Straffetoll i EU og USA, utestengelse fra Kina i flere år, rammet av handelssanksjoner i Russland og kontinuerlig kamp med aktivister og organisasjoner som vil stoppe produksjonen. Tross en historie full av slike utfordringer, er laksen mer populær enn noen gang.

Laksen har blitt en så viktig råvare at den også fungerer som et politisk pressmiddel. Det  var ikke uten grunn at Kina i sin vrede over at dissidenten Liu Xiaobo fikk Nobels Fredspris i 2010, valgte å stoppe importen av norsk laks. De fleste andre fiskeprodukter Norge som bli eksportert til Kina er enten i små kvantum, eller som med makrell og torsk, to råvarer som kinesisk industri i hovedsak bare foredler og reeksporterer. Laks er et luksusprodukt som ikke trengs for å opprettholde kinesiske arbeidsplasser.

I de første fem månedene av 2019 eksporterte Norge sjømat til en verdi av 1,98 milliarder kroner til Kina, opp fra 1,46 milliarder kroner i samme periode i fjor. Hovedårsaken til økningen er eksport av laks. Den økte i perioden fra 379 millioner kroner til 709 millioner kroner. Bare Danmark hadde en større økning. Det skyldes slakteskipet Norwegian Gannett, som har økt mengden laks som eksporteres via Danmark. Økningen i lakseeksporten til Kina skyldes at regimet i Kina har «tilgitt» Norge for fredsprisutdelingen.

Det bør legges til at Kina er vårt viktigste marked for fryst makrell. Eksporten av makrell har i perioden frem til og med mai i år økt i verdi fra 100,4 millioner kroner til 211 millioner kroner. Denne økningen skyldes ikke endringer i Kinas handelspolitikk overfor Norge, men økt etterspørsel.

 

Tar tid å vinne tilbake

I perioden norsk laks har vært utestengt fra det kinesiske markedet har laks fra andre land, og norsk laks smuglet inn i landet, gjort at kinesiske forbrukere har fått den laksen de har ønsket. Mange eksportører hadde nok forventet enda høyere vekst i eksporten til Kina som følge av at markedet ble åpnet opp. Mange kinesiske importører har allerede etablert forhold til leverandører av ikke-norsk laks.

Det vil ta tid å vinne tapte markedsandeler i det kinesiske markedet. Tidligere har norsk laks i mange år vært pålagt straffetoll i EU og USA. Og laksen er, på lik linje med mange andre produkter, stengt ute fra det russiske markedet, som mottiltak på at Norge er blant landene som har straffet Russland med handelssanksjoner etter invasjonen av Krim-halvøya.

 

Kampanjer og aksjoner

Laksens synlighet i verden har også gjort den til et yndet mål for ulike miljøgrupper. I Norge har Norges Miljøforbund, under ledelse av Kurt Oddekalv, vært utsatt for utallige kampanjer og aksjoner. I 2006 ville han ha myndighetene i Japan, USA  og Tyskland til å innføre importforbud for norsk laks.

Oddekalv sin begrunnelse var at amerikanske forskere hadde funnet skremmende verdier av flammehemmere (Polybro-minated Diphenyl Ethers) i blant annet laks kjøpt i Norge. «Dette er miljøgifter som kan lede til hukommelsestap og gi andre alvorlige nerveproblemer,» hevdet Oddekalv. Han fikk følge av den tidligere norske selfangeren Odd Lindberg, som i en kronikk publisert i en rekke europeiske aviser, stemplet norsk oppdrettslaks som giftig.

Kurt Oddekalv har ført en tilnærmet religiøs krig mot oppdrettsnæringen. Hans forsøk på å sverte næringen har prellet av hos europeiske forbrukere og myndigheter.

Oddekalv på russisk TV

Siden den 2006 har Oddekalv gjentatt samme argumenter i ulik innpakning gang etter gang. Senest i april i fjor var han på russisk TV og argumenterte mot norsk laks, som ifølge ham var giftig.

Dette hadde neppe noen innvirkning på norsk lakseeksport, siden handelsrestriksjoner i praksis har stengt norsk laks ute fra Russland, uten at Oddekalv har hatt noen som helst innflytelse på den avgjørelsen.

 

Oddekalv har også i en periode

samarbeidet med utenlandske aktivister som canadiske Don Staniford. Denne aktivisten har viet sitt liv til å drive propagandakrig mot lakseoppdrett. Han har havnet i retten flere ganger, og innsamlingsaksjoner har blitt organisert for å betale gjeld han har fått i denne forbindelse. Men lite tyder på at andre enn noen svært få lytter til han. Laksemarkedet har ristet av seg enhver reaksjon fra kampanjene til aktivister som Oddekalv og Staniford.

 

Pris og volum går samme vei

Siden 2006, da Oddekalv skulle få flere av de viktigste laksemarkedene til å innføre importforbud mot norsk laks, har det vært en kraftig vekst i både norsk og andre lands lakseproduksjon.

I 2006 eksporterte Norge 708.000 tonn laks til 26,46 kroner per kilo. I 2017 passerte eksporten en million tonn laks, og i fjor ble det eksportert 1.040.000 tonn laks sløyd vekt til 65,09 kroner per kilo. Korrigeres det for inflasjon så har lakseprisen siden 2006 økt fra 34.07 kroner til 65,09. Det vil si at lakseprisen har økt med 91 prosent samtidig som norsk produksjon i samme periode har økt med 47 prosent. Det er med andre ord svært vanskelig å se tegn til at Oddekalv, Staniford og andre aktivister har hatt noen som helst dempende effekt på etterspørselen etter laks.

Don Staniford er en kjent aktivist som kjemper med alle midler mot lakseoppdrett.

Mangel på laks

Lakseprisen viser at etterspørselen er større enn tilførselen av laks. Selv om hopp i lakseprisen i perioder stilner etterspørselen, har markedet akseptert en stadig høyere laksepris.

Norsk laksepris påvirkes av hvor mye laks som produseres i andre land. Rett i overkant av femti prosent av all atlantisk laks produseres i Norge. Chile forventer i år en produksjon i overkant av halvparten av cirka 1.320 tonn, som er estimert norsk produksjon. Samlet er det forventet en økning i den globale produksjonen av oppdrettslaks på 4,8 prosent. Det betyr at det vil bli produsert 2,56 millioner tonn rund vekt, hvorav 1,32 millioner tonn vil være norsk laks.