oppstår kommersielle forekomster av fisk sentralt i Polhavet, kunne man risikert et uregulert fiske uten en slik avtale, sier forskningssjef ved HI, professor Alf Håkon Hoel.

Viktig internasjonal avtale

Det meste av Polhavet tilhører de fem kyststatene USA (Alaska), Canada, Grønland/Danmark, Norge og Russland. Rundt Nordpolen ligger et internasjonalt havområde som er større enn Middelhavet.

Selv om forskere så langt mener det ikke er utsikter til store forekomster av fisk i det sentrale Polhavet i overskuelig fremtid, erklærte kyststatene i 2015 at de ikke ville la sine fartøy fiske i det internasjonale området, som et føre var-tiltak.

Nå som avtalen trer i kraft er også Kina, Japan, Sør-Korea, Island og EU parter i «polhavsavtalen», i tillegg til de fem kyststatene.

–  Avtalen forplikter partene til ikke å la sine fartøy fiske i dette området i 16 år etter at den trer i kraft, det vil si frem til 2037. Etter det forlenges stansen i fiske fem år av gangen, forteller Hoel.

Fokus på forskning

I forbindelse med avtalen har et vitenskapelig samarbeid pågått gjennom 10 år.

Det vil nå videreføres gjennom et program som skal vurdere tilstanden i økosystemene og utsiktene til mulige kommersielle forekomster av fisk.

– HI vil trekke vår rutineovervåking av norske havområder ut i de isfrie delene av Polhavet. Hvert tredje år vil vårt økosystemtokt i Barentshavet, som kartlegger både miljø og økosystem, trekke ut i Polhavet. Første gang dette ble gjennomført var i 2020, og neste gang blir i 2023, sier Fossheim.

HI deltar også i Arktisk Råds arbeid med Polhavet, og leder arbeidsgruppen som jobber med integrerte økosystemvurderinger for Polhavet i ICES, Det internasjonale rådet for havforskning.