Maritim Forskning:

Fritidbåtplattformen: Et stort skritt mot sikrere farvann

Fritidsbåtplattformen – et digitalt verktøy som sammenstiller data om ulykker med fritidsfartøy i Norge.

Norge har fått sin første digitaliserte kunnskapsbase om fritidbåtsulykker til sjøs. Den vil kunne fortelle oss hvordan ulykker med fritidsbåter mest effektivt kan forebygges.

Publisert Sist oppdatert

Etter tre år med hardt arbeid har vi endelig fullført innovasjonsprosjektet Fritidsbåtplattformen – et banebrytende digitalt verktøy som sammenstiller data om ulykker med fritidsfartøy i Norge, og bidrar til bedre tverrsektorielt samarbeid mot fritidsbåtulykker. Dette er et viktig resultat som bør få oppmerksomhet. For i dag er det et stort kunnskapshull om fritidsbåtulykker, og behovet for å løse dette problemet er presserende.

Fritidsbåtulykker er et alvorlig problem som vi ikke vet nok om.

I perioden 2020-2023 omkom 103 personer ved bruk av fritidsfartøy i Norge. 

Det skjer også tusenvis av andre mer og mindre alvorlige fritidsbåtulykker hvert år som registreres på ulike vis hos ulike aktører. 

Sjøfartsdirektoratet kartlegger bare ulykkene med fritidsbåt som medfører dødsfall, gjennom bruk av manuelle metoder, som mediesøk og registrering av politihenvendelser i regneark. 

Ingen til nå har en fullstendig oversikt over av alle fritidsbåtulykker uten omkomne. 

Lisa S. Græslie (forsker, SINTEF Digital, prosjektleder Fritidsbåtplattformen)

Vi har derfor ikke nok kunnskap om ulykker med fritidsfartøy for å kunne forstå alle årsakene og konsekvensene av dem.

Uten god innsikt i hvorfor og hvordan ulykkene skjer, er det vanskelig for ulike aktører – fra myndigheter til redningstjenester – å iverksette tiltak som kan redusere risikoen og skadene på sjøen.

Mulighetene er derfor store for å samle og sammenstille mer informasjon, både under og etter hendelser med fritidsbåt, fra alle aktører som har befatning med ulykker med fritidsbåter. 

Nettopp et slikt grunnlag får vi nå. 

Hva er Fritidsbåtplattformen?

Fritidsbåtplattformen er et innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet som ble avsluttet i desember 2023.

Plattformen samler og sammenstiller data fra alle typer ulykker (alvorlige og mindre alvorlige), fra flere ulike kilder (både eksisterende og nye), og bearbeider disse slik at de kan brukes til beslutningsstøtte hos de ulike aktørene for bruk i sitt strategiske og operative arbeid. 

Bjørn Magnus Mathisen (Seniorforsker, SINTEF Digital)

En forbedret risikobasert styring fordrer et kunnskapsgrunnlag som det vi har muligheten til å få med en slik delingsplattform som Fritidsbåtplattformen. Den vil gi oss mer og bedre data som kan brukes til å forebygge ulykkene på en effektiv måte. 

Målet i prosjektet var å lage en prototyp på en digital plattform – vi kom enda lengre enn først planlagt og har nå en plattform som fungerer i drift. 

Økt datagrunnlag åpner for bruk av kunstig intelligens

Fra Sjøfartsdirektoratets totalt 708 antall registrerte dødsulykker fra år 2001 til i dag, ligger det nå 27 tusen registrerte hendelser med fritidsbåt inne i løsningen. Dette er mulig gjennom automatisk overføring av data, blant annet fra Redningsselskapet. Fritidsbåtplattformen øker datagrunnlaget dermed dramatisk.

Randi Linløkken (senioringeniør, Sjøfartsdirektoratet)

Den økte datamengden gir oss muligheten til å bruke kunstig intelligens (KI) til å analysere årsakene bak ulykkene. Vi har gjort forsøk som viser at mer avansert statistikk og bruk av KI-basert tolkning av ulykkenes tekstlige beskrivelser, kan brukes til å finne nye sammenhenger mellom ulykker. 

Dataene berikes videre ved at utviklede språkmodeller henter ut strukturerte data fra ustrukturerte datakilder. Plattformen lager blant annet automatisk uttrekk av relevant informasjon fra mediedekning av en ulykke som havner på nettet. Dette forenkler jobben til analytikerne, som dermed kan bruke mer tid på mer avanserte analyser og mindre tid på manuell datainnhenting. 

Gjennom å ha utviklet et solid fundament som ivaretar personvern kan det kobles sammen flere og flere datakilder på sikt, slik som for eksempel politidata, vær- og bølgedata og forsikringsdata. Sammenstillingen av omfattende og pålitelige data gir grunnlaget for mer nøyaktige analyser og informerte beslutninger. Fremtidsbeskrivende KI-analyser gjør at vi også kan finne årsaker til firtidsbåtulykker som hittil ikke er avdekket. 

Sjøfartsdirektoratet og samarbeidspartnere får dermed mer data, inkludert mer systematiserte data, som kan brukes ved ressursstyring, planlegging og forebyggende tiltak og til læring fra sjøulykker. 

Behov for videre utvikling

Selv om innovasjonsprosjektet har vært en suksess, er det nå den virkelige jobben begynner. Organisasjonene må integrere bruken av plattformen i sitt daglige virke. De må etterstrebe en koordinert innsamling av nødvendige data som er av god nok kvalitet. Videre utvikling av plattformen for å inkludere flere datakilder, funksjoner og risikomodeller, vil være avgjørende for arbeidet med å sikre kontinuerlig forbedring av maritim sikkerhet. 

Vi må utarbeide enda flere risikomodeller som gjør at vi kan kommunisere risiko, sammenligne risiko, og sammen finne ut hvilke tiltak som er nødvendig for å redusere den. Dette vil kreve fortsatt engasjement, innsats og samarbeid fra alle aktører som arbeider med sjøsikkerhet. 

Videre kan plattformen potensielt utvides til å dekke andre typer ulykker, som drukningsulykker uten bruk av båt. Slik kan den ytterligere styrke maritim sikkerhet i Norge.

Tverrsektorielt samarbeid er utfordrende, men gir store gevinster

Fritidsbåtplattformen representerer et vesentlig fremskritt innen maritim sikkerhet. Plattformen er et resultat av et svært godt samarbeid mellom ulike aktører som har interesse av å fremme en trygg og ansvarlig bruk av fritidsbåter. 

Gjennom prosjektet har vi vist verdien av synergieffekter som kan skapes ved samarbeid på tvers av sektorgrenser. Dette samarbeidet har gitt en større forståelse av helheten, og samtidig vist hvordan partnere komplementerer hverandre og hvordan vi på best måte kan spille hverandre gode. 

Utviklingen av plattformen har også gitt et ekstra forum for dialog og erfaringsdeling mellom ulike aktører i fritidsbåtsektoren, som myndigheter, organisasjoner, forskere og frivillige aktører. Prosjektet har skapt nye relasjoner og kunnskap som bidrar til å øke bevisstheten om og kompetansen på maritim sikkerhet.

Sentralt i utviklingen av systemet er en forskningsbasert tilnærming med høy grad av brukermedvirkning fra alle partnerne i prosjektet som er engasjert innen sjøsikkerhet. Dette har laget et solid fundament for et videre samarbeid og utvidelse av plattformen. Sjøfartsdirektoratet ser optimistisk på mulighetene for å dra nytte av og videreføre innsatsen som ble lagt ned i innovasjonsprosjektet. 

Målet er å oppfylle nullvisjonen

Selv om det har vært en nedadgående trend i antall dødsulykker de siste årene, er antallet forulykkede i forbindelse med fritidsbåter fortsatt høyt. Fritidsbåtplattformen gir oss muligheten til å dele data på tvers av sektorer og skape bedre samhandling og mer koordinert innsats. Ved å fylle kunnskapshullene kan vi mer effektivt forutsi og forebygge fremtidige ulykker. Målet er å nå nullvisjonen for alle som ferdes til havs.