Det har over tid blitt færre og færre norske båter som leverer hvitfisk og flatfisk i Danmark. Samtidig har en del danske båter funnet at det er dejlig å være dansk i Norge. Aldri før har danske fartøy levert så mye hvitfisk i norske havner.

Dansk fisk som losses i norsk havn, kan være både fisk i transitt og fisk som kjøpes av norske mottak. Mens danske, pelagiske fartøy i mange år har levert fisk til norske mottak, har det vært få danske båter som har levert hvitfisk og flatfisk i norske havner.

De siste 10-15 årene har mange eldre danske bunntrålere blitt skiftet ut med nybygg, i hovedsak moderne effektive trålere og snurrevadbåter levert av Thyborøn Skibs & Motor og Kynde og Toft i Thyborøn, Jobi Værft i Strandby og Vestværftet i Hvide Sande. Med gode kjølerom og effektive fabrikker har det vært mulig å være på fiske i lengre perioder, for så å levere fangst.

Kjelsvik var en av flere trålere som tidligere trålet etter rødspette. Fartøyet ble tidligere år kjøpt av austevollinger.

Sparer tid på å gå til Karmøy

Skal en levere fisk fra bankene på østsiden av Shetland, er den mest fornuftige måten å få levert fisken til Danmark, å levere den i norsk havn for å få den sent med bil og ferje til auksjon i Danmark. Da er det kort vei tilbake til fiskefeltene utenfor Shetland. For et fartøy som gjør ni knop er 35 til 45 timer å spare i tid på å levere på Karmøy istedenfor i en dansk havn. Forskjellen varierer med hvor langt øst for Shetland fisket pågår. Det er under 200 sjømil fra Shetland til Karmøy, mens det er 360 – 400 sjømil til Thyborøn.

Spesielt blant fiskerne på Sørlandet har det i mange år vært stort fokus på danske auksjoner og priser. I perioder har stor fersk sei blitt betalt atskillig bedre på danske auksjoner enn i Norge – så mye bedre at det har vært svært lønnsomt å seile over Skagerak.

Det skal heller ikke underslås at det noen ganger nok også har fristet å bli liggende litt i dansk havn for å utnytte muligheten til innkjøp av rimelige varer, og selvfølgelig en tur på vertshus. Men danske kroner har i løpet av kort tid økt med over 40 prosent i verdi mot norske kroner. Derfor er ikke Danmark lenger like rimelig som før.

Beinur er en av flere danske pelagiske båter som har levert makrell i Norge.

Slutt på norsk rødspettefiske

I 2011 leverte en håndfull mindre norske trålere 262 tonn rødspette. Men av ulike årsaker forsvant trålerne som deler av året drev fiske etter rødspette og annen flatfisk, i mangel av kvoter på annen norsk fisk. I fjor leverte norske trålere åtte tonn rødspette. En del av nedgangen kom da norske fartøyer ble liggende i opptil fire timer utenfor havn og vente på godkjenning for å få levere. Det ble meningsløst for mange.

En av trålerne som fisket og leverte fast i Danmark var Arendalstråleren Kjelsvik. Denne ble gjort om til partråler og begynte å fiske i britisk sektor. Siden er den solgt til ny eier et par ganger og heter nå Kongshav. Tråleren Katla, som Kystmagasinet hadde en større reportasje fra, ble tatt hjem til Karmøy og brukt som reketråler før den ble solgt. Flere båter har også forsøkt seg på fiske etter krabbe. Det er store bestander av en lite beskattet taskekrabbe på Danmarks vestkyst. Ingen av forsøkene har blitt noe suksess. Åpne værharde farvann gjør det vanskelig å operere med små fartøy. Resultatet er at det blir losset lite norsk rødspette og annen flatfisk i danske havner.

Mindre fra båt – mer med bil

Samtidig har fokuset på å få betalt ferskhet på auksjonene fått stadig mindre fokus. Nå leveres heller fisk til norske mottak, og selges direkte til danske importører eller til danske auksjoner. Blant dem som sender fisk med bil til auksjonene er Båly Fisk AS på Lindesnes og K-Fisk AS på Karmøy. Det betyr at selv om statistikk viser at det er mindre norsk fisk som leveres over kaikanten, så er deler (kanskje alt) av nedgangen i landinger av blant annet sei, torsk og lysing, blir kompensert for i form av fisk som sendes med bil fra Norge til auksjonene.

Fersk fisk belønnes ofte med god pris på danske auksjoner. Men kravene til ferskhet er store, og da bør fisken fiskes der det er kort seilas fra auksjonen.

Voldsom vekst

Som grafen viser, er det per 20. november 2020 bare noen få hundre kilo i forskjell på fangster av hvitfisk og flatfisk levert i Danmark av norske båter, og av tilsvarende fangster levert av danske båter i Norge.

Brexit kan endre mye

Det er fortsatt ikke avklart om danske trålere i fremtiden kan fortsette å fiske i britisk farvann. En avtale på fiskeriområdet som følge av Brexit er fortsatt ikke fremforhandlet. Danske pelagiske fartøy og bunntrålere henter cirka 40 prosent av sin fangst i britiske farvann. Blir de stengt ute fra britisk sektor vil det bli langt mindre behov for å losse fisk på Karmøy.

Mindre industrifisk til

Danmark For norske industritrålere og pelagiske fartøy har Danmark vært svært viktig. Ikke minst siden det er kort vei til Danmark for å levere industrifisk, og at det i perioder kan være ventetid for å få losset i Norge. I tillegg har det vært enklere for industritrålere å hente ut verdien av bifangst som hyse, sei, torsk og lysing når de leverer i Danmark.

I toppåret 2014 leverte norske fartøy, ifølge fiskeristyrelsen, hele 164.000 tonn industriråstoff. Hvor mye industriråstoff som leveres av norske fartøy bestemmes i hovedsak av tobisfisket. I år er det per 20. november bare levert 77.000 tonn i Danmark. Med totalt 730.000 tonn meldt inn til Sildelaget, utgjør dette i overkant av ti prosent.

*Registrert av Fiskeristyrelsen til og med 20.11.2020. Grafikk Terje Engø/Kystmagasinet
*Registrert av Fiskeristyrelsen til og med 20.11.2020

Lite dansk industrifisk til Norge

Danske fartøy fisker mye av industriråstoffet nær egen kyst. Det er derfor bare små kvantum som blir levert i Norge. I år er det levert litt under 800 tonn. I fjor ble det bare levert 160 tonn i Norge. Dette tar danskene igjen i form av store leveranser av makrell. Foreløpig i år er det levert 9.100 tonn. Dette er lavt sammenlignet med for eksempel 2015 da det ble landet hele 26.000 dansk makrell i Norge.

I år har danskene så langt fisket 36.750 tonn makrell. I tillegg til leveringene i Norge, er cirka 7.900 tonn levert på Færøyene. Samtidig har det blitt losset nesten 11.000 tonn skotsk makrell i Danmark. Det meste av den skotske makrellen er kjøpt av hermetikkprodusenten Sæby Fiskeindustri.

Utover Sæby Fiskeindustri er det få store kjøpere av makrell i Danmark. Derimot har de en stor industri som både fryser og legger ned sild. Danske fartøy har i år levert 5.100 tonn sild til norske mottak, samtidig som norske fartøy har levert nesten 19.000 tonn sild i Danmark.

Nybygget Nanna Cecilie ble levert av Thyborøn Skibs og Motor tidligere i år. Tråleren har levert flere fangster tatt øst av Shetland på Karmøy. FOTO THYBORØN SKIBS OG MOTOR.

Danske fartøyer levert i Norge
Tonn

*Registrert av Fiskeristyrelsen til og med 20.11.2020

Norske fartøy levert i Danmark
Tonn

*Registrert av Fiskeristyrelsen til og med 20.11.2020

Danske fartøy: Levert i Norge

Kilde: Danish AgriFish Agency Sales Notes Register and Logbook Register – 2020 midlertidige tall