Fiskere melder om god helse og høy trivsel. Likevel sliter mange av dem med muskel- og skjelettplager, som er relatert til et fysisk arbeidsmiljø.

Dette kommer fram i rapporten «Arbeidsmiljø og helse i fiskeflåten», som SINTEF Ocean har publisert. Den viser at fiskere har høyere risiko for å bli utsatt for skader enn andre yrkesgrupper, som følge av en rekke ugunstige arbeidsforhold.

Oppdatert kunnskap

Rapporten er et resultat av forskningsprosjektet om yrkesfiskernes arbeidsmiljø, helse og sykefravær, utarbeidet av SINTEF i samarbeid med Universitetssykehuset i Nord-Norge på oppdrag fra Norsk Forskningsråd. Formålet med prosjektet var å studere fiskernes arbeidsmiljø og helse, og forsker i SINTEF, Trine Thorvaldsen, forteller at de ønsket både å se på utfordringer og positive sider ved fiskeyrket. Sist det ble gjort en grundig studie på dette temaet var på 1980-tallet, og det var derfor behov for å oppdatere kunnskapen på området.

Det ble benyttet tre ulike metoder for å hente inn fakta om fiskernes arbeidsmiljø; registerdata fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) på nesten 26.000 fiskere på sjø og hav, sykefraværsdata og diagnose fra NAV og spørreundersøkelse blant 1.000 fiskere i Fiskermanntallet, hvorav 832 fiskere var aktive i undersøkelsesperioden. I tillegg ble 25 aktive fiskere dybdeintervjuet om arbeidsmiljø og helse.

Forebyggende tiltak

Norske fiskere står for en betydelig stor del av verdiskapningen som skjer langs kysten av Norge. Derfor er det av betydning både for den enkelte fi sker og samfunnet at fiskernes helseog arbeidsmiljø kartlegges. Thorvaldsen sier de håper at rederier og fiskere på mindre båter vil vurdere funnene fra prosjektet opp mot egen arbeidshverdag om bord på fiskebåtene.

-Fiskerne kjenner på kroppen hvilke utfordringer de har. Et viktig poeng er likevel å jobbe forebyggende. Prosjektet viser at skader og sykdom er sentrale årsaker til at fiskere forlater yrket, sier Thorvaldsen.

Hun legger til at selv om fiskere ikke opplever muskelplager i dag, kan forebyggende tiltak være viktig for å unngå plager på lengre sikt, og at de i rapporten har foreslått flere tiltak som de tror kan være til nytte for fiskeflåten. I tillegg til tiltak som reduserer sannsynlighet og konsekvens av ulykker, foreslås det at man bør jobbe for å redusere belastningen. Her kan teknologi bidra i større grad, særlig i kystflåten hvor muligheten til å rotere på arbeidsoppgavene er mindre enn på større fartøy.

Ulykkesbildet

Thorvaldsen understreker at noen av resultatene fra prosjektet var som forventet. Blant annet bekrefter prosjektet forskernes kunnskap om ulykkesbildet i fiskeflåten.

-Fiskere er utsatt for personskader, og prosjektet har vist at arbeidsrelaterte skader oppgis som viktigste årsak til fravær av fiskerne selv, og at mye av fraværet er langvarig. Vi hadde også en forventning om at fiskernes arbeidsmiljø innebærer belastende arbeid, fortsetter hun.

Prosjektet har vist at muskelog skjelettplager peker seg ut som den vanligste årsaken til sykefravær og bekymring. Men det har også vist at fiskere på trålere, og da særlig eldre fartøy, kan være utsatt for såkalte bioaerosoler, som kan påvirke helsen negativt. Dette er ørsmå partikler av væske eller faste stoffer som består av biologiske materiale, og som kan føre til luftveisplager og sykdom ved innånding. Thorvaldsen mener dette er et område som flere fiskere bør være bevisst på.

Positive funn

Selv om prosjektet og rapporten legger stor vekt på skader og belastninger i arbeidsrelaterte situasjoner om bord på fiskefartøyene, så ble det også gjort positive funn i prosjektet. Her ønsker Thorvaldsen å trekke frem den høye trivselen blant landets fiskere, der så godt som alle som svarte på spørreundersøkelsen, trives veldig godt i yrket. Fiskerne fremhever selv miljøet, kameratskap og selvstendigheten som de viktigste årsakene til at de trives. 