Gå til innhold
Baluba har de siste årene seilt til Strømstad for å levere fangsten. De har de tjent godt på, sier skipper og reder Hans-Olav Helgesen.
Baluba har de siste årene seilt til Strømstad for å levere fangsten. De har de tjent godt på, sier skipper og reder Hans-Olav Helgesen.

Seks norske fiskefartøy har levert fangst til svenske mottak i år. Fire av disse er reke og krepsetrålere, mens to er pelagiske fartøy. Reker er både størst i kvantum og verdi. En av båtene som leverer reker er «Baluba». De har i flere år tjent godt på å levere i Strømstad.

«Baluba» er den nyeste reketråleren i Viken fylke. 15 meter lang og bygget 2011. Den har i årets første fire måneder fisket 16,5 tonn reker.

- Vi har de siste årene levert all fangst i Strømstad. Og det har vi tjent godt på, sier skipper og reder Hans-Olav Helgesen til Kystmagasinet. Han forteller at det for tiden er nesten det samme om rekene leveres i Strømstad eller Norge rent prismessig.

- Vi hadde gode priser under Covidpandemien. Da brukte mange svensker pengene på å spise god mat, som for eksempel reker. Nå er det igjen mulig å reise, så det blir nok brukt mindre penger på mat og mer på reiser, sier Hans-Olav som beskriver situasjonen på auksjonen i Gøteborg hvor det er størst omsetning av reker som «dødt prismessig». Men han vet at fiskeri og priser svinger. Så han er optimist og tror markedet vil bedre seg.

Bedre pris i Sverige

Når han nå fortsetter å gå til Strømstad skyldes det både at han er misfornøyd med de oppgjør han har fått for fangst levert til norsk mottak. I tillegg sliter mottaket i Strømstad, så da er det viktig å levere der for å forsøke å holde liv i mottaket.

Det er i første rekke reker norske fartøyer leverer i Sverige. Foto Terje Engø
Det er i første rekke reker norske fartøyer leverer i Sverige. Foto Terje Engø

- Det er noen som har spurt om hvorfor jeg går til Sverige. En ting er at det er bedre betalt og jeg derfor har tjent godt på å gå til Strømstad. En annen og viktig årsak er at jeg som reder er pålagt i tariffavtale å selge fangsten der jeg får best betalt. Det sikrer best mulig lott til mannskapet, forklarer Hans-Olav.

Ingen ting å tjene på bifangst

- Når jeg ikke har noen bifangst så skyldes det at vi ikke har noen oppsamlingsposer for fisk som passerer risten. Vi fisker ganske tett opp mot svenskegrensen. Bifangsten er her liten hyse, små rødspetter og litt flyndrefisk. Skal denne omsettes innebærer det at vi må leie kasser og sløye og sortere småfisk. Det er ingenting å tjene på denne fisken, så da er det bedre å ikke fange den, sier Hans-Olav som legger til at skulle det stå fast en fisk i risten så får den bli til middagsmat.

Fire norske trålere leverer i Strømstad

Det er bare fire norske reketrålere som har levert fangst i Sverige i år. I tillegg til «Baluba» er det Sjøkrepstråleren «Camo» som 3785 kilo sjøkreps samt litt reker og litt fisk. «Camo» har også levert tre mindre fangster på til sammen femti kilo kreps i Norge.

Tråleren «Linnea» har levert 13,2 tonn reker, i tillegg til litt bifangst av fisk. «Linnea» har også levert 326 kilo reker i Norge.

Baluba ved kai i Skagen. Det er der den får utført reparasjoner og vedlikehold. Foto Terje Engø
Baluba ved kai i Skagen. Det er der den får utført reparasjoner og vedlikehold. Foto Terje Engø

«Strømsund», en tråler som hører hjemme på Tjøme, på motsatt side av Oslofjorden, har levert 12,6 tonn reker. I likhet med «Baluba» har «Strømsund» i år levert all fangst i Sverige.

To notbåter med leveringer i Sverige

Det er også to notbåter som er registrert med fangst levert i Sverige. Det er «Spjæringen» og «Spjærlys», to båter som eies av Spjæringen AS i Kråkerøy. «Spjæringen» har levert 16,9 tonn brisling, mens «Spjærlys» har levert 32 tonn sild.

Selv om «Spjærlys» er en lysbåt, så har den i år kvote på 41 tonn makrell og 67 tonn sild.

Spjæringen er er en kystnotbåt godt lastet med kvoter og en av de som normalt fisker mest kystbrisling, er fast leverandør av brisling og sild til det svenske fiskeriselskapet Astrid Fiskeexport AB.

Mest lest