Når Hordaland blir slått sammen med Sogn og Fjordane til fylket Vestland 1. januar, blir det et stort norsk fylke i fiskeri- og oppdrettssammenheng. Møre og Romsdal har på mange områder vært det ledende fiskerifylket sør for Trøndelag.

Fortsatt vil Møre og Romsdal være ledende innen skipsbygging og produksjon av utstyr til fiskeflåten. Men målt etter andre parametere kommer Møre og Romsdal i skyggen av fylket Vestland.

 

Antall fiskere

Det er på blad A og B registrert til sammen 2185 fiskere med bosted i Møre og Romsdal. I Hordaland er det bare i overkant halvparten så mange fiskere. Men når fylket slås sammen med Sogn og Fjordane øker antall fiskere med 622 til 1755.

På ett område er Vestland dominerende. De har en atskillig større andel fiskere over 67 år. I fjor var det i Sogn og Fjordane alene, like mange fiskere i aldersgruppen 67 til 69 år, som i Møre og Romsdal. Det vil si 63 fiskere i begge fylker. Når Hordaland legges til vil antallet fiskere i aldersgruppen være hele 97 i Vestland, mot 63 i nabofylket i nord. Vestland har også flere fiskere på 70 år og eldre.

Hele 294 av Vestland sine fiskere er eldre enn 67 år. Det er en andel på nesten 17 prosent. I Møre og Romsdal er bare 230 av fiskerne i denne aldersgruppen. I prosentutgjør det en andel på 10,5 prosent. Møre og Romsdal vil etter dannelsen av det nye fylket i sør, kunne skilte med desidert flest fiskere, og også flest yngre fiskere.

 

Fiskefartøy og inntjening

Møre og Romsdal er det Vestlandsfylket med klart flest fiskefartøy med fangstverdi over 50.000 kroner årlig. Men når fylket Vestland er etablert seiler dette fylket forbi Møre og Romsdal. Basert på fjorårets tall, vil begge fylker ha 95 båter med inntjening under 50.000 kroner. Men Vestland vil ha hele 566 fartøy med inntjening over 50.000 kroner, mens Møre og Romsdal bare vil ha 472.

Nye Havskjer er under bygging ved Karstensens Skibsværft i Skagen. Både Vestland og Møre og Romsdal vil ha en stor fl åte med moderne fartøy.

 

Antall fiskefartøy

Skal en sammenligne antall fartøy i de to fylkene, er det korrekt å sammenligne ulike lengdegrupper. At det er konkurranse mellom for eksempel Austevoll og Fosnvåg/Leinøy om hvem som har størst og mest moderne flåte, er ikke til å skyve under en stol. Dette vil nok fortsatt bli diskutert etter sammenslåingen.

Når de to fylkene blir til ett, vil det nye fylket få 71 fiskefartøy med lengde over 28 meter. Til nå har Møre og Romsdal vært det desidert største fylket målt i antall fartøy over 28 meter. Men med 69 fartøy i lengdegruppen ser det ut som om de blir slått på målstreken. Siden bare to fartøy skiller, vil hvilket fylke som troner øverst nok kunne skifte relativt ofte.

Bare i lengdegruppen 10 – 10,99 meter har Møre og Romsdal flere fartøy enn fylket Vestland. I lengdegruppene 11 – 14,99 meter og 15 – 20,99 meter, har begge fylker like mange fartøy med henholdsvis 57 og 11 fartøy. Når Vestland har desidert flest fartøy, skyldes det at fylket vil ha 511 fartøy under 10 meter, mens Møre og Romsdal vil ha 342.Holdes denne lengdegruppen utenfor er det i praksis likt antall fartøy i begge fylker i alle lengdegrupper.

Levert fangst

Fiskeri dreier seg like mye om fangst som antall fartøy. Og det kan måles i kvantum og verdi levert i det enkelte fylket, eller levert av fartøy etter hvilket fylke de hører hjemme. De siste årene har fartøy hjemmehørende i Hordaland, levert et større kvantum enn fartøyene hjemmehørende i Møre og Romsdal. Forskjellen har variert fra cirka 5.000 til 21.000 tonn i året. Sett på bakgrunn av det store kvantum som er levert, er forskjellen relativt liten.

Når fartøy hjemmehørende i Sogn og Fjordane nå blir slått sammen med Hordaland, vil fartøyene i det nye fylket, om en legger fjorårets tall til grunn, levere over 20 prosent mer fisk enn Møre og Romsdal målt i kvantum.

Fangst losset i fylkene

Ser en så på hvor stort kvantum som losses i det enkelte fylke, uten hensyn til hvor fartøyene hører hjemme, vil Møre og Romsdal fortsatt inneha en klar ledelse. I fjor ble det losset 259.411 tonn i Vestland, mens det i Møre og Romsdal ble losset hele 476.815 tonn. Det nye fylket vil ikke i overskuelig framtid kunne hente inn denne store differansen.

 

Fangsverdi for fiskeflåte

Fiskefartøy hjemmehørende i Møre og Romsdal leverte i fjor fangst til en verdi av 4,9 milliarder kroner. Flåten i Hordaland lå 1,8 milliarder kroner under Møre og Romsdal med en fangstverdi på 3,1 milliarder kroner.

Møre og Romsdal sin suverene «topplassering» er ikke umiddelbart truet. Det nye fylket leverte i fjor samlet fisk til en verdi av 4,3 milliarder kroner. Derved er ledelsen til Møre og Romsdal redusert fra 1,8 milliarder til 600 millioner kroner. I 2016 var forskjellen i overkant av 250 millioner kroner. Svekkes inntjeningen på hvitfisk, samtidig som inntjeningen i pelagisk sektor øker, kan fiskeflåten Vestland og Møre og Romsdal raskt være jevnbyrdige i fangstverdi.

Det kan konkluderes med at etableringen av et nytt stort Vestlandsfylke på enkelte områder truer Møre og Romsdal sin posisjon som det ledende vestlandske fiskerifylket. Men Møre og Romsdal forblir det ledende fiskerifylket målt etter de fleste viktige parametere.