Enige om kvotebytter:
Så mye torsk gir Norge til EU

Dette innebærer at Norge og EU er enige om kvotebytte og gjensidig adgang til å fiske i hverandres soner, skriver regjeringen i en pressemelding.

Fiskeriavtalene med EU har lange tradisjoner, men har endret noe karakter etter Brexit. Kvoter og forvaltning i Nordsjøen forhandles nå mellom tre parter, inkludert Storbritannia, mens Norge og EU fortsatt har bilaterale avtaler om kvotebytte og forvaltning i Skagerrak.

– Begge sider har arbeidet konstruktivt gjennom forhandlingene, og jeg mener resultatet er godt for begge parter. Å få på plass avtaler med andre parter rundt oss før neste kvoteår har høy prioritet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Gir og tar

Med kvotebytte på plass betyr det at norske fiskere kan fiske på kvotene Norge har byttet til seg ved Grønland, blant annet reker, blåkveite og uer, og i EU-sonen, som kolmule.

EU har på sin side byttet til seg en torskekvote i Barentshavet på 9 196 tonn.

-Med disse avtalene på plass har næringen bedre forutsigbarhet, noe som er viktig for fiskerne både i Norge og EU, sier Sivertsen Næss.

Norge og EU er også enige om forvaltningen av bestander i Skagerrak, i tillegg til fastsettelse av kvoter i tråd med den såkalte naboskapsavtalen med Sverige. 

Samarbeidet med EU på fiskeriområdet er basert på en rammeavtale fra 1980 og de såkalte fiskebrevene fra 1992. Gjennom disse avtalene har Norge påtatt seg en folkerettslig forpliktelse til å tilby EU 4,14 prosent av beregningsgrunnlaget for nordøst arktisk torsk (totalkvote fratrukket avsetning til forskningskvoter). Denne kvoten skal kompenseres med tilsvarende fiskemuligheter for norske fartøy i EU-farvann og kvoter EU har fått ved Grønland.