DEL

Da forrige Milton ble bygget her i Hirtshals i 1981 var det siste nybygg som ble levert herfra, inntil nye Milton nå blir levert. Rederen, Jan Milton Voller, vil gjerne at hans båter i størst mulig grad skal tilføre lokalsamfunnet verdier. Kystmagasinet ble invitert om ombord noen uker før båten skulle overleveres.


( 19.10.2017 )

– Det er selvsagt ikke alt som trengs av utstyr som produseres her i Hirtshals. Men det finnes leverandører som kan levere og installere utstyret. Når jeg kan plassere oppdragene her, er jeg med på å holde liv i den industrien og de leverandørene og servicebedriftene som jeg som fisker trenger, forteller Jan.

Jan Voller er flasket opp som fisker. Hans far var fisker, og det samme var hans bestefar. Hans kone Berit kommer fra en fiskerfamilie, og hun er medeier i båten. Mens Jan er på havet, tar hun seg av papirarbeidet.

For Jan Voller har det vært en stor fordel at han har kunnet følge byggingen av båten uten å måte reise så langt hjemmefra. Her prøvesitter han skipperstolen som skal bli en viktig del av hans arbeidsplass fremover. Voller er for øvrig nestleder i Hirtshals Fiskeriforening og brenner for fiskerinæringen.

Fjerde fartøy med navn Milton

– Den første båten med navnet Milton ble det skrevet kontrakt på byggingen av samme dag som jeg ble født. Nå er snart den fjerde Milton ferdig, forteller Jan til Kystmagasinet. Vi sitter om bord i den 16,99 meter lange og 5,88 meter brede tråleren som ligger utenfor Hirtshals Yard. Egentlig skulle den vært ferdig i slutten av juni. Men den ble forsinket fra det polske skrogverftet PTS Ltd i Stettin. Så kom sommeren, og Jan har heller ikke forhastet seg.

For norske fiskere høres kanskje lengde- og breddemål noe merkelig ut. Men i Danmark er det egne regler for hvordan størrelse regnes ut i forhold til ulike regler og bestemmelser. Multipliseres lengde og bredde får en et tall på 99,9012. Det betyr at fartøyet får et «dimensjonstall» som er under 100, og derved mindre strenge krav til bemanning. Et større fiskefartøy som regnes som havfiskefartøy skal ha to personer med skipperpapirer. Jan har skipperpapirer, men kan nå ha med seg to mannskap uten slike. Og det ønsker han, for han vil gjerne gjøre det lettere for unge å komme inn i fisket. Har han med seg en fisker med erfaring, og kan ha med en lærling.

Komplett pakke med vinsjer og tromler er laget ved Vestkajens Maskinværksted.

Ble vist frem DanFish

– Jeg vil først og fremst ha en båt som passer til mine behov. En båt hvor jeg har fått laget ting slik jeg vil ha det. Det som er sikkert er at båten blir ferdig til messen DanFish International, som åpner i oktober i Ålborg. Da skal båten ligge til kai der så interesserte kan ta Hirtshals Yard sitt første nybygg i øyesyn. Jeg er glad for at båten kan brukes til å vise hvor mange dyktige bedrifter vi har her, sier Voller.

Den gamle Milton var hele 33 meter lang og 6,90 bred. Selv om den nye båten bare er godt halvparten så lang, så regner han med å kunne fiske like effektivt. Gamle Milton er solgt til Finland, hvor den i hovedsak tråler etter sild og brisling. I 2012 ble det investert to millioner danske kroner i vedlikehold på båten, blant annet av motoren. Og kort tid etter ble ytterligere 1,4 millioner danske kroner investert i større kjøl, nytt ekkolodd og andre forbedringer. Så den finske rederen overtok en godt vedlikeholdt og godt utstyrt båt. Sist sesong fisket han 2000 tonn brisling med båten.

I den kombinerte messa og byssa er det et stort vindu med utsikt til tråldekket. Det er også monitorer som viser kartplotter og radar, og selvfølgelig flatskjerm for TV.

Svært mange lokale leverandører

Milton er designet av Væstverftet i Hvide Sande. De har i senere tid hatt så stor suksess med sine fiskefartøyer, at de har latt verft både i og utenfor Danmark få hovedentreprisen på å bygge fartøyene. Det er altså Hirtshals Yard som har hatt hovedentreprisen på Milton. Verftet som er bygget på det som en gang var Wärtsilä sin flytedokk og virksomhet i Hirtshals, ble etablert i 2012.

Milton er så langt det lar seg gjøre bygget av lokale bedrifter. Vestkajens Maskinverksted A/S har bygget tromler og vinsjer. Elektrisk installasjon er foretatt av El-Marine, mens Sea Mech har stått for det elektroniske utstyret. Den smakfulle innredningen i overbygget er utført av Vendelbo Wood Works. Selskapet er nok mest kjent for oppdrag på cruiseskip. Malearbeider er utført av Duusgaard, og den ene trålen, en konsumfisktrål, er laget av Cosmos Trawl (Hampidjan Group) sin avdeling i Hirtshals. Den andre trålen, en sjøkrepstrål, er laget i Strandby. Bedriften Kjølemadsen A/S har levert kjøleanlegg om bord. Listen over lokale bedrifter kan nok lages lengre.

Men noe har han måttet gå utenfor nærområdet for å få tak i. Radar og ekkolodd er produsert av Furuno. De er hovedleverandør av elektronikk om bord. For at reder skal ha god kontroll på hvordan trålen oppfører seg, har han selvsagt skaffet seg utstyr fra norske Scanmar.

Prosjektsjef Jesper Reinholt og salgsleder Ove Jensen ved Hirtshals Yard har overlevert det første nybygget som er bygget i Hirtshals på 36 år.

Tykkere stål, litt mer vekt

– Det var flere som var skeptiske når jeg valgte å få bygget vinsjer og tromler hos Vestkajens Maskinverksted. De fleste båter designet av Vestværftet har fått vinsjer og tromler bygget hos et par leverandører i Thyborøn. De som Vestkajen kunne levere ble sagt å være mye tyngre. Men når vi fikk vekten sjekket på Vestkajen sitt utstyr, viste det seg at forskjellen var liten, selv om de bruker tykkere stål. Det skyldtes at de dimensjonerer tromlene litt annerledes, men fortsatt med den kapasitet de skal ha, forteller Jan.

En av de store overraskelsene om bord i båten er den fantastisk gode plassen det er i maskinrommet. Her har West-Diesel A/S stått for leveringen av en pakke bestående av en Mitsubishi hovedmotor, en Mitsubishi S6A3-MPTAW som yter 221 kW. Den er en 6-sylindret, 18,6 liters turbodieselmotor. Gir og propellanlegg er fra Hundested Propeller A/S, mens de to generatoranleggene er produsert av West-Diesel A/S og bygget på WD45 Mitsubishi S4S-DT dieselmotorer og Stamford generatorer.

Om bord på Milton har man også valgt å bruke Dynex tau til trålvarp, istedenfor stålwire. Dynex-tau er like sterkt, og mye lettere enn stålwire. Det krever heller ikke samme vedlikehold. Tråldører og klump er levert av Thyborøn Trawl A/S.

Styrhuset er rommelig og oversiktlig, med alt av hjelpemiddel som en kysttråler trenger.

Fokus på sikkerhet

Båten er bygget med tanke på sikkerhet. Det er styrekonsoller både akter utenfor styrhus og på arbeidsdekket, slik at det er god kontroll når trålen hives, enten den skal inn på trommelen som står midtskips eller på en av de to aktre tromlene. I messen, som fungerer som dagrom, er det vindu ut til tråldekket, og det er to skjermer som viser radar og kartplotter. Det samme er installert på arbeidsdekket.

– Dette har jeg valgt for å få god sikkerhet. Det er tross alt en billig investering i fire skjermer som øker vår sikkerhet mye, forklarer han. Selv om båten er et velkjent design fra Vestværftet, har han fått mange små og store detaljer endret.

Ved å installere en konsoll på dekket akter for styrhuset kan han manøvrere båten samtidig som han har full kontroll over tråldekket.

Satser på perioder med juksa

Jan Voller har også fått bygget båten slik at han har fester for fire juksamaskiner av merket Belitronic. Disse er ikke nye, men er hentet fra båten som ble solgt.

– På høsten står det, i en periode, mye storsei i Skagerrak. Vi har tidligere drevet med juksa etter storsei. Når fisken er der, så beiter den på hvit-reke og raudåte som holder seg relativt høyt oppe i vannet. Ofte står fisken svært tett, og det er bare å slippe ned, så står den på kroken. Vi har vært oppe i 205 kasser, (5 – 5,5 tonn) på et par døgn. Dette er i hovedsak stor sei fra 9 til 15 kilo. Når vi leverer den fersk og sløyd, får vi en svært god pris på Hirtshals Fiskeauksjon. Dette er fisk som passer perfekt for auksjonen som gjerne profilerer seg som en auksjon som gjennom kjøperne kan supplere nordeuropeiske butikker og restauranter med svært fersk kvalitetsfisk.

– Dette fisket skal jeg fortsette med. I godt juksa-vær kan vi stoppe hovedmaskinen og nøye oss med å ha et aggregat gående mens vi fisker. Trenger jeg å snu båten kan jeg bruke baugpropellen uten å måtte starte hovedmotoren. Det gir oss svært lave driftsutgifter, forteller Jan. Men, det er en tråler han har bygd, og det er tråling det skal drives med de fleste av de 150 til 200 dagene han regner med å ha båten i drift hvert år.

– Vi skal fiske med konsumfisktrål etter hvitfisk som torsk, sei og hyse, og selvsagt rødspette og annen flatfisk. I perioder kommer vi til å fiske etter sjøkreps. Det har i senere tid vært et svært godt fiske etter sjøkreps nært Danmark. Det håper vi fortsetter med like gode priser.

– I perioder vil vi også fiske etter proteinfisk, – i første rekke tobis. Selv om dette er lavt priset fisk, så går det raskt å fylle rommet som kan laste 93 – 95 tonn. Er det samtidig kort seilas til der vi skal losse, er det god lønnsomhet i dette fisket, forklarer Jan.

Milton har to aggregat. Når det fiskes med juksa etter storsei stoppes hovedmotoren mens det ene aggregatet forsyner fartøyet med nok strøm.

Skidfisk

Jan smiler når vi spør om det er noe som heter noe slikt som «skidtfisk» på dansk. Han forklarer at det ikke lengre er politisk korrekt å kalle fisk til melproduksjon for «skidtfisk». Nå heter det heller ikke industrifisk, – men proteinfisk, sier han med et snev av ironi og masse humor.

– Det fine med båten er at den er dimensjonert for å laste 93 – 95 tonn. Laster vi så mye vil den selvsagt ligge tungt i vannet, som også reduserer fart og seileegenskaper. Men normalt vil vi ikke gå med mer enn maks 65 tonn fisk. Og da har båten fantastiske seileegenskaper, sier Jan, som kan fortelle at nybygget er beregnet på å være ute på fiske fra ett til tre døgn. Ikke lengre. – Vi skal levere frisk (dansk for fersk) fisk og forsøke å få topp pris. Da er vi ikke lengre ute på havet, slår han fast.

-Båten er utstyrt med en lugar med tre senger. Det er sjelden alle tre sengene vil være i bruk. Noen mente jeg skulle bygge enda mindre. Jeg er jo kommet opp i årene. Kanskje jeg burde roe litt ned. Men, nei, jeg vil ikke ut på havet alene. Det vil jeg ikke trives med. Jeg er nok for mye selskapspapegøye til det, sier Jan.

INGEN KOMMENTARER

Comments are closed.