Regnskapene for 2018 for de store verftene med over en milliard kroner i omsetning, viser bare røde tall. Det ser derimot bedre ut for de mange mellomstore og små bedriftene. Kystmagasinet har satt sammen en oversikt over resultatene til 80 verft og mekaniske bedrifter.

Verst, og sikkert ikke ukjent for de fleste i skipsverftsindustrien, var de blodrøde resultatene til Vard Group. Driftsinntekter på 7,5 milliarder kroner ga i fjor et negativt driftsresultat på 1,9 milliarder kroner. Både Vard og Kleven Verft, som i fjor var blant de største verftene målt i omsetning, har blitt omstrukturert for å kunne overleve svært tøffe tider med tap på det meste de har forsøkt seg på.

Det er ikke alltid det er en fordel å bli stor. Kostnadene ved å vokse kan være høye. Men Westcon Yards har klart både å vokse fra en omsetning på 633 millioner kroner i 2017 til rett over en milliard i fjor, samtidig som driftsresultatet er forbedret fra et tap på 120 millioner kroner til et tap på 69,5 millioner kroner.

Blandet blant de halvstore

Blant verftene som har en omsetning mellom 100 millioner kroner, men under en milliard kroner, er det mer blandede tall. Myklebust Verft hadde et fall i omsetningen fra 1,5 milliarder kroner i 2017 til 805 millioner i fjor. Tross fallet i omsetning klarte de å forbedre resultatet fra et negativt driftsresultat på 74 millioner kroner til et resultat på 4,6 millioner. Verftet har også økt egenkapitalandelen fra 6,8 prosent til 21 prosent, og burde være godt rustet for fremtiden.

Larsnes gikk på et mindre tap i fjor. Men etter mange gode år burde ikke dette skape noe problem for det bunnsolide verftet. ILLUSTRASJONSFOTO: LARSNES MEK VERKSTED.
Larsnes gikk på et mindre tap i fjor. Men etter mange gode år burde ikke dette skape noe problem for det bunnsolide verftet. ILLUSTRASJONSFOTO: LARSNES MEK VERKSTED.

I fjor sommer tok det Hurtigruteneide selskapet KVE Holding AS over 100 prosent av aksjene i Klevenselskapene Kleven Verft AS, Kleven Maritime Contracting AS og Kleven Maritime Technology AS. Aksjonærene i Kleven-konsernet fikk beholde de andre selskapene i konsert, deriblant Myklebust Verft AS. Det kan se ut til å ha blitt en svært god løsning for dem, da Myklebust Verft AS allerede går i pluss.

Blant mange andre selskaper som svekket sine resultater i fjor peker Aas Mek. Verksted seg ut. Deres satsning på store brønnbåter ga dårlig uttelling. Tross en liten økning i driftsinntektene, fra 366 millioner kroner til 372 millioner kroner, falt driftsresultet dramatisk, fra 113,6 millioner kroner til bare 8,2 millioner kroner.

Mange av bedriftene med stabile resultater holder seg til reparasjon og vedlikehold. ILLUSTRASJONSFOTO: EDMUND MONGSTAD.
Mange av bedriftene med stabile resultater holder seg til reparasjon og vedlikehold. ILLUSTRASJONSFOTO: EDMUND MONGSTAD.

I regnskapet til Aas Mek Verksted går det frem at de hadde over hundre millioner i økte varekostnader i fjor. Spørsmålet er om det dramatiske fallet blir til et like stort hopp i riktig retning i år, i tilfelle det er snakk om varekostnader som blir betalt av kunder i løpet av 2019.

Fitjar Mek Verksted fi kk en stygg rødfarge på bunnlinjen i fjor. Det koster når fl ere skrog blir forsinket fra polsk skrogverft. ILLUSTRASJONSFOTO: EDMUND MONGSTAD.
Fitjar Mek Verksted fikk en stygg rødfarge på bunnlinjen i fjor. Det koster når flere skrog blir forsinket fra polsk skrogverft. ILLUSTRASJONSFOTO: EDMUND MONGSTAD.

Generelt gjorde mange verft i gruppen med over 100 millioner kroner i omsetning, det dårligere i fjor enn året før. Fitjar Mek Verksted, Larsnes Mek. Verksted, Stadyard, Vaagland Båtbyggeri, Harstad Mek Verksted, Oma Båtbyggeri, gikk alle fra driftsoverskudd til negativt driftsresultat. Blant de som forbedret sine resultater var Moen Marin, Frydenbø Industri, Båtbygg, UMOE Mandal, Vegsund Slip, Kimek, Slipen Mekaniske og Los Marine.

Oppdrettsboomen stilner av

De fleste verft og verksteder som har satset på oppdrettsnæringen kan se tilbake på et par-tre år med voldsom aktivitet. Det kan nå synes som om det dabber av og blir færre oppdretts båter å bygge fremover. Men dette kan snu seg om norske fiskeridepartementet endrer sin holdning til slakteskipet Norwegian Gannet. Skipet har i senere tid levert flere laster med skotsk laks til Hirtshals.

Myklebust Verft er ikke lenger en del av Kleven-konsernet og har ristet av seg tapene de blant annet hadde på Gitte Henning. I 2018 ble det positivt driftsresultat. FOTO: TERJE ENGØ

Spørsmålet er om det vil svekke norsk oppdrettsnæring sin konkurranseposisjon om skipet plutselig begynner fast å levere pre-rigor skotsk og færøysk laks til det europeiske markedet. Blir det funnet løsning på den fastlåste situasjonen rundt produksjonslaks, kan det bety både at det blir bygget flere store slakteskip og om mulig at brønnbåter bygges om til slakteskip. Det kan videre føre til en ny ordrebølge til verftsindustrien. Brønnselskapene vil neppe la Hav Line AS være alene om dette.

Skip av typen Norwegian Gannet er det bare de større verftene som har ekspertise og kapasitet til å gi seg i kast med. Båten ble bygget i Spania, og det er ikke garantert at andre slaktebåter vil bli bygget i Norge.

Blant bedriftene med omsetning mellom 20 og 100 millioner var det i fjor relativt gode resultater. Av 38 bedrifter hadde 16 dårligere driftsresultat, mens hele 21 forbedret sitt driftsresultat.

Sletta Verft fikk et dårligere år i fjor enn året før. Men verftet tjener fortsatt penger på nybygg. FOTO: SLETTA VERFT.
Sletta Verft fikk et dårligere år i fjor enn året før. Men verftet tjener fortsatt penger på nybygg. FOTO: SLETTA VERFT.

Ett selskap som peker seg ut er Risnes Mek Verksted. De surfet tydeligvis høyt på investeringsbølgen i oppdrettsnæringen. Omsetningen økte fra 14,9 millioner kroner til hele 43,5 millioner kroner. Driftsresultatet fulgte med og økte fra minus 700.000 kroner til et pluss på 4,6 millioner kroner. Men som tidligere nevnt, er det blitt stillere i markeder for nye oppdretts båter. Spesielt gjelder dette for større servicefartøy.

For de mindre verftene og verkstedene blir det interessant å se om nye kvoteregler vil medføre at en del fiskere satser på større båter. Selv om det ikke blir strukturering for båter under elleve meter, kan endringene bety at det bygges flere båter over elleve meter. Kystmagasinet kjenner til en reder som allerede har vedtatt å forlenge et nybygg, før det var ferdigstilt, fra 15 til 18,5 meter.

I størrelsen 26 til 35 meter bygges det for tiden en rekke nye fartøy. Men det kan virke som om norske verft er lite konkurransedyktige. Karstensens Skibsværft, Thyborøn Skibs og Motor, Vestværftet og også tyrkiske verft har kastet seg inn i konkurransen om disse kontraktene.

Flere verft og verksteder hadde røde tall i fjor enn i 2017. Mindre verksteder og slipper er de som har de beste resultatene. Nybygg innebærer tydeligvis stor risiko og mer svingninger i resultatene enn reparasjoner og vedlikehold. FOTO: TERJE ENGØ.
Flere verft og verksteder hadde røde tall i fjor enn i 2017. Mindre verksteder og slipper er de som har de beste resultatene. Nybygg innebærer tydeligvis stor risiko og mer svingninger i resultatene enn reparasjoner og vedlikehold. FOTO: TERJE ENGØ.

I oversikten har vi 14 bedrifter med under tjue millioner kroner i omsetning. I denne gruppen, som omfatter flere mindre mekaniske verksteder og båtbyggerier, er det relativt stabilt.

Det som kjennetegner disse bedriftene er med få unntak at de har en stabil arbeidsmengde, og de fleste har svært god egenkapitalandel. Faktisk har over halvparten av bedriftene en egenkapitalandel på over femti prosent. Fire av disse har fra 72 til 84 prosent.

Til sammenligning er det bare tre av 27 bedrifter med omsetning mellom 100 millioner og en milliard kroner som har egenkapitalandel på over 50 prosent. Og i gruppen fra 20 til 100 millioner kroner i omsetning er det bare åtte av 38 som har en andel på over femti prosent.

På toppen troner Hellesøy Verft i Hardanger. Til tross for lite aktivitet og et driftsunderskudd i fjor på tre millioner kroner, har verftet en egenkapitalandel på 84 prosent.