Gå til innhold
Kunzegutt var aldri utenfor 12 nautiske mil, selv om det på sluttseddel sto at det var der fangsten var tatt. skjermdump fra Fiskeridirektoratets rapport.
Kunzegutt var aldri utenfor 12 nautiske mil, selv om det på sluttseddel sto at det var der fangsten var tatt. skjermdump fra Fiskeridirektoratets rapport.

Fiskeridirektoratet gjennomførte i vår en kampanje de kalte «Torskeoffensiven 2022». Under offensiven fikk to inspektører i oppdrag å sjekke sluttsedlene til tre fartøy. Det var mistanke om at oppgitt fiskefelt og virkelig fiskefelt ikke samsvarte.

I mai kom inspektørene på besøk til Gamvik Seafood AS for å gjennomgå sluttsedler for perioden 3. til 12 mai. Det var i denne perioden skrevet sluttsedler på fartøy der fangstfelt påført var utenfor 12 nautiske mil. Men det var mistanke om at fartøyene hadde fisket innenfor 12 mil. Dette har betydning for om fisken blir godkjent etter Marine Stewardship Council (MSC) sin standard for bærekraftig fiske.

Fisk som er MSC-sertifisert er normalt lettere omsettelig da den har et større marked enn fisk som ikke er sertifisert. Det gjør også at det kan være mulig å få litt bedre betalt.

Bevegelsene til Adrian-Senior viser at det manglet en del på at fisken kan ha blitt tatt utenfor 12 nautiske mil. Skjermdump Fiskeridirektoratets rapport.
Bevegelsene til Adrian-Senior viser at det manglet en del på at fisken kan ha blitt tatt utenfor 12 nautiske mil. Skjermdump Fiskeridirektoratets rapport.

Ni sedler med feil

Etter gjennomgang av sluttsedler for perioden kom inspektørene over ni sluttsedler som viste at fangsten var fisket utenfor 12 nautiske mil. AIS-sporing av fartøyene viste derimot at de hadde fisket innenfor 12 nautiske mil.

De tre båtene «Kåvnes», «Kuntzegutt» og «Adrian-Senior» hadde til sammen levert 11 710 kilo fisk, hvorav 11 230 kilo torsk.

Ettersøker bedre kart fra Råfisklaget

Inspektørene varslet eier av Gamvik Fisk AS, Albert Eggertsson, om at det ville bli skrevet rapport om dette, noe han hadde full forståelse for. Han ønsket ikke å skrive en forklaring, men forklarte muntlig at han hadde forespurt Norges Råfisklag om de har gode oversiktskart for fangstfelt, men hadde ikke fått noen tilbakemelding.

Han viste inspektørene et kart på internett, et dårlig kart de hadde sett tidligere. Han viste også at det ikke var tilgjengelig gode kart på Fiskinfo.

Heller ikke Kåvnes tok fangsten der det ble oppgitt på sluttsedlene. Skjermdump fra Fiskeridirektoratets rapport.
Heller ikke Kåvnes tok fangsten der det ble oppgitt på sluttsedlene. Skjermdump fra Fiskeridirektoratets rapport.

I journalen viste han også at han hadde rettet dette opp for fisk som var solgt, noe som skapte mye merarbeid for ham. Selv om vi var kommet til mai måned ble ikke rapporten signert av mottaket på grunn av gjeldende Covid-reglement.

Brudd på Landingsforskriften

I dette tilfellet var sluttsedlene påført at fisken var fisket utenfor 12 nautiske mil, mens sporingen av fartøyene viste at de hadde fisket innenfor 12 nautiske mil. I Landingsforskriften heter det blant annet at «Videre skal første og siste fangstdato, sone, fangstfelt, redskap, fartøyrolle- og kvotetype oppgis. Opplysninger om fisk fanget i forskjellige soner, fangstår og på forskjellige kvotetyper skal oppgis hver for seg.

Om det har skjedd brudd på fiskerilovgivningen som vil resultere i reaksjoner overfor mottak og fartøyer er ikke kjent.

De involverte fartøyene, er mindre fartøy og sjarker. «Kåvnes» har en lengde på 8,36 meter, «Adrian-Senior» 9,85 og «Kuntzegutt» 12,96 meter. For mindre fartøyer er det kanskje et dilemma når fisk står nært land, men da ikke får MSC-sertifisering. Skal det fiskes MSC-sertifisert fisk krever det mer drivstoff og flere timer ekstra seilas. Det siste bidrar neppe til bærekraft og mindre klimautslipp. Kanskje fiskes det på samme fiskestamme. Men Landingsforskriften gir ikke rom for slike vurderinger.

 

Mest lest