Tråling

Kronikk

Illustrasjonsfoto fra tråling i Oslofjorden.

– Norsk trålfiske vil levere klimavennlig mat i evighetens perspektiv

Fiskerinæringen er et av Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål. Trålfiske spiller en sentral rolle for å nå disse målene, skriver Audun Maråk.

Publisert Sist oppdatert

Kun tre prosent av maten til verdens befolkning kommer i dag fra havet, selv om havet dekker 70 prosent av jordens overflate og innehar minst like stor biologisk produksjon som på land. I tillegg vet vi at landbasert matproduksjon allerede har ledet til overbelastning på natur og miljø.

Audun Maråk, adm.dir. i Fiskebåt.

Norge forvalter flere viktige villfiskbestander og norsk villfisk er sunn og klimavennlig mat, som verden trenger mer av. Vi fisker bærekraftige kvoter, anbefalt av forskere, med minst mulig miljøpåvirkning. Vi har et felles ansvar for å sikre at norsk villfisk skal være en viktig global kilde til klimavennlig protein i evighetens perspektiv.

Havet er vårt felles ansvar

I den ferske dokumentaren "Ocean with David Attenborough" rettes søkelyset mot havets sårbarhet. Dette er et viktig tema som fortjener oppmerksomhet. Vi er alle avhengige av rene og rike økosystemer i havet.

Fiskeri har som all annen næring et avtrykk på naturen. Flere av eksemplene i dokumentaren er imidlertid ikke representative for norske forhold. Bruk av såkalt bomtrål og skjellskraping er forbudt i Norge. I tillegg har vi et utkastforbud av fisk. Dessverre vet vi at andre land ikke har den samme forvaltningen og forbudene som oss.

I Norge er over halvparten av havarealene stengt for tråling

Norske myndigheter har innført omfattende restriksjoner mot bruk av bunnberørende redskaper i både i Norsk økonomisk sone, Jan Mayen-sonen og Fiskerisonen ved Svalbard. I sum innebærer disse tiltakene alene at mer enn 60 % av det totale norske havarealet i praksis er stengt for tråling. I tillegg kommer flere områdebaserte vernetiltak som forbyr fiske med bunntrål i andre områder, slik som korallforbudssoner og begrensninger på adgangen til kystnært fiske. Selv om enkelte forsøker å fremstille det annerledes, er realiteten at Norge har ført en svært aktiv vernepolitikk.

I tillegg pågår det i et samarbeid mellom næringen, forskningsinstitusjoner og myndighetene en løpende utvikling av nye redskaper som er enda mer energieffektive og skånsomme mot havbunnen og har mindre uønsket bifangst. Kontinuerlig utvikling av kunnskap og innovasjon er viktig for at klima- og miljøavtrykket skal være så lite som overhodet mulig.

Norsk trålfiske frigir i svært liten grad CO₂ fra havbunnen

I Attenboroughs dokumentar fremkommer det at bunnkontakt fra trål frigir store mengder CO₂. De fleste norske trålfelt består hovedsakelig av stein, grus og sandbunn, som er kjent for å inneholde svært lite organisk karbon. Norges geologiske undersøkelser (NGU) har nylig publisert en oversikt over viktige områder for naturlig karbonlagring på norsk sokkel. Dette er områder der det i begrenset grad drives tråling. Argumentasjonen som føres, også av Attenborough, er basert på et faglig grunnlag som ikke er representativt for norske forhold.

Norge har de beste forutsetninger for en bærekraftig forvaltning

David Attenborough retter også søkelyset mot marine verneområder som en del av løsningen. Fiskebåt anerkjenner behovet for og betydningen av bevaringstiltak og marint vern, også i norske havområder. Fiskebåt og trålflåten har fått anerkjennelse fra blant annet Greenpeace for å ha gått foran i marint vern gjennom frivillige begrensninger i adgangen til å fiske med bunnberørende redskaper i arktiske farvann.

Fiskebåt representerer den norske havgående fiskeflåten, som står for hele 70 % av leveransene av norsk villfisk. Våre medlemmer har evigheten som perspektiv, de vil være de siste til å risikere sitt eget levebrød. Vi støtter vern og bevaring av sårbare arter og naturverdier, og mener at eksisterende verneområder gir en unik mulighet til å forske på effektene av marint vern. For å sikre fortsatt god forvaltning trenger vi mer kunnskap om de langsiktige virkningene og hva som gir best effekt for både økosystem og fiskebestander. Vern betyr ikke nødvendigvis fravær av aktivitet.

I Norge har vi de aller beste forutsetninger gjennom et godt samarbeid mellom forskning, forvaltning og næring, som vil være avgjørende for å videreutvikle en økosystembasert fiskeriforvaltning som bevarer havmiljøet, samtidig som vi sikrer matproduksjon og arbeidsplasser langs kysten.