Et forskningstokt med FF «Kronprins Haakon» i Sørishavet skal gi bedre datagrunnlag for fremtidig forvaltning og kvotesetting av krillressursene i området.

Fullspekket med måleutstyr, er det polare forskningsskipet «Kronprins Haakon» verdens mest avanserte fartøy for kartlegging av klima og dyreliv over og under havoverflaten. I november i fjor kastet Norsk Polarinstitutt sitt nye flaggskip loss fra Dokken i Bergen og satte kursen sørover til sine første store oppdrag: et halvt års kartlegging av krillbestanden og forskning på klimaet i Sørishavet.

«Kronprins Haakon» er konstruert som en isbryter i klasse PC-3. Skipet ble sjøsatt i mars 2017, men ble, etter en rekke uoverensstemmelser og forsinkelser hos det italienske verftet Fincantieri, overført til de norske eierne i mars i fjor. Ferdigstillingen ble utført av Vard Langsten på Sunnmøre, og i november kunne skipet omsider døpes. Det høyteknologiske forskningsskipet hadde da nådd en prislapp på nær halvannen milliard kroner.

 

Ettertraktet arbeidsplass

Til tross utfordringer: Skipet har så langt svart til forventningene. I høst har det blitt testet i isen nord for Svalbard, med ståkarakter fra kaptein og mannskap om bord. Nå er skipet i Antarktis, der det skal være til det returnerer til Oslo på forsommeren. Før avreise, ble pressen invitert om bord til en omvisning i Bergen. Der var mannskapet i full gang med de siste forberedelsene til ekspedisjonen.

Arbeidsplassene på «Kronprins Haakon» henger svært høyt. Da de 30 maritime stillingene ble lyst ut, kom det inn hele 2.290 søknader på to uker. I tillegg skal 22 forskere fra en rekke fagfelt arbeide med å sanke inn og analysere data underveis. Skipet blir av eierne beskrevet som en unik forskningsmaskin. Om bord finnes det blant annet 14 laboratorier, seks kjøleog fryserom, og et auditorium med plass til 50 personer. Det er med andre ord duket for et maritimt forsknings-koldtbord med både rutinearbeid og nybrottsarbeid.

Tre av de som er i Sørishavet nå: Karl Robert Røttingen (kaptein), Bjørn Krafft (toktleder fra Havforskningsinstituttet) og Rune Øyerhamn (Norce).

 

Stille i isen

Rederisjef og prosjektleder Per Walter Nieuwejaar ved Havforskningsinstituttet legger ikke skjul på at det er en kraftpakke av et skip de har fått i hende. Med sine 100 meter, er det 23 meter lenger enn sin forgjenger «G. O. Sars», og over det doble målt i bruttotonn. Skipet er også bygget for å klare seg i lang tid til havs, uavhengig av land og forsyninger. Rekkevidden er 15.000 nautiske mil og 65 døgn utholdenhet. Fire dieselgeneratorer produserer til sammen 15 mW strøm, og gjør det mulig å bryte seg gjennom en meter is med 20 cm snø på toppen i fire knop. Dette er allerede testet ut i nord.

– Det ble ingen skader på båt eller utstyr. Og «Kronprins Haakon » oppfører seg veldig stille i isen. En av de viktigste observasjonene våre under testperioden, var fraværet av støy. Dette gjør det mulig å bryte is døgnet rundt uten å plage de som skal sove, sier Nieuwejaar.

Videre forteller han at «Kronprins Haakon» er utstyrt for avansert type marin forsking i åpent hav og is. Skipet er blant annet utstyrt med bunntrål og pelagisk trål, og har mulighet for å presse trålwirene inn mot senter for å tråle mens de bryter seg gjennom isen. Skipet har også utstyr for boring og kjerneprøvetaking i hav-bunnen og skyte 2Dog 3D-seismikk. De har også med en ROV, «Ægir», som kan operere ned til 6.000 meters dyp. Det finnes også dykkerfasiliteter og trykkammer om bord.

Skipet inngår i beredskapen i Antarktis mens de er på tokt. Skipet har kraftige brannslukkingskanoner og kapasitet til å taue fartøy på opp til 200.000 tonn, om det skulle oppstå en nødsituasjon. De har også helikopterdekk og hangar med plass til to helikoptre. Underveis på toktet i sør vil skipet samle inn meteorologisk data fra værstasjonen om bord, og det skal sendes opp værballonger. Værdataene blir fortløpende sendt til et meteorologisk institutt i Tyskland som fokuserer på polområdene.

 

Isbryter

Det er altså forskning på klima og økosystemet i Sørishavet skipet primært er bygd for. Harald Steen er leder for Norsk Polarinstitutt sitt senter for is, klima og økosystemer. Hansier måten skroget er konstruert på, gir utvidede fartsområder.

Her kan forskerne sitte og se ut over havet mens de observerer dyrelivet og arbeider med rapportene sine.

– Vi ser at isen i polhavet er i ferd med å forandre seg. Den er tynnere, driver fortere, smelter lettere, og blir lettere ødelagt. Det er et helt annet is-system enn vi hadde tidligere. Da vi var der i 2008, var det bortimot isfritt, sier Steen, som er glad for det nye verktøyet de har fått.

– Denne båten gir oss muligheten til å komme oss inn i isen og jobbe effektivt med å studere mange havdyp og hva som skjer med hele økosystemet.

 

Fokus på vern

Tema for det forrige stortoktet var hvordan man kan utnytte havet økonomisk på en bærekraftig måte. Tema for dette toktet er vern. Målet er å bidra til opprettelse av et marint verneområde i Antarktis. Det er det internasjonale konsensusorganet Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR) som styrer forvaltningen av havressursene i Antarktis, og som avgjør om det skal drives kvotefiske, eksperimentelt fiske, eller om enkelte områder skal totalfredes.

Sammen med fartøy fra syv andre land, skal de blant annet gjøre målinger og registreringer i samme område som på forrige storskalatokt. Frem til våren skal forskerne samle inn og rapportere data til CCAMLR. I tillegg skal det produseres en rekke vitenskapelige artikler som vil bli brukt når det skal designes en forvaltningsplan for fiskeri i fremtiden.

 

Krill

Sentralt i dette, står kunnskapen om krillens utbredelse. Krillen gir et vitalt grunnlag for at hele økosystemet kan overleve i det ugjestmilde området helt sør på kloden. Elefantsel, keiserpingviner og antarktispetrell, hval og andre dyr er alle avhengige av krillen lenger nede på næringskjeden.

– Det er et krillsentrisk system. Alt er der på grunn av krillen. Men det er ting som utfordrer dette. Ikke bare på overflaten, men også interessante ting på bunnen, på flere tusen meters dyp. Der er det et rikt dyreliv, og CCAMLR er også opptatt av å verne bunnen, forteller Steen.

Tyskerene går jevnlig med forskningsskipet «Polarstern» til en stasjon de har i Antarktis. Ruten de bruker er dermed godt kartlagt. Men utenom det, er dette forholdsvis ukjent farvann.

– Det er lite kjennskap til området ellers, så det er derfor Norge har stilt spørsmålstegnved verneforslaget som foreligger. Vi vil ha mer data.

På helipaden. Ser du isbjørnen?

Med radiosendere på topp-predatorene, kan forskerne følge og telle dyr underveis, jobbe med fisk, både tråle og sette vertikale liner, og kartlegge havbunnen med ROV-en. «Kronprins Haakon» kommer også til å holde et øye med algene i Antarktis, som er selve grunnsteinen for livet der.

– Det interessante er at det skjer algeoppblomstning når isen fryser. Det ser man fra satellitter. Siden vi er sent ute når vi kommer ned, skal vi benytte muligheten til å studere hva som skjer akkurat når det fryser til, og hvordan dette påvirker økosystemet.

 

Internasjonalt samarbeid

Bjørn Krafft hos Havforskningsinstituttet er leder for den første delen av toktet. Han så fram til å komme i gang med det storstilte forskningsprosjektet da skipet lå klar til avreise i Bergen.

– Det er mange nasjoner involvert i dette. Til sammen er det sju fartøy som skal dekke et stort havområde for å kartlegge utbredelsen av biomassen. Det er stor interesse for ressursene, og kommersielt føler alle trykket fiskerinasjonene som har nasjonale interesser for krillfiske, sier Krafft, som legger til at fiskerinasjonen Norge i så måte har et særlig ansvar.

– Antarktisk krill lever i kjempestore stimer, og er derfor attraktiv å fiske etter. Norge står i dag for over halvparten av den totale fangsten. Som fiskerinasjon forplikter vi å bidra til forsking og data.

ROV-en «Ægir 6000» gir skipet øyne og armer på havbunnen.Krillen er et krepslignende dyr som blir 6-7 cm lang, og kan leve opp til 6-7 år i vill tilstand. Det har mange ernæringsmessige egenskaper. Krill blir i stor grad brukt til mel til fiskefor. Men den brukes også til farmasøytiske midler, kosmetikk og agn.

– Antall patentsøknader på krillbaserte produkter går raskt oppover. Det er veldig stor kommersiell interesse for krill i dag, og det forskes hardt på nye produkter.

 

Føre-var

Krafft forteller at fangsten rundt Antarktis i dag er basert på «føre var-prinsippet», basert på fangsthistorikk i stedet for målinger fra forskingsbåtene. Kvotene er satt forholdsvis lave for at et overfiske ikke skal gå ut over andre organismer som er helt avhengig av krill som mat.

– Det kjøres mindre tokt hvert år fra Storbritannia og USA, men vi har bare data fra en enkelt storskaladekning fra tidligere. Den ble gjort i 2000, og viste rundt 60.000.000 tonn krill i bare et lite stykke av Sørishavet. Vi tror derfor det er et stort potensiale for å øke kvotene, sier Krafft. Han legger til at man må se om fiskeri har en effekt på bestanden av krill, men også på de dyrene som er avhengig av krill, og få en mer aktiv forvaltning.

– Får dere noen overraskelser når dere samler inn data?

– Ja, vi blir litt overrasket over mengden av krill vi finner. Det er enorme ressurser der nede. I den sektoren vi går nå, antar vi at 70 prosent av krillen står. Men det er mye som er ukjent, så vi må være forsiktige med kvotesetting, så det ikke går galt, sier Krafft.

– Hvor langt tilbake har dere historiske data?

– Vi har akustiske data 30 år tilbake. Man visste lite om mengdene før den tid. Teknologien og metodene har endret seg etter hvert.

 

Merket dyrene

Ekspedisjonen med «Kronprins Haakon» startet allerede før skipet la fra kai i Bergen i november. Da hadde en rekke forskere fått gratis skyss med Hurtigruten og den chilenske marinen til tre øyer i Antarktis, der de bodde i telt. Oppgaven deres var å utstyre sel og pingviner med satellittsendere.

– Når vi kommer nedover, vet vi hvor selen og pingvinen går for å finne maten sin, og vi drar direkte dit. Så setter vi ut instrumenter på bunnen som står og logger, for henting senere. Underveis håper vi også å få merket hval med sendere, sier Krafft.

 

Teknologi fra øverste hylle

Overingeniør Asgeir Steinsland i seksjon for elektronisk instrumentering hos Havforskningsinstituttet er en av de heldige som har fått plass om bord i «Kronprins Haakon». Fra det tekniske kontrollrommet inne i skipet, har han og kollegene full oversikt over det meste som befinner seg på utsiden. Ivrig viser han frem det nyeste og beste av instrumenter for måling av temperatur, saltholdighet, oksygen og fluorescens. Sonarer, ekkolodd, seismikk og andre «øyne» ser ned til havbunnen opp til 6000 meter under skipet. I tillegg registreres været, som sendes til Norsk Meteorologisk Institutt hvert 20. minutt. Dette går så inn i værvarslingsmodellene.

– Det er mange disipliner om bord. Ofte bygger man kanskje en båt som er for fiskeriformål eller for geologiske formål, men denne tar alt. Vi har blant annet utstyr for å ta geologiske prøver, to multistråleekkolodd for bunnkartlegging, to ekkolodd for lettseismikk og to fiskeriekkolodd for bestandkartlegging, sier Steinsland, som har 20 års erfaring fra havforsking. Spesielt fornøyd er han med utformingen av skroget.

– En ting vi ble veldig positivt overrasket over med denne båten, er at den beveger seg lite. Den er vesentlig roligere i sjøen enn for eksempel «G.O. Sars». Det betyr at vi kan sitte på stasjonene våre og gjøre arbeid i mye dårligere vær enn på andre fartøy, noe som gjør at vi får gjort mer, sier han.

 

Fryser neppe

Underveis vil mannskapet gå i seksukers turnus, med skifte i land i Sør-Amerika eller Sør-Afrika. Men selv om skiftene om bord er et par uker lenger enn standard skift, vil mannskap og forskere neppe lide noen nød. «Kronprins Haakon» er nemlig rikt utstyrt, også ut over de tekniske instrumentene. Shackleton, Amundsen og de gamle hvalfangerene, kunne nok bare drømme om komfortnivået til et moderne forskningsskip, da de seilte i Sørishavet for et drøyt århundre siden.

Komfortable lugarer, treningsrom, boblebad, sauna og en rikholdig bysse er bare noe man kan slå ihjel tiden med om bord. I tillegg er det bygd en tverrgående panoramasalong på ett av de øvre dekkene, ikke ulikt de man finner på hurtigruteskipene. Der kan forskerne sitte og speide ut over havet og observere dyreliv og skrive sine forskningsrapporter.

Om man skulle ha behov for enda bedre utsikt, kan man ta turen opp i «tønna» øverst på skipet. I motsetning til en gammeldags tønne der man stod ute og hutret i oljehyre, er denne konstruert som en minibro, med 360 graders utsikt og full kontroll over skipets styring. Det er med andre ord ingen grunn til å påføre seg frostskader underveis i toktet, med mindre man tar turen ut på isen.