Det danske, svenske kontrollerte fiskeriselskapet Astrid Fiskeri A/S fikk sitt andre nybygg overlevert av Karstensens Skipsværft i Skagen like før jul. Det 69.90 meter lange fartøyet Rockall er en rendyrket pelagisk tråler, i motsetning til Astrid, som var en kombinert pelagisk tråler og snurper som rederiet fikk levert i mai 2014.


( 13.02.2018 )

Det nye fartøyet har mange likehetstrekk med Astrid. Men teknologisk utvikling og ikke minst erfaringer med Astrid, har medført at det er gjort en del viktige endringer. Ikke minst med hensyn til fleksibilitet med hensyn til valg av trålutstyr, hydraulisk fiskeutstyr og energiforsyning om bord.

– Vi har besluttet å rigge fartøyet for dobbeltrål. Det er en annen nybygget dansk pelagisk tråler som er rigget for å fiske med dobbeltrål. Det er Hirtshalsbåten «Ruth», som ble levert fra Karstensens Skibsværft i mars 2016. Men de har fortsatt ikke brukt denne muligheten. Så jeg regner med at vi blir den første pelagiske tråleren som tar i bruk dobbeltrål. Dobbeltrålen skal først og fremst brukes til fiske etter øyepål, forteller skipper og medeier i skipet, Morgens Ørts Jensen til Kystmagasinet.

Skipper og medeier Mogens Ørts Jensen er ikke bekymret for fremtiden. Selskapet som eier fartøyene har store kvoter på flere pelagiske fiskearter.

Store kvoter og mange arter

Astrid Fiskeri A/S har kvoter på NVG-sild, Nordsjøsild, makrell, øyepål, hestmakrell, kolmule, brisling og tobis, samt en liten kvote på grisefisk. Kvotene er store nok til å holde rederiets to fartøy i drift 250 til 300 døgn årlig.

– Vi planlegger å gå rett på Nordsjøsilda tidlig i januar. Jeg vet ikke hvor stor den totale kvoten rederiet har på Nordsjøsild i 2018 er. Men jeg antar at den vil være mellom 20.000 og 30.000 tonn. Derfor er det liten risiko for at det nye fartøyet blir liggende i havn på grunnet mangel på kvoter, forklarte Mogens til Kystmagasinet før jul. Men frem til båten var klar til å fiske noen dager inn i det nye året, ble nok planene forandret. For 8. januar er Rockall en av flere danske og svenske pelagiske trålere som fisker sild i Østersjøen. Når dette skrives ser det ut som om Rockall leter etter sild sørøst av den svenske øya Gotland.

Det er en god utsikt over tråldekket fra styrehuset.

Frem til 18 desember 2017 landet Astrid Fiskeri A/S sine to fartøyer totalt 62.354 tonn pelagisk fisk til konsum og industri. I fjor fisket Rockall, som nå er avløst, 10.821 tonn tobis. Astrid fisket imponerende 19.094 tonn tobis. Men tobiskvotene varierer mye fra år til år. I 2016 leverte de to fartøyene samlet fangst på kun 2.584 tonn, en åttendedel av mengden fisket i 2017.

– Det gode er at vi har kvoter på en rekke fiskeslag. Normalt vil det for noen arter være store kvoter når kvotene for andre fiskeslag er små, sier Mogens.

Fartøyet er den andre pelagiske tråleren som er rigget for dobbeltrål, samt rigget med senterlodd for å kunne fiske med dobbel bunntrål. Den andre tråleren er danske Ruth. Den har fortsatt ikke forsøkt å fiske med dobbeltrål.

Elektriske vinsjer og tromler

Denne gang har rederiet valgt elektrisk, istedenfor hydrauliske vinsjer og tromler. Ifølge Mogens er elektriske utstyr atskillig mer energieffektivt enn tradisjonelle hydrauliske løsninger. Da Kystmagasinet besøkte det nye fartøyet, lå det ved verftets kai sammen med to andre fartøy under utrustning. Disse to fartøyene, Themis og Clipperton har, som Rockall, også valgt elektriske vinsjer og tromler.

Utstyrspakken fra Rapp Hydema AS omfatter blant annet tre 80-tonn elektriske trålvinsjer, to 80-tonn nett-tromler og to 60-tonn nett-tromler, fortøyningsvinsjer og ankervinsjer. Vinsjene som brukes til fiske, styres av en Rapp Marine Trawl Computer, modell PTS-Pentagon CbusEF.

– Jeg tror elektriske vinsjer er fremtiden, sier Mogens. Han kjenner godt til at den danske pelagiske tråleren Ruth fikk store problemer med sine spansk bygde elektriske vinsjer og trommer. Viktige deler var rett og slett ikke dimensjonert for tyngden på trålen. Mange deler måtte byttes ut, men vinsjene har fungert som forventet etter modifikasjonene.

På akterdekket/tråldekket er det fire nett-tromler som gjør det mulig å ha fire tråler om bord samtidig. Det betyr at man kan skifte mellom ulike fiskerier og skifte til reservetrål om en trål skades, uten å søke havn.

Fire tromler gir fleksibilitet

– Å ha fire nett-tromler gjør det mulig for oss å ha fire forskjellige tråler ombord. Men siden vi fisker i lengre perioder på en bestemt art, vil vi ha reservetrål for det fisket vi holder på med, på en av tromlene. Alvorlig skade på en trål vil derfor ikke tvinge oss til å gå til havn for å reparere. Hvis fisket ikke er bra, vil det også være mulig å bytte til et annet fiske uten å måtte gå til land for å bytte trål. Det sparer oss både tid og utgifter til drivstoff.

-Tråldørene vi bruker kan brukes både til bunntråling og pelagisk tråling. Ved å øke vannstrømmen gjennom tråldørene, blir løftet redusert og trålen fisker langs bunnen. Fisker vi med dobbeltrål har vi i tillegg en klump (senterlodd) som hjelper til med å holde trålen nede, forklarer Mogens.

SeaQuest har levert dekkskraner og fiskepumper. Silekassen er laget av Karstensens Skibsværft.

Uvanlig vakuumsystem

Rederiet har gjort et uvanlig valg av vakuumsystem for et så stort fartøy. De har valgt den svenske produsenten Önnereds Svets AB. Rockall er, etter det Kystmagasinet forstår, det største fartøyet Önnereds Svets AB har levert vakuumsystem til. Dette systemet skiller fra andre produsenter sine systemer ved at det er installert tre vakuumtanker istedenfor to. Disse er mindre enn i systemer med to tanker. Fordelen er, ifølge fartøyets maskinsjef Kåri Johansen, en mer konstant og jevn flyt av fisk.

Önnereds Svets AB har levert en litt uvanlig vakuumpumpe. I stedet for å bruke to tanker bruker den tre, noe som gjør det pumpes jevnere.

Stort fartøy – lite mannskap

Fartøyet vil ha to mannskap på seks personer som bytter på å være om bord. Det er seks store lugarer, alle med eget bad, fordelt på to offiserslugarer og fire mannskapslugarer. I tillegg finnes det en godt utstyrt sykelugar. Hver lugar har to senger. Derfor vil hver av de tolv som arbeider på fartøyet ha sin egen seng som står tom når de er i land.

Lugarene er store og utformet som doble lugarer. Det gjør at samtlige 12 mannskapsmedlemmer har sin egen køye og er alene i lugaren når de er om bord.

De to offiserslugarene er store og har plass til besøk av gjester, samt at det finnes skrivepult og hyller om en ønsker å gjøre noe papirarbeid.

– Det er greit for mannskapet å ha sin egen seng. Da trenger de ikke å fjerne sengetøyet når de forlater skipet. Så selv om lugarene er utstyrt som doble lugarer, vil de brukes som enkeltlugarer, sier Mogens. Han legger til at det hender noen lurer på hvordan et så stort fartøy som Rockall, kan driftes av et mannskap på bare seks personer. Men forklaringen er enkel. Alle operasjoner ombord er mekanisert eller automatisert siden alt utstyr er for tungt til å håndteres av personer.

Skulle det være lite arbeid eller lange dager med seilas til eller fra havn, er det et treningsrom hvor en kan få ut litt svette.

Skulle fisket være dårlig, eller dager med seiling fra eller til havn bli kjedelige, er det mulig å holde seg i god form i eget treningsrom, eller en kan se en god film på storskjerm i dagrommet. Det store og romslige styrehuset er utstyrt med store brede skjermer, noe som gjør det enkelt å overvåke omgivelsene både over og under havflaten, eller følge med CCTV-kameraer som sørger for økt sikkerhet for mannskapet.

Byssa er topp moderne, og nesten overdimensjonert når stuerten ikke skal lage mat til flere enn seks.

Messen er romslig og praktisk. Interiøret er designet og installert av Maritime Montering, som også har stått for all annen innredning i overbygget.

Sparte millioner ved å droppe PTI

Da Astrid Fiskeri A/S bygde Astrid, investere de i både Power Take Off/Power Take In (PTO/PTI). Rockall har bare PTO.

– Erfaring har vist oss at vi ikke bruker PTI nok til å forsvare at det brukes mange millioner kroner på dette. Dette fartøyet er utstyrt med en tradisjonell løsning med to kraftige Caterpillar hjelpemotorer som produserer elektrisk kraft. Den største, en Cat C32 som produserer 940 kW, er installert i maskinrommet. Den andre, som har en effekt på 550 kW, er installert under bakken, sier Mogens.

Maskinsjef Kåri Johansen har veldig godt arbeidsmiljø i et svært rommelig maskinrom. At det ikke ble installert PTI er en årsak til at det er god plass.

Kontrollrommet er en trivelig og lys arbeidsplass med mulighet til å følge med på atskillig mer enn motorer og annet maskinelt utstyr.

PTI er installert på mange nyere større fiskefartøy. Denne løsningen gjør det mulig å manøvrere, og til og med seile fartøyet på lengre avstander uten å bruke hovedmotoren. Og vanligvis betyr det at energien fra hjelpemotorene kan brukes til å øke fart eller gjøre det mulig å manøvrere i havn uten å starte hovedmotor. PTI skal også gi en bedre drivstofføkonomi. Men erfaring med Astrid har fått eierne til å konkludere med at det ikke er verdt pengene det koster. Uten å vite kostnaden for å installere PTI i Rockall, vil lignende fartøyer normalt måtte investere rundt 10 til 15 millioner kroner om de ønsker en PTI-løsning.

Hovedmotoren er en MAK som yter 2999 kW. Propellen, som har en diameter på 4200 millimeter, vil ha en rotasjon på bare 120 rpm. ved full effekt (60 Hz) på akselgeneratoren. Dette er en fremdriftsløsning skreddersydd av eierne og verftet sammen.

Det er installert en CAT-hjelpemotor i maskinrommet.

Hjelpemotoren av type CAT som er installert under bakken er mer enn et tradisjonelt havneaggregat. Det er en solid motor med ytelse på 550 KW som også sørger for elektrisitet til fartøyet under normal drift.

RSW-anlegget er levert av Johnson Controlls.

Styremaskinen er levert av Rolls Royce.

Et ozonanlegg av type Primozone sørger for desinfeksjon av vann.

«Gamle» Rockall fikk motorhavari

Den «gamle» Rockall skal selges. Men like før fartøyet ble lagt ut til salg sviktet motorens kjølesystem uten at alarmsystemet ble utløst. Motoren ble overopphetet, og må nå byttes ut. Hvorfor alarmsystemet ikke fungerte har en ikke klart å finne årsaken til. Fartøyet har siden andre halvpart av oktober ligget i Thyborøn hvor ny motor og nytt alarmsystem installeres.

– Dette var en ubehagelig overraskelse vi gjerne ville vært foruten, sier Mogens. Han forklarer at eierne har valgt å erstatte både motor og alarmsystem. Dette vil gjøre det lettere å selge fartøyet. Det er for tiden mange flotte, brukte trålere til salgs. Skal gamle Rockall kunne selge til en akseptabel pris, må fartøyet være i en stand som gir den nye eieren trygghet for at det alarmsystemet ikke svikter på nytt.

Rockall som er erstattet, ble bygget ved Simek i Flekkefjord 1995, og seilte først under som Charisma for shetlandske eiere. Astrid Fiskeri A/S kjøpte det 57,4 meter lange fartøyet i 2013.