Thyborøn Havn har de siste årene vært inne i en rivende utvikling. Større dybde i havnen og ti meter dybde på hele innseilingen gjør at alle fiskefartøyer, uansett størrelse, kan anløpe.

Ved innseiling til Thyborøn seiler en først inn i Limfjorden for så å dreie vestlig mot havnens innløp, som ligger østvendt. Selve innseilingen til Limfjorden er en kilometer bred, mens innseilingen mellom moloene er 76 meter bred.

Det største problemet med Thyborøn havn har vært en grunn innseiling inn i Limfjorden og videre frem til havnen. Tidligere var havnene og mudring et statlig ansvar. For tre år siden ble ansvaret kommunalt, og planer om å gjøre innseilingen dypere har blitt realisert. Istedenfor å suge opp sand og dumpe den på dypere vann, har Thyborøn valgt å deponere sanden på land. Der er den brukt til å bygge opp nye industriarealer.

– Vi har gjort svært mye for å forbedre alle havnene. Den nordlige delen av havnen er nå i første rekke et sted med fokus på turisme. Samtidig har de kaiområdene som er viktige for fiskeriet blitt oppgradert, og det er i tillegg kommet nye kaier med ni meters dybde. Disse kaiene skal etter planen få ytterligere en meter dybde i fremtiden, forteller salgsog markedssjef Tine Jensen le Breton i Thyborøn Havn til Kystmagasinet.

Over hundre millioner kroner er investert i ny kai og lossefasiliteter ved fiskemelfabrikken TripleNine, forteller Tine Jensen Le Breton.

Helt ny kai og losseanlegg for industrifisk

Hun forteller at en av de store oppgraderingene er lossekaien ved fi skemelfabrikken TripleNine. Før måtte båter som kom med industrifi sk manøvrere inn blant noen litt trange pirer. Dette var ikke ideelt ettersom fiskefartøyene har blitt større og større.

Det er nå bygget 290 meter med ny kai med en fjorten meter bred kaigate. Ny lossebygning og nye kraner er også på plass. Mens en båt ligger og losser kan den koble til landstrøm, bunkre diesel og vann, og en kan koble seg til kjølevann. Hele 75 millioner danske kroner (i overkant av 100 millioner norske kroner) er investert i lossekaien ved fiskemelfabrikken. Trenger et fartøy service eller å reparere nøter, kan dette arbeidet nå begynne mens en losser. Før måtte båten vente til etter lossing for å skifte til en annen kai hvor biler kunne komme til.

Trenger sårt om mer råstoff

– Hele ombyggingen av lossekaien klarte vi å få gjort uten at vi ble nødt å stenge ned mottak av industrifisk, sier Tine. Mens Kystmagasinet blir vist rundt i havnen ligger den 47 meter lange industritråleren Cadiz og losser råstoff til fiskemelfabrikken. I følge tall fra den danske Fiskeristyrelsen er det frem til september landet cirka 120.000 tonn industrifisk i Thyborøn. Rundt 50.000 tonn ble levert under fisket etter tobis i vår. For en fabrikk med kapasitet på over 300.000 tonn råstoff i året er dette lite.

Mangelen på råstoff rammer alle fiskemelfabrikkene. I Hanstholm stenger FF Skagen sin fabrikk. Spørsmålet er nå om TripleNine klarer å sikre seg en del av råstoffet som har gått til denne fabrikken. En stor del av det industriråstoffet norske båter har losset i Danmark, har blitt losset i Hanstholm. Går de nå til Thyborøn vil det avhjelpe situasjonen for TripleNine og gi mer omsetning på fiskeauksjonen. Velger de Thyborøn vil de i det minste finne en svært god kai og helt nye lossefasiliteter.

30 millioner norske kroner er brukt på renovering av Vestre Inderhavn. FOTO THYBORØN HAVN.

Vestre Inderhavn er blitt to meter dypere

– Det er ikke bare lossekaien til fiskemelfabrikken som er renovert. Havnebassenget som heter Vestre Inderhavn er også oppgradert. 22 millioner danske kroner (30 millioner norske kroner) er brukt er brukt på blant annet renovering av 402 meter med kai. Disse kaiene brukes blant annet av Thyborøn Shipyard (Flytedokken), Kynde og Toft og Thyborøn Skibs & Motor til utrustning av nybygg og til reparasjon og vedlikehold av fiskefartøyer, forteller Tine.

Dybden i dette havnebassenget er økt fra fire til seks meter. Det betyr at atskillig større fartøyer kan utstyres eller legges til kai for reparasjoner. Samtidig som Kystmagasinet besøker havnen ligger supplyskipet Northern Maria ved kai innerst i Vestre Inderhavn. Skipet har 4,3 meter dyptgående. Det vil si at det nå er nesten to meter vann under kjølen. Før havnebassenget ble renovert ville det ikke ha mulighet for å legge til her.

Thyborøn havn er populær blant danske fiskere. Men de har ikke helt klart å tiltrekke seg norske leveranser av konsumfisk.

Dybden i Vestre Inderhavn er ikke stor nok for de virkelig store fiskefartøyene. Men disse kan legge til ved andre kaier. Selv store fartøy som nye Libas eller moderne torsketrålere klarer seg greit med ti meters dybde.

Lite norsk konsumfisk til Thyborøn

Det er relativt lite norsk konsumfisk som losses av norske båter i Thyborøn. I 2019 ble det losset cirka 50 tonn, mens det i Coronaåret 2020 falt til 23 tonn. Tilsvarende for Hanstholm var 3400 tonn konsumfisk i 2019 og 2300 tonn i fjor. Går en del norske industritrålere i fremtiden til Thyborøn, vil det bety at mer norsk fisk vil bli omsatt på auksjonen. For garnbåter og andre som fisker i Nordsjøen krever at de norske fiskerne føler seg sikre på at de får en så god pris på auksjonen at det lønner seg. Det er 3 – 4 timer lengre å gå til Thyborøn enn Hanstholm.

Vestre Inderhavn er gjort dypere slik at større fartøyer kan utrustes eller repareres her. Den blå tråleren er Linette som utrustes av Thyborøn Skibs & Motor.

Auksjonen i Thyborøn omsetter store kvantum rødspette som skipes med bil til fabrikker i blant annet Nederland. I Nordsjøen er det dårlige kvoter på torsk. Kanskje velger noen norske trålere å satse på rødspette deler av året. Da kan Thyborøn raskt bli en foretrukket havn for levering av fisken. Med ti meter dybde i innseilingen og i havnebassenget vil det også bli lettere å tiltrekke større fartøyer til flytedokken.

– Det har allerede vært en rekke store fiskefartøy som har benyttet havnen. Den er nå så populær at den sjelden står tom, sier Tine.

Fiskemelfabrikken TripleNine er en hjørnestensbedrift i Thyborøn. Men den, som andre danske fiskemelprodusenter, sliter med liten tilgang på råstoff.