I denne utgaven av Kystmagasinet er det stort fokus på Danmark. Det har vi hver gang magasinet skal deles ut på messen DanFish International i Ålborg. Her møtes fiskere fra de nordiske land, et stort antall verft, mekaniske bedrifter og utstyrsleverandører som har sine kunder på begge sider av Skagerak.

Siden forrige messe for to år siden, har Brexit og Coronapandemien satt sitt preg på verden og arrangementer. Sjømatmarkedet har i lange perioder måtte tilpasse seg nye konsummønstre. Markedet for fersk sjømat til restaurantsegmentet har i perioder har vært tilnærmet dødt. De med mulighet til å filetere og pakke fisk i vakuum og MAP, eller produsere fryste produkter, har nådd forbrukerne gjennom diskene i supermarkeder.

Brexit medførte store problemer. Havområder hvor fiskere før kunne fiske sine kvoter ble lukket. Forhandlinger mellom EU, Storbritannia og Norge dro ut. Makrellkvotene har blitt en verkebyll. Danske fiskere har vist forbannelse overfor Norge, som de nok mente utnyttet situasjonen til egen vinning på bekostning av dem. Samtidig er de knallhardt rammet av sviktende fiske etter industrifisk. I Østersjøen er det torskekrise, og i Skagerak og Nordsjøen er det ikke særlig mye bedre, verken for danske eller norske fiskere. Det er ingen enkel tid for danske fiskere.

Danske verft og verksteder er mye brukt av norske fartøyer. Her er det Agdertråleren Udvaar III som ligger i flytedokken i Hanstholm.

En del norske fiskere fortsetter å levere fisk i Danmark, enten direkte eller ved at den sendes med bil til danske auksjoner. Etableringen av Prima Protein sin fiskemelfabrikk i Egersund har forsterket råstoffmangelen i Danmark. Får industrifi sktrålerne like bra betalt for råstoffet i Norge, og samtidig også får solgt bifangst, er det ikke behov for å gå til Danmark. Skal FF Skagen eller TripleNine i Thyborøn få norsk fisk må de betale mer. Eller så må gevinsten på å levere bifangst til auksjon være forlokkende nok til å legge inn noen timers ekstra seilas.

Fiskeriene, i Norge som i Danmark, opplever ulike kriser med jevne mellomrom. Det kan være dramatiske reduksjoner i kvoter, voldsomme prisfall på fisk eller drivstoffpriser som skyter til værs. Etter en tid normaliserer det meste seg. Brexit har skapt problemer som er delvis løst. Både av hensyn til danske og norske fiskere, av hensyn til at fisket skal være miljøriktig og av hensyn til godt naboskap, er løsninger viktig.

Danske fi skemelfabrikker, som TripleNine i Thyborøn, mangler råstoff på grunn av lave
kvoter. Fabrikken til FF Skagen i Hanstholm stenges nå ned.

I denne utgaven er det fokus på et par danske havner og bedrifter som har norske fiskere som viktige kunder. Norske fiskere trenger Danmark og danske fiskere trenger Norge. Uenigheter blir løst rundt bordet når EU, Storbritannia og Norge forhandler om kvoter og tilgang. Det tar sin tid. Nå kan vi glede oss over å dra på fiskerimesse igjen, og da kan vi løse problemer både i messehallene og i Jomfru Anes gade.

Danmark er en del av EU. EU-fartøyer fisker i havet utenfor Danmark. EUs bomtrålere er elsket og hatet av danske fiskere. Her losser belgiske Soetkin (foran) og nederlandske St. Anthony sin fangst i Thyborøn.10