
Tror på seier i Fjordsøksmålet
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom er optimistiske etter to dager med behandling av det omstridte gruveavfallssøksmålet i Borgarting lagmannsrett.
Rettssaken som avgjør om Nordic Mining kan dumpe opptil 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden, avsluttes i dag.
Miljøorganisasjonene mener de har vunnet fram på flere avgjørende punkter siden de tapte i Oslo tingrett.
– Vi tror på seier. Rettssaken har vist tydelig at tillatelsen til dumping av gruveavfall er gitt på feil grunnlag, og dermed må tillatelsene til gruveselskapet anses som ugyldige, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.
Staten endret begrunnelse etter EFTA-dom
Søksmålet handler om utslippstillatelsen som ble gitt til Nordic Mining i 2016. Den gang var hovedbegrunnelsen at gruvedriften ville gi inntekter til eiere og ansatte, samt skatteinntekter til det offentlige. Miljøorganisasjonene har hele tiden hevdet at denne begrunnelsen strider mot EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften.
I mars i år kom EFTA-domstolen med en tolkningsuttalelse som støtter miljøorganisasjonenes syn: Inntekter og fortjeneste er ikke en god nok grunn til å forsvare forurensning av Førdefjorden.
Bare tre uker før lagmannsrettsbehandlingen tok staten konsekvensen av EFTA-dommen og kom med en ny begrunnelse i en kongelig resolusjon 23. mai. Advokat Asgeir Nygård hos Regjeringsadvokaten vedgikk i sitt innledningsforedrag at den opprinnelige begrunnelsen ikke var god nok, og at den nye beslutningen kom – som følge av EFTA-domstolens avgjørelse.
– Dette viser at vi har hatt rett hele tiden. Nordic Mining skulle aldri ha fått tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden, sier Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
Kritisk til statens nye argumentasjon
Natur og Ungdom-lederen er ikke imponert over statens forsøk på å redde saken med ny begrunnelse.
– Her i lagmannsretten har vi sett at staten forsøker å bygge opp en argumentasjon som skal stemme overens med EFTA-domstolens uttalelse. Det har ikke lyktes særlig godt, og vi tror ikke retten lar seg overbevise, sier Hoddevik Losnegård.
Flere av dem som har stått lengst i kampen mot gruvedumping i Førdefjorden, har fulgt rettsbehandlingen i lagmannsretten. Anne-Line Thingnes Førsund i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane er en av dem:
– Vi er fem som har kommet fra Sunnfjord for å følge rettssaken, og det er fordi Førdefjorden er uerstattelig. Den er full av liv, med et stort mangfold og flere rødlistearter. Det er den rikeste fjorden vi har på Vestlandet. Derfor er det en enorm sløsing først å kaste mineraler i sjøen og så ødelegge ressursene i fjorden. Slik kan vi ikke ha det i Norge, og jeg har god tro på at lagmannsretten kan gi oss medhold.
Flere seire for miljøorganisasjonene
Optimismen i miljøbevegelsen bygger på flere gjennombrudd siden nederlaget i Oslo tingrett:
- I dagene før lagmannsrettens behandling forsøkte regjeringsadvokaten å hindre at søksmålet ble prøvd i retten. Staten hevdet at miljøorganisasjonene ikke lenger hadde rettslig interesse, siden begrunnelsen var endret, og ba retten om å behandle dette spørsmålet før rettssaken. Den forberedende dommeren i lagmannsretten var ikke enig, og dette spørsmålet behandles som en del av rettssaken.
- Staten forsøkte også våren 2024 å hindre at Borgarting lagmannsrett la stridsspørsmålet om tolkningen av EUs vanndirektiv fram for EFTA-domstolen, ifølge statens prosesskriv av 3. april 2024. Lagmannsretten fulgte ikke statens anmodning.
- Den 5. mars 2025 kom tolkningsuttalelsen fra EFTA-domstolen som slo fast at økonomiske hensyn ikke kan begrunne forurensning av en fjord som Førdefjorden, ifølge vanndirektivet.
- Både EU-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan (ESA) støttet miljøorganisasjonenes syn under behandlingen i EFTA-domstolen.
– It can't be a case of money talks (...) Profitability is not an issue for overriding public interest, sa Lorna Armati, jurist i EU-kommisjonen, i sitt innlegg.
- Den 23. mai besluttet regjeringen en ny begrunnelse for utslippstillatelsen og ga dermed miljøorganisasjonene rett i at grunnlaget for tillatelsen bygget på en feil tolkning av vanndirektivet.