Med en befolkning på cirka 8,9 millioner mennesker, er Israel et mindre marked enn Sverige. Landet er likevel et viktig sjømatmarked for norske eksportører. Som Norges 18. største marked, er det, i motsetning til mange andre viktige sjømatmarkeder, ikke et transittland, men et land som spiser fisken som importeres.

For mange fremstår kosher som kompliserte regler, og fordyrende om en skal bli sertifisert kosher (se egen forklaring på kosher). For sjømat er reglene relativt enkle, sammenlignet med reglene som gjelder for kjøtt.

En fjerdedel ikke jødiske

I alle fi skebutikker har laks en fremtredende plass. Men laksekonsumet er sterkt fallende.Men det er langt fra alle i Israel som utelukkende spiser mat som er kosher. En fjerdedel av befolkningen er ikke-jødisk, og i hovedsak muslimer og kristne. I de fleste byer, og spesielt i den største byen Tel Aviv, er det mange butikker som selger mat som ikke er kosher. Det er også restauranter som for eksempel serverer reker og skalldyr, som i henhold til kosher ikke skal spises.

Landet har også store grupper med arbeidere fra andre land. For to år siden ble det inngått avtale med Kina om import av 20.000 bygningsarbeidere. I landbruket arbeider det, ifølge landets myndigheter, cirka 25.000 thailandske arbeidere. Det finnes også andre store grupper som ikke er bundet til kosherreglene.

 

Snart fire millioner turister

Fra 2016 til 2017 økte antallet turister med 25 prosent til 3,6 millioner. Selv om mange av disse trolig er jøder fra bosatt i andre land, utgjør turistene et voksende marked for mat som både er kosher og ikke kosher (treif). Fra Skandinavia flyr Norwegian nå hele åtte avganger direkte til Tel Aviv.

Dette alene vil bety at mer enn 50.000 – 100.000 skandinaver årlig reiser til Tel Aviv. Norge er det viktigste opprinnelseslandet for importert sjømat. Årsaken er i hovedsak eksport av laks, litt ørret og normalt rundt 2.000 tonn med makrell, samt sild og lodde. Vi har ikke lyktes å få tak i statistikk som viser Israels import av sjømat fordelt på ulike land. Men tall for samlet sjømatimport viser at det i 2016 ble importert sjømat til en verdi av 403 millioner US dollar (Cirka 3, 4 milliarder norske kroner.) Det var en kraftig økning fra 2015 til 2016 på 13 prosent fra 356 millioner US dollar.

Samtidig viser norsk eksportstatistikk at Norge i 2016 eksporterte sjømat til Israel verdt cirka 1,2 milliarder kroner. Det betyr at over en tredjedel av landets sjømatimport hadde norsk opprinnelse. I tillegg er det grunn til å tro at i importen fra Polen inneholder både laks og hermetikk hvor fisken har norsk opprinnelse. Ifølge israelsk statistikk ble det importert matvarer til en verdi av 154 millioner USD dollar) fra Polen.

Det er ikke like kompliserte regler rundt fi sk som kjøtt med hensyn til kosher.Norge er også registrert som opprinnelse til matvarer verdt 154 millioner US dollar. Sammenholdt med norsk eksportstatistikk er ikke avviket mellom de to verdiene større enn at det kan fastslås at 95 prosent eller mer av norsk matvareeksport til Israel var fisk.

Ser en så på hvilke land som eksporterte mest mat til Israel, finner vi USA på topp. Deretter følger Storbritannia, Italia, Nederland, Uruguay og Polen. Ingen av disse eksporterer primært sjømat. USA eksporterer, ifølge amerikansk eksportstatistikk, sjømat til en verdi av 7,8 millioner USD dollar.

Norsk eksport er dominert av laks. Mye av eksporten er filet. Israel har begrensede vannressurser og importerer derfor gjerne filet istedenfor hel fisk, som krever vann for å bli porsjonskuttet og pakket. Sett på bakgrunn av landets relativt lille befolkning, er Israel også et svært viktig marked for makrell og sild. I fjor ble det eksportert hele 1.439 tonn makrell, samt 824 tonn fryst sild og 1.431 tonn sildefilet til Israel.

Ved utgangen av oktober måneder ser det ut til at den norske eksporten til Israel vil falle kraftig sammenlignet med 2017. Kvantum er ned fra 15.777 tonn til 13,708 tonn, mens verdien er redusert fra 1,07 milliarder kroner til 755 millioner kroner. Laks er ned nesten 290 millioner kroner i verdi og 4.000 tonn i kvantum, mens filet av makrell er ned over åtte millioner kroner. Det kan se ut som høye laksepriser har blitt for høye for det israelske markedet.

 

Danskene får det ikke til

Danske eksportører, som i mange markeder er konkurrenter med Norge og ofte med foredlet norsk råstoff, har ikke lykkes i å etablere noen stor eksport til Israel for annet enn laks. I fjor eksporterte Danmark 595 tonn sjømat til en verdi av 44,6 millioner danske kroner til Israel. Av dette utgjorde filet av laks og ørret hele 523 tonn. I tillegg kom 25 tonn hel laks og ørret og 26 tonn røkt laks og ørret. All annen eksport fra Danmark utgjorde samlet 40 tonn filet av torsk og sei til en verdi av 1,35 millioner danske kroner.

I supermarkedene selges det mye fryst laks i porsjoner, som her i form av koteletter.Danmark har tidligere eksport en del fiskemel og fiskeolje til Israel. Men i fjor ble det verken eksportert fiskeolje eller fiskemel. Dette har laks og ørret kompensert for. I 2015 ble det ikke eksportert laks og ørret. I 2016 ble det eksportert 211 tonn filet og røkt ørret og laks, et kvantum og en verdi som ble nesten tredoblet i fjor.

I 2018 viser dansk eksportstatistikk per 21. november ikke eksport av annet enn 636 tonn filet av laks og ørret og rett under 20 tonn hel laks og ørret. Samlet verdi er på 45,4 millioner danske kroner. I dette tallet inngår sannsynligvis ikke eksport i november. Kvantum og verdi for laks og ørret vil sannsynligvis bli enda høyere ved utgangen av året.

I 2019 vil en enda større andel av norsk lakseeksport gå via Danmark når slakteskipet Norwegian Gannet kommer i normal drift. I Hirtshals, hvor fisken skal losses, er det bygget opp kapasitet innen filetproduksjon og frysing av porsjoner som vil kunne resultere i at den danske eksporten av laks og ørret til Israel øker.

 

40 prosent kjøpes på markeder

Israel har en rekke butikkjeder som operer moderne store supermarkeder. I tillegg er det mindre butikker i de fleste nabolag, og salg av matvarer i mindre butikker knyttet til bensinstasjoner. Men fortsatt blir 40 prosent av matvarene kjøpt på tradisjonelle markeder. Laks omsettes i de største supermarkedene både som fersk hel og filet, ogfryst i porsjonspakninger. I tradisjonelle fiskebutikker, som finnes i markedshallene, selges det i hovedsak fersk laks.

Israel har en liten fi skefl åte som fi sker i Middelhavet og Rødehavet. Dette er en tråler hjemmehørende i Tel Aviv.

Internetbasert omsetning av sjømat øker også raskt. De siste fire årene har det vært en årlig vekst på rundt 25 prosent i omsetning av matvarer på nettbutikker. I 2016 utgjorde omsetningen av mat solgt via nettbutikker cirka 630 millioner US dollar. Det er forventet at denne salgskanalen vil fortsette å øke med rundt 20 prosent i året de neste to årene. Siden nettbasert salg av fi sk i stor grad består av fisk i porsjonsstykker, har importert laks et konkurransefortrinn foran tradisjonell fisk som tilapia og karper.

 

Stor Horeca-sektor

Hotel, restaurant og cateringsektoren (HoReCa) er svært interessant for sjømateksportører. Og da spesielt den raskt voksende HoReCa-sektoren i Tel Aviv. Totalt er det cirka 20.000 selskaper og firmaer involvert i Horeca-sektoren. I denne inngår nesten 400 hoteller med cirka 52.000 rom. I tillegg er det cirka 6500 rom knyttet til mindre gjestehus og hoteller utenfor byene.

Tel Aviv blir sett på som byen som leder an i kulinariske trender. Byen er kjent for sitt natteliv og restauranter som serverer både kosher og ikke kosher mat. Siden byen har svært mange utdanningsinstitusjoner, og en generelt en ung urban og kjøpesterk befolkning hvor aldersgruppen 25 til 34 år utgjør hele 17 prosent, er det her det største markedet for importert sjømat finnes. I byer som Jerusalem, Haifa og Betlehem erbefolkningen noe eldre, og atskillig mer konservativ.

Et viktig marked som norske eksportører kanskje ikke har hatt spesifikt i tankene er det israelske forsvaret, politiet og fengselsvesenet. Disse utgjør en viktig del av Israels HoReCa-sektor. De kjøper stort sett inn matvarer på langsiktige kontrakter som legges ut på anbud. Utenlandske leverandører kan gi inn bud ved hjelp av lokale agenter.

 

Lav egenproduksjon

Landets egne fiskerier er relativt små. Kysten er liten og fiskefartøyene små. Men det finnes en voksende oppdrettsproduksjon som nå er på rundt 20.000 tonn i året. Men denne består i hovedsak av karpe, tilapia og litt regnbueørret (porsjonsstørrelse). Det som finnes av mer eksklusiv fisker noe produksjon av seabass i marine anlegg.

Fisk er, på grunn av avhengigheten av import, en relativt dyr matvare. Cirka 70 prosent av sjømatkonsumet dekkes inn gjennom import. Gjennomsnittlig sjømatkonsum er på 10 til 11 kilo, og det er forventet at dette vil øke til cirka 12 kilo i 2020. Det er økt fokus på oppdrett, men landet har begrensede ferskvannsressurser. Mye av eksisterende oppdrettsproduksjon foregår i lukkede landanlegg hvor vannet resirkuleres. Planen er å øke oppdrettsproduksjonen i ferskvann til 30.000 tonn i 2020. Det er også planer om å øke den marine oppdrettsproduksjonen fra rundt 4.000 – 4.500 tonn til 5.700 tonn om to år.

Selv om Israel lykkes i å øke oppdrettsproduksjonen, er det forventet at sjømatkonsumet i 2020 vil passere 103.000 tonn. Det betyr at importert kvantum vil fortsette å øke.

Små notbåter fi sker etter sardiner. Men fangstene er ikke større enn at det importeres rundt to tusen tonn fryst sild og sildefi let fra Norge. FOTO WIKIPEDIA COMMONS.

 

Flere mislykkede fiskeriprosjekter

Israel har kystlinje både mot Rødehavet og Middelhavet. Men ingen av disse havområdene er spesielt produktive. Fiskeflåten består i første rekke av små garnbåter, notbåter og noen få små trålere.

Landet har tidligere drevet aktivt fjernfiske, blant annet i Atlanterhavet utenfor Nord-Afrika. På 1950-tallet kjøpte et selskap fire fartøy for å drive fiske utenfor Marokko og rundt Kanariøyene. På slutten av 1950-tallet investerte et annet selskap i en tunabåt som fisket utenfor Ghana på Vest-Afrika. Og på 1960-tallet ble det først kjøpt en norsk tråler, som ble gitt navnet Azgied. Siden ble de investert i to trålere til, Azgied 2 og 3, som alle fisket utenfor SørvestAfrika.

Ingen av fjernfiskeprosjektene viste seg å bli lønnsomme. Det samme var tilfelle med et forsøk på slutten av 1960-tallet hvor det skulle fiskes pelagisk råstoff i Rødehavet til en hermetikkfabrikk i Israel. Det virker nå som om Israel har akseptert at det er gjennom oppdrett det finnes et visst potensiale for økt produksjon, men at import vil dominere landets sjømatkonsum.