Det danske, men svenskkontrollerte fiskefirmaet Astrid Fiskeri A/S, som rett før jul mottok sitt andre nybygg på få år, er et av Danmarks største fiskeriselskaper. Men det er så langt fra det eneste danske rederiet som eies av svenske interesser.

For øyeblikket er det sju danskflaggede fiskefartøyer som kontrolleres av svenske interesser. De fleste av disse fisker pelagisk konsumfisk og industrifisk. Ett unntak er selskapet Saron Fiskeri ApS, som er blant Danmarks største på reker.
Beskrivende for den stadig økende eierandel svenske interesser har i danske fiskerier, er det faktum at av elleve fartøy som er medlem i Danmarks Pelagiske Producentorganisation, er hele fire fartøy svenskkontrollerte. Men det er ikke bare svensker som har vist interesse for å etablere seg i Danmark. Tre av fartøyene som er medlem i organisasjonen har eiere med røtter på Færøyene.
Beskrivende for svenske fiskere sin suksess i senere år er også antall svenske og svenskkontrollerte båter som er under bygging. Rett før jul ble Rockall døpt i Skagen. Ved verftets kai lå også to andre båter. Dansk, men svenskkontrollerte Themis, samt Clipperton som får svensk flagg. Begge fartøyer er store pelagiske trålere med lengde på 63 meter.

Ytterligere tre «svenske» skip
Karstensens Skibsværft har ytterligere tre fartøy som for tiden bygges for svenske eiere. Disse fartøyene, som alle har en største lengde på 49,95 meter, får navnene Tor-ön, Torland og Kristin. De to første vil fiske på svenske kvoter, mens Kristin skal eies av det svenskkontrollerte selskapet Kristin Fischereigesellschaft i Cuxhaven. Fornyelsen i svensk pelagisk flåte, og i svenskkontrollert flåte utenfor Sverige, er formidabel. Etter mange år med lav takt i fornying blir det nå investert rundt 1,5 milliarder kroner i nye fartøyer i løpet av kort tid.
Mange svenske fiskefartøyer har i årevis landet sine fangster i Danmark, og da i hovedsak i Skagen. Den svenske fiskerinæringen er liten sammenlignet med den danske. Derfor har de tradisjonelle fiskebedriftene på steder som Rörö, Ockerö, Donsö og Fiskebäck, blitt svært nært knyttet til Skagen. Å satse på virksomhet her har vært naturlig om en ønsket å vokse mer enn det som var mulig i Sverige.

Mange bor i Sverige
Mens de færøyske fiskerne har lang botid i Danmark, er de svenske fiskerne sitt inntog i danske fiskerier av nyere dato. En del av eierinteressene innehas i tillegg av svensker som ikke er bosatt i Danmark. Astrid Fiskeri A/S er nå Danmarks nest største fiskebåtrederi målt i kvoteverdier. Bare virksomheten til den driftige rederen Henning Kjeldsen, som blant annet eier rederiet Gitte Henning A/S, sitter på større kvoteverdier.
Alle de svenske fiskerne og rederiene som har investert i danske båter og kvoter kommer fra områder i skjærgården rundt Gøteborg. I fastlandshavnen Fiskebäck, og på en rekke små øyer i skjærgården utenfor Gøteborg, har et driftig fiskerimiljø skapt Sveriges største fiskeriselskaper. Men begrensede svenske muligheter til vekst, har fått mange til å satse på Danmark.

Danske Astrid ble levert i 2014. Eierne har et fartøy i Sverige med samme navn. Foto Karstensens Skibsværft.

Nest størst i Danmark
Det danske rederiet Astrid Fiskeri A/S kontrolleres av den svenske familien Johansson gjennom Astrid Fiske AB. Familien har sine røtter til øya Rörö noen få kilometer nordvest for Gøteborg, og bare 33 sjømil rett øst av Skagen.
Selskapet som eier de danske fartøyene Astrid og Rockall, driver også fire svenske fartøyer, GG 764 Astrid, GG 77 Falken, GG 70 Marie og GG292 Martina, samt flere fiskeforedlingsbedrifter i Sverige. Det danske datterselskapet Astrid Fiskeri A/S eier de to store pelagiske båtene Rockall og Astrid med 98 prosent. De resterende to prosent eies av den danske skipperen Mogens Ørts Jensen.
Rederiet har en dominerende rolle i svenske fiskerier, hvor de ifølge bloggen fiske.zaramis.se, blant annet har cirka 34 prosent av makrellkvotene, nesten 60 prosent av NVG-kvotene, over 20 prosent av svenske kvoter på nordsjøsild og 29 prosent av sildekvotene i Skagerak og Kattegat, i tillegg til blant annet 40 prosent av brislingekvotene i Skagerak og Kattegat og 62 prosent av Sveriges kvoter på hestmakrell.

Et annet med røtter til øya Rörö
Themis Fiskeri A/S er et annet dansk rederi med eiere på den svenske øya Rörö. Dette rederiet som eies av svenske Rylo AB, eier 70 prosent i det danske fartøyet Themis. I likhet med Astrid Fiske AB er Rylo AB et familiekontrollert selskap. De resterende 30 prosent i Themis eies av tre andre danske, men svenskkontrollerte selskaper, AT Fiskeri ApS, SH Fiskeri ApS, EA Fiskeri ApS med ti prosent hver, ifølge den svenske fiskeribloggen fiske.zaramis.se. Ved Karstensens Skipsværft i Skagen ligger nå et nybygg som om kort tid skal avløse nåværende Themis.
Dette er et annet dansk fiskeriselskap, eid av en svensk familie, som har vært involvert i en rekke store svenske ringnotbåter. I 2011 sluttet to brødre, Andreas og Tobias Bryngelsson, av sine fiskerier i Sverige og etablerte det danske selskapet Stella Nova ApS. Selskapet overtok den svenske båten GG 464 Stella Nova som så ble danske AS 464 Stella Nova VIII.
I 2012 ble enda et svenskkontrollert selskap GPG ApS etablert som et samarbeid mellom danske Jan Kvist Nielsen og Stella Nova ApS. Dette selskapet eier fartøyet AS 465 Susanne Himmelblå. Gifici ApS er et dansk fiskebåtrederi som eies med en tredjedel av det svenske rederiet Fiskeri AB Ginneton i Fiskebäck, mens resten eies av svenske enkeltpersoner.
I 2011 kjøpte Gifico ApS i Danmark den svenske båten GG 202 Nimber, som så skiftet navn til S 202 Nimber. I 2013 kjøpte de fartøyet S 205 Ceton, og Nimber ble så solgt året etter. Det svenske rederiet Fiskeri AB Ginneton vil senere i år få overlevert ett nybygg fra Karstensens Skibsværft.

Med røtter til Vrangö og Donsö
Odeskar Fiskeri A/S er et dansk rederi hvor svenskene Olof Andersson, fra øya Vrångö litt sør for Gøteborg, og Simon Andersson fra øya Donsö, hver eier snaut 45 prosent, mens det svenske fiskebåtrederiet Odeskär AB, som er hjemmehørende på Vrangö, eier i overkant av ti prosent. Olaf Andersson eier ikke bare i det danske selskapet, men eier sammen med sin bror Erik selskapet Odeskär AB. I Sverige har de fartøyet GG 850 Odeskär, mens danske Odeskär A/S eier fartøyet AS 202 Neptun.
Mens de fleste svenskkontrollerte danske fartøyer fisker pelagisk fisk, er fartøyet S 158 Saron et unntak. Det eies av Saron fiskeri A/S som ble etablert av svenske Filip Axelsson i 2010. Han er hovedaksjonær, mens det svenske selskapet August Fiskeri AB er minoritetseiere. Eierne sine fiskerivirksomheter i Sverige ble avviklet i 2010, og alt fokus flyttet til Danmark.
Fartøyet Saron har fått tilført kvoter fra flere andre fiskefartøyer, og er kanskje den danske reketråleren med størst kvoter. I tillegg til kvoter på reker har fartøyet kvoter på en rekke andre fiskeslag og sjøkreps, for å gjøre det lettere med hensyn til bifangst.

Andre selskaper
Et annet dansk fiskeriselskap med røtter i Fiskebäck er Ahlma Fiskeri ApS som eies av Ahma Fiskeri AB. I Danmark eier selskapet fartøyet S 206 Ahlma West. Det finnes også et selskap, Christer og Lennart Fiskeri A/S, eid av to svenske brødre fra Donsö sør for Gøteborg. De fisket fra 2007 til 2016 med den svenske båten GG 9 Monsun. Etter at de etablerte seg i Danmark i 2014 kjøpte de først fartøyet S 456 Anne-Mie. Da de i 2016 etablerte selskapet Christer og Lennart Fiskeri A/S ble båten solgt til Litauen, og så kjøpte de båten S 105 Sebastian fra et aksjeselskap med samme navn som båten, og som hadde samme svenske eiere som rederiet Themis. Denne båten fikk navnet L 106 Monsun.
Rett før årsskiftet ble Monsun solgt til Mauretania. De kjøper nå nok et fartøy fra samme eiere. Når nye Themis blir overlevert fra Karstensens Skibsværft i Skagen overtar de fartøyet som da blir skiftet ut. Ifølge opprinnelige planer skal det nye fartøyet leveres i februar. Men det har i vinter vært forsinkelser ved verftet på grunn av dårlig vær. Det er derfor ikke usannsynlig at nybygget først blir overlevert i mars. Christer og Lennart Fiskeri A/S har bare noen små kvoter på brisling og tobis. Dette kvotegrunnlaget holder ikke til å drive et større fiskerfartøy. Dette løser de ved å leie kvoter fra andre rederier.