Ny forskning tyder på at jernmangel gjør at det er færre fisk i havet enn det ville vært om det var mer jern i vannet. Jernmangelen begrenser også antall arter i ulike havområder. En ny rapport, laget av forskerne Eric Gilbraith og Priscilla Le Mézo ved universitetet i Barcelona, peker på at jerninnholdet i store havområder er for lavt for mange fiskeslag

Jernmangel gir færre fisk

Ny forskning tyder på at jernmangel gjør at det er færre fisk i havet enn det ville vært om det var mer jern i vannet. Jernmangelen begrenser også antall arter i ulike havområder. En ny rapport, laget av forskerne Eric Gilbraith og Priscilla Le Mézo ved universitetet i Barcelona, peker på at jerninnholdet i store havområder er for lavt for mange fiskeslag. Resultatet er mindre fisk enn om det var mer jern i vannet.

Selv om fisk har et lavt behov for jern, kan de ikke eksistere uten. Alle arter med rødt blod trenger jern for å skape hemoglobin som har til oppgave å transportere oksygen. Jern er vanskelig å absorbere, samtidig som fisken bare kan skaffe seg jern gjennom maten den spiser.

Marokkanske fiskere satser på oppdrett

Fiskeriene er en av Marokkos største eksportinntekter. Nå svikter fi skeriene i Middelhavet og mange kan ikke lengre leve av fangstene. ILLUSTRASJONSFOTO: TERJE ENGØ.
Fiskeriene er en av Marokkos største eksportinntekter. Nå svikter fiskeriene i Middelhavet og mange kan ikke lengre leve av fangstene. ILLUSTRASJONSFOTO: TERJE ENGØ.

Marokkanske fiskere håper å kunne skifte over til oppdrett på grunn av sviktende fangster i Middelhavet. Langs kysten mot Algerie er det en rekke fiskehavner hvor det nesten ikke blir landet fisk lengre.

Håpet er at de skal kunne satse på oppdrett av muslinger. I en lagune er det planer om oppdrett av rødalger. Disse prosjektene er pilotprosjekter som skal gi arbeid til lokale fiskere og er del av en plan som ble lansert i 2009 under navnet «Blue Marokko».

I byen Ras Kebdana har antallet båter blitt tredoblet siden 1990. Nå er fisken borte. Båter som tidligere leveret dagsfangster verdt 300 til 400 kroner, leverer nå fangster verdt 30 til 40 kroner. Det er ikke nok til å dekke kostnadene til drivstoff.

Marokkanske myndigheter bekrefter at fangstene har falt med rundt 30 prosent langs Middelhavskysten. Fra 2013 ti 2017 falt fangstene her fra 14.700 tonn til 7400 tonn.

Fisk er en av Marokkos største eksportinntekter. I 2017 ble det eksportert fisk til en verdi av cirka 20 milliarder kroner. Foreløpig har ikke fiskeriene langs Atlanterhavskysten hatt same utvikling. Men det er bekymring siden det også I disse områdene er klimatiske endringer.

Kinesisk kjede vil bare ha BAP-sertifisert fisk

Kinesiske supermarkeder forplikter seg til bare å kjøpe BAPsertifi sert sjømat. ILLUSTRASJONSFOTO: TERJE ENGØ.

Supermarkedkjeden Sofly, som eies av Beijing Shouhang Guoli Trading Co., har forpliktet seg til å bare kjøpe sjømat fra bedrifter som er BAP-sertifiserte (Best Aquaculture Practices) i en intensjonsavtale inngått med Global Aquaculture Alliance.

Butikkjeden Sofly har et femtitalls supermarkeder i Bejing, Hebei, Indre Mongolia, Jiangxi og andre byer. Kjeden hadde i 2017 en omsetning på 1,4 milliarder RMB (1,8 milliarder kroner). Global Aquaculture Alliance opplyser at de også har inngått avtaler med Hisealink, Jiuye Supply Chain, SpeedFresh, Hema, Yonghui Supermarket og Yiguo Extremely Fresh Network om samarbeid om implementering av BAP sine standarder for innkjøp av sjømat.

Global Aquaculture Alliance har, ifølge deres egen nettside, bare lakseslakteriet Vicenco AS som medlem i Norge. I Skottland er det et førtitalls oppdrettsanlegg tilhørende Scottish Salmon Company, to lakseslakterier og ett røykeri, samt et par muslingsprodusenter i England, som er sertifisert av BAP. I Danmark er ingen virksomheter med i ordningen. For GAA, som til nå i første rekke har vært fokusert på Nord-Amerika, kan dette være et kupp, hvis de kinesiske kjedene bare vil kjøpe inn GAP-sertifisert fisk. Det vil tvinge norske oppdrettere og foredlere til å bli medlem.

Sporbare reker

Nei, rekene er ikke utstyrt med en chip som gjør det mulig å spore opprinnelse. FOTO: TERJE ENGØ.
Nei, rekene er ikke utstyrt med en chip som gjør det mulig å spore opprinnelse. FOTO: TERJE ENGØ.

Det er stygt å henge noen ut for dårligere språkkunnskaper. Men det er godt ment, og med all forståelse for at mange thailendere ikke er særlig sterke i engelsk, når vi viser denne reklamen fra en restaurant i Ao Nang i provinsen i Sør-Thailand.

Ved første øyekast ville nok dette, om skiltet var inne på en markedshall for fisk, satt tankene i sving om sporbarhet var tatt til nye høyder. Reker med hver sin chip slik at kundene kunne sjekke, om ikke stamtavlen, så når og hvor de ble fisket, og gjerne litt om kjølekjeden frem til markedet.

Restauranten tilbyr nok ikke reker hvor opprinnelse kan sjekkes med å lese av informasjon fra en liten chip med smarttelefon for å sjekke om du har fått hva du har bestilt. Her er det snakk om en liten omskrivning av ordet chips, – frityrstekte poteter.

Setter ut krabbe og Nemo-fisk

Pimalay Resort og Spa har et omfattende miljøog bærekraftsprogram hvor de blant annet rehabiliterer korallområder og setter ut klovnefisk. FOTO: TERJE ENGØ.

Turistindustrien i mange land er en belastning for livet i havet. Konsum av sjømat som millioner av turister står for øker fiskepresset. Noen steder tar stoffer i hudprodukter som beskytter mot sol livet av koraller, og noen steder har interessen for klovnefisker, best kjent som Nemo etter en kjent tegnefilm fra Disney, rett og slett desimert bestandene.

I den thailandske provinsen Krabi er det stadig flere hoteller og resorter som tar ansvar for miljøet. Pimalay Resort og Spa på øya Koh Lanta har i tre år finansiert og utsett av klovnefiskyngel. De er også involvert i et program for å rehabilitere ødelagte korallområder. Dette i tillegg til at de har etablert et system med resirkulering og sortering av avfall, samt fjerning av boss fra strendene på den store øya Koh Lanta.

ShellSea Resort, ikke langt fra Krabi by, lar gjestene rydde boss fra strender samtidig som de bruker resortens kajakker. I tillegg setter de, to ganger i året, ut 5000 blå svømmekrabbeyngel i bukten nedenfor resorten. I bukten vokser det tett med sjøgress som gir svømmekrabbene god beskyttelse mot predatorer. Etter ett til halvannet år er krabbene av kommersiell størrelse, og det er ikke usannsynlig at noen blir fisket og siden servert på ShellSea Resort.

Nesten ti millioner kroner i bot

Ghanesiske myndigheter har gitt et lokalt fiskeribåtrederi en bot på en million amerikanske dollar (9.150.000 kroner) for ulovlig, urapportert og uregulert (IUU) fiske. Boten er gitt til rederiet Gyinam Fisheries of Tema etter at ett av deres fartøy ble arrestert i sommer.

Tråleren Lu Rong Yuan Yu 956 ble oppbragt av Ghanas marine 16. juni på grunn av mistanke om IUU-fiske. Båten ble bordet og inspektørene fant over 800 blokker med fryst liten pelagisk fisk. Fisken var under minstemål og var fisket med trål som hadde for liten maskevidde. I tillegg til boten er fartøyet pålagt å betale cirka 1,25 millioner norske kroner i inndragning av fangsten.

Bjerregårdfisk anklages for å ha merket om flere titalls tonn med gammel chilensk laks. Dette er skjermdump av selskapets hjemmeside.
Bjerregårdfisk anklages for å ha merket om flere titalls tonn med gammel chilensk laks. Dette er skjermdump av selskapets hjemmeside.

Dansk bedrift jukset med gammel laks

Danske Bjerregårdfisk i Frederikshavn anklages av danske Fødevarestyrelsen for juks med chilensk laks. Fabrikken skal ha pakket om chilensk laks som har gått ut på dato og gitt den ett ekstra års holdbarhet. Fryst laks skal ha blitt tatt ut av original forpakning, dyppet i vann, for så å ha blitt pakket på nytt. Ifølge Fødevarestyrelsen omfatter jukset, som ble oppdaget i forbindelse med en kontroll, hele 37.000 kilo.

Fødevarestyrelsen aksjonerte etter å ha mottatt et anonymt tips. Det var så detaljert at fødevarestyrelsen mener det må være en person med god lokal kunnskap som tipset. Om det ikke sies med rene ord, er det grunn til å anta at de mener det er en ansatt som har reagert. Bedriften er gitt en bot på 45.000 danske kroner for villedning av forbrukere, endring av holdbarhetsdato og merking med uriktig produsentnummer.

Bjerregårdfisk hevder det var en feil, og ikke en bevisst handling. Fisken var tatt ut av emballasjen og lagt i kasser i fryserommet. Etterpå er fisken pakket i kartonger hvor fisken ved et uhell ble merket med feil dato. Fødevarekontrollen er ikke overbevist av virksomhetens forklaring, skriver nettsstedet fiskerforum.dk. For under kontroolen fant de etiketter fra ytterligere 14 tonn laks i avfallet. Dett var også laks som hadde fått forlenget holdbarheten med ett år.

Galicia høster hjerteskjell verdt 150 millioner

Galiciske hjerteskjell til salgs i spansk supermarked. FOTO: TERJE ENGØ.
Galiciske hjerteskjell til salgs i spansk supermarked. FOTO: TERJE ENGØ.

Men Norge har store hjerteskjellforekomster som i svært liten grad utnyttes kommersielt, er det i Galicia i Nordvest-Spania i perioden januar til oktober høstet 2250 tonn hjerteskjell til en markedsverdi på nesten 150 millioner kroner. Det tilsvarer en kilopris på cirka 65 kroner, som betyr en økning på 78 prosent i verdi og 34 prosent i kvantum sammenlignet med 2018.

Kystmagasinet er kjent med at minst ett spansk selskap har vært på besøk i Norge for å se om det er mulig å høste hjerteskjell. Men kompliserte regler med hensyn til eierskap i tidevannsonen og minsteprisen som Norges Råfisklag har satt på hjerteskjell, gjorde at de ikke var interesserte i å forsøke å høste denne ressursen. Norge har ifølge forskerne mulighet til å høste flere tusen tonn hjerteskjell årlig.