Norsk trålfisk er klimavinner

Norsk bunntråling har langt mindre klimaeffekt enn det Sand hevder. Hadde han fulgt med i faget hadde han visst dette, skriver Dingsør i en artikkel på Fiskebåt sin nettside.

Han viser til at Havforskningsinstituttet for kort tid siden undersøkte omfanget av norsk trålfiske, som viser at det er i svært begrensede områder det tråles med høy intensitet. Norsk trålfiske er heller ikke parallelt med resten av verden. Norske trålfelt domineres av stein, grus og sandbunn, som inneholder svært lite organisk karbon som kan frigis ved berøring av bunnen.

Bunn- og dybdeforholdene spiller en viktig rolle i forhold til eventuell frigivelse av karbon. Premissene til Sand blir derfor feil. Karbonlagring er undersøkt av NGU i Nordsjøen og Skagerak, men man vet mindre om dette i Barentshavet. I tillegg, er det allerede er forbudt ved lov å tråle i mer enn 40 prosent av norske havområder. Dessuten er Norge fremst på teknologiutvikling for å minimere berøring av havbunnen.

- Nature-artikkelen som Sand refererer til har møtt stor faglig motstand. Mange av konklusjonene er i stor grad tilbakevist. Blant annet er det vist at de faktiske utslippene er langt mindre enn det som ble estimert i studien og de varierer i ulike havområder. Senere publikasjoner har vist at effekten av bunntråling på karbonlagring i bunnsedimenter er mer kompleks og at organisk karbon er mindre sårbart for fysiske forstyrrelser enn det forskerne av Nature-artikkelen la til grunn. Det er likevel enighet om at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, skriver Dingsør.

For klimaet er det best at flest mulig spiser fisk i stedet for andre proteinkilder. Norsk trålfisk er klimavinner, hevder Gjert Dingsør. Et forbud mot bunntråling, slik Olav Sand anbefaler, vil få store negative konsekvenser for en bærekraftig verdiskapning langs kysten, og norsk tilstedeværelse i våre havområder. Uriktige påstander må ikke føre til at det tas avgjørelser på sviktende og mangelfullt faglig grunnlag, slår han videre fast.